Litt bryggerihistorie

Endelig er Johan Fredrik Danelius plassert i bryggerihistorien. På hjemmesidene til eiendomsselskapet Revira (http://www.revivareal.no/eiendom_5.html) fant jeg endelig forklaringen på hvilket bryggeri tippoldefar Johan Fredrik Danelius eide. I folketellingen i 1865 var han oppført som bryggerieier. I artikkelen nedenfor står at Danelius ”etter hvert” ble eier av bryggeriet etter at Forseth døde i 1877.
Jeg tar foreløpig sjansen på at han før dette, altså under folketellingen i 1865, var en av kompanjongene. Ellers lar jeg Reviras artikkel tale for seg selv. Den inneholder både bryggeri- og industrihistorie:

”Denne eiendommen (Fredensborgveien 24-26 ) har en lang bryggerihistorie, og bryggeriet som har preget stedet har hatt mange navn. Det ble grunnlagt i 1847 som Stenersen & Comp., men allerede fra 1849 var navnet Forseths Bryggeri, som ble drevet av tidligere garver, salmaker Ole Nilsen Forseth & Comp. Forseth var kompanjong til Cand. Theol. (!) Edvard Stenersen fra etableringen i 1847, men løste ham ut etter to års drift.
Flere av de store bryggerieierne, som Schou og Ytteborg, hadde bakgrunn som garvere. Forseth & Co. var det nest største bryggeriet i Christiania i 1850- og -60-årene, nest etter Schous. Forseth døde i 1877. Stenersen etablerte i 1855 det store Christiania Bryggeri i Maridalsveien 3, der brødrene Ringnes arbeidet før de etablerte sitt eget bryggeri.I årene 1877-96 var navnet Fortuna Bryggeri, og bryggeriets eier ble etter hvert Johan Fredrik Danelius. Da Fortuna ble fusjonert med naboen Centralbryggeriet (tidligere Eger & Comp.) i 1896 ble navnet Aktieselskabet de forenede bryggerier Fortuna & Central.
I 1923 ble dette bryggeriet oppkjøpt av Aktiebryggeriet, som igjen ble solgt til Frydenlunds, Ringnes og Schous bryggerier i 1931. Dette innebar at bryggerivirksomheten i Fredensborgveien 24-26 opphørte i 1931, og grosserer, pølsemaker og hermetikkfabrikant Axel Jensen, farfar til forfatteren ved samme navn, overtok eiendommen.
Som industrieiendommer flest har også denne vært underlagt en rekke byggeprosesser. Det er uvisst hvem som foresto oppførelsen av de første bygningene her, men entreprenørfamilien Lenschow var innblandet i de store nybyggings- og utvidelsesprosjektene her i 1860- og 1870-årene. Anført av byggmester Asmus Lenschow, med flere arkitekter blant sønnene, var familien blant de driftigste entreprenørene i Kristiania. De oppførte blant annet Schous og Frydenlunds bryggerier, samt en rekke luksuriøse villaer bak Slottet. Deres industribygninger er preget av samtidens engelsk- og tyskinfluerte teglarkitektur, uten andre ornamentale virkemidler enn selve teglsteinen, og forsterket av raust dimensjonerte støpejernskonstruksjoner.
Blant andre kjente arkitekter som har utført arbeider her er Due & Steckmest, som utførte ølhall og en stor lagerbygning i 1873, Rudolf Haeselich (stallbygning, 1888), Ekman & Smith (portal og tilbygg, 1897) og Einar Nilsen og Lorentz Ree (ombygging til pølsefabrikk, 1924). Det har dessuten vært både bensinstasjon og bilverksted på eiendommen i Axel Jensens tid. Axel Jensens fabrikker ble bare omtalt som «Pølsefabrikken». Siden har det vært kontorlokaler, lager, bevertning, skole og andre virksomheter her."

Ølsorter i Fredensborgveien

Det er mulig å danne seg et visst bilde av hvilke ølsorter som ble produsert i Fredensborgveien 24-26 ved å studere gamle øletiketter. O. N. Forseth & Comp. Produserte for eksempel pale ale, og foruten nevnte ølsort produserte etterfølgeren Fortuna bokkøl, lagerøl, bayerøl og dobbeltøl. Dobbeltøl ble fastsatt som godkjent dansk ølsort i 1687, og beskrives som «meget kraftigt, tyk nærmest porteragtigt hvidtøl». Med Fortuna & Central kom også pilsnerøl i produksjon."