Litt bryggerihistorie

Endelig er Johan Fredrik Danelius plassert i bryggerihistorien. På hjemmesidene til eiendomsselskapet Revira (http://www.revivareal.no/eiendom_5.html) fant jeg endelig forklaringen på hvilket bryggeri tippoldefar Johan Fredrik Danelius eide. I folketellingen i 1865 var han oppført som bryggerieier. I artikkelen nedenfor står at Danelius ”etter hvert” ble eier av bryggeriet etter at Forseth døde i 1877.
Jeg tar foreløpig sjansen på at han før dette, altså under folketellingen i 1865, var en av kompanjongene. Ellers lar jeg Reviras artikkel tale for seg selv. Den inneholder både bryggeri- og industrihistorie:

”Denne eiendommen (Fredensborgveien 24-26 ) har en lang bryggerihistorie, og bryggeriet som har preget stedet har hatt mange navn. Det ble grunnlagt i 1847 som Stenersen & Comp., men allerede fra 1849 var navnet Forseths Bryggeri, som ble drevet av tidligere garver, salmaker Ole Nilsen Forseth & Comp. Forseth var kompanjong til Cand. Theol. (!) Edvard Stenersen fra etableringen i 1847, men løste ham ut etter to års drift.
Flere av de store bryggerieierne, som Schou og Ytteborg, hadde bakgrunn som garvere. Forseth & Co. var det nest største bryggeriet i Christiania i 1850- og -60-årene, nest etter Schous. Forseth døde i 1877. Stenersen etablerte i 1855 det store Christiania Bryggeri i Maridalsveien 3, der brødrene Ringnes arbeidet før de etablerte sitt eget bryggeri.I årene 1877-96 var navnet Fortuna Bryggeri, og bryggeriets eier ble etter hvert Johan Fredrik Danelius. Da Fortuna ble fusjonert med naboen Centralbryggeriet (tidligere Eger & Comp.) i 1896 ble navnet Aktieselskabet de forenede bryggerier Fortuna & Central.
I 1923 ble dette bryggeriet oppkjøpt av Aktiebryggeriet, som igjen ble solgt til Frydenlunds, Ringnes og Schous bryggerier i 1931. Dette innebar at bryggerivirksomheten i Fredensborgveien 24-26 opphørte i 1931, og grosserer, pølsemaker og hermetikkfabrikant Axel Jensen, farfar til forfatteren ved samme navn, overtok eiendommen.
Som industrieiendommer flest har også denne vært underlagt en rekke byggeprosesser. Det er uvisst hvem som foresto oppførelsen av de første bygningene her, men entreprenørfamilien Lenschow var innblandet i de store nybyggings- og utvidelsesprosjektene her i 1860- og 1870-årene. Anført av byggmester Asmus Lenschow, med flere arkitekter blant sønnene, var familien blant de driftigste entreprenørene i Kristiania. De oppførte blant annet Schous og Frydenlunds bryggerier, samt en rekke luksuriøse villaer bak Slottet. Deres industribygninger er preget av samtidens engelsk- og tyskinfluerte teglarkitektur, uten andre ornamentale virkemidler enn selve teglsteinen, og forsterket av raust dimensjonerte støpejernskonstruksjoner.
Blant andre kjente arkitekter som har utført arbeider her er Due & Steckmest, som utførte ølhall og en stor lagerbygning i 1873, Rudolf Haeselich (stallbygning, 1888), Ekman & Smith (portal og tilbygg, 1897) og Einar Nilsen og Lorentz Ree (ombygging til pølsefabrikk, 1924). Det har dessuten vært både bensinstasjon og bilverksted på eiendommen i Axel Jensens tid. Axel Jensens fabrikker ble bare omtalt som «Pølsefabrikken». Siden har det vært kontorlokaler, lager, bevertning, skole og andre virksomheter her."

Ølsorter i Fredensborgveien

Det er mulig å danne seg et visst bilde av hvilke ølsorter som ble produsert i Fredensborgveien 24-26 ved å studere gamle øletiketter. O. N. Forseth & Comp. Produserte for eksempel pale ale, og foruten nevnte ølsort produserte etterfølgeren Fortuna bokkøl, lagerøl, bayerøl og dobbeltøl. Dobbeltøl ble fastsatt som godkjent dansk ølsort i 1687, og beskrives som «meget kraftigt, tyk nærmest porteragtigt hvidtøl». Med Fortuna & Central kom også pilsnerøl i produksjon."

Bjørnsonsk bonderomantikk

Nils Olsen Forseth er ikke i slekta, men han var min tip-tippoldemors svigerfar i hennes andre ekteskap. Han må ha vært en personlighet, vel verd noen linjer i min blogg.

Denne Nils (som i utgangspunktet het Nils Olsen Ås) kom i følge en beretning av Edvard Garli en gang på tinget i Aurdal, og der traff han på bondedatteren Ragnhild fra Stokkebryn i Valdres. Det må ha vært kjærlighet ved første øyekast, i alle fall var dette et ganske skjebnefyllt møte. Siden dette var for drøye to hundre år siden, var det ikke bare å ´komme her og komme her´, om en skulle ha seg kone. Nils hadde dårlige odds da han dro for å treffe sin vordende svigermor som satt i enkestand på gården Stokkebryn.

I www.steig.no, som er hjemmesiden til Nils Chr. Steig, er beretningen til Garli gjengitt. Den kunne vært grunnlaget for en roman. Jeg limer den ganske uforandret inn her (har bare lagt inn et par linjeskift):

"Enken Ragnhild på Stokkebryn var svært von og harm, fordi hennes datter Ragnhild slo opp att med sin forlovede, Helge Olsen Onstad. Han var odelsgutt til gården Onstad i Aurdal, som på den tid var hel og udelt, og Helge og Ragnhild var tremenninger. Enken på Stokkebryn hadde bestemt hvem datteren skulle gifte seg med. Men datteren var sta. Handelskaren Nils Olsen Ås fra Vardal, som hun traff på tinget i Aurdal, kom til Stokkebryn, han hilste og ble anvist sete. Moren så på ham, gikk bort til ham og spurte: Har du noko du då?
Nils svarte: Har je fire skjelling, så er det bra, har je dom itte, så får je se tel å tjene dom.
Det er fortalt at moren fikk to karer til å jage Nils. Men det klarte de ikke, han var sprek. Og så gikk det nå som det gikk da moren ble gift, det ble bryllup på Stokkebryn. Men det var ikke plass åt de nygifte der på gården. Ole Stokkebryn, Ragnhilds bror, eigde også Breisethaugen, der stod det en liten raustestogo, men det fantes ikke noe slags inventar der. I desse stogun fikk de nygifte bo, og der nøt de sine hvetebrødsdager. Det er blitt fortalt at de la stenger oppå vaggelåsene i stogun, og reide seg seng oppå den hjellen.
På Breisethaugen kom deres førstefødte til verden, en gutt som fikk navnet Ole. I voksen alder giftet han seg og kjøpte Frøysli i Torpa. I 1837 var det tvangsauksjon over gården Seielstad i Øystre Gausdal, og da kjøpte Ole den gården. Hans etterkommere i rett nedstigende linje sitter på Seielstad den dag i dag. Det er nå en fint oppbygd gård, og den har 350 mål dyrket jord. Føderådsmann på Seielstad i dag, 1980, Ole Hansen Seielstad, f.1906, er mitt søskenbarn i 4. ledd. Han har besøkt meg tre ganger i 1976 og 1978.
Nils Olsen Ås drog straks ut på handel igjen. Han leide husrom på Gårder i Torpa og henta kone og barn dit. Seinere flyttet de til en liten plass, Kinnlien, i Forsethbaklien i Vestre Gausdal. Mens de var der, kom eieren av Nedre Forseth i Vestre Gausdal i så store økonomiske vanskeligheter, at han måtte selge sin gård til Joh. Oppsal fra Ø. Gausdal for en viss sum og føderåd. Nils Olsen Ås gjorde da en avtale med odelsgutten på Forseth, og tok att gården i hans navn på odel. Det var i 1807.

Siden tok Nils Ås og hans familie etternavnet Forseth. Nils Forseth, som han nå kaltes, var i stadig virksomhet med hestehandel, i Gudbrandsdalen, Biri, Vardal, Torpa, Land og andre steder, og så reiste han regelmessig til Kristianiamarken og solgte, byttet og kjøpte. Han ble en øvet handelskar, sleip og pågående, og han tjente penger. Gårdsdriften overlot han til Ragnhild, som styrte med arbeidsfolket, innestell, fjøsstell, seterdriften, og så den stadig voksende barneflokken.

De fikk 10 barn:
1. Ole Seielstad, .
2. Marie, som hadde et løsbarn, en gutt, som var flink og kom seg godt opp. Marie døde ung,
3. Ole d.y. var garver i Kristiania, og han ble millionær,
4. Hans var landhandler på Veisten i Land,
5. Nils Bjørke på Sørfron - ble en rik mann,
6. Anne Forseth,
7. Kristine Ulshus i N. Land,
8. Ragnhild, som døde i konfirmasjonsalderen,
9. Berte Forseth,
10. Randine Li i Fåberg - den yngste.

Ragnhild Olsdatter Forseth, født på Stokkebryn 1773, døde i barnseng på Forseth i Vestre Gausdal den 5. februar 1816, 43 år gammel. Hennes Mann, Nils Olsen Forseth, født på Ås i Vardal 1771, død på Brudal i Østre Gausdal i 1849, 78 år gammel, var da ikke hjemme. Straks Ragnhild ble bånklen, sendte hun bud til mannen, som var i Kristiania, og han kom hjem så fort han kunne, men da var hun død. Barnet levde opp, og det fikk navnet Randine etter sin mor. "

Dette er første gang i forbindelse med slektsgranskinga at jeg støter på en beretning hvor den romantiske kjærligheten vinner i forhold til mer pragmatiske krav fra slekta. Bjørnson, Trygve Gulbrandsen eller Jacob B. Bull kunne laget skikkelige romaner ut av dette. Her har vi alle ingrediensene for store opplagstall: den umedgjørlige mora som måtte gi seg til slutt, datteren som fikk en lausunge som kom seg fram, og sønnen som angivelig ble millionær i Kristiania.

Opplysningene om Forsethfamilien ble nedskrevet av skipskaptein Hans Kraabøl i hans "Optegnelser om SLÆGTER OG GAARDER I GAUSDAL 1820-1824" og ender med følgende lakoniske setning: ”1816 blev Niels Forset Enkemand, men noget senere eller 1819 begyndte Niels at blive bekjendt med Ingeborg Olsdtr., Datter til Føderaadsfolkene Peder og Ingeborg, og Opvarter til dem. Og Mandagen den 19 Februari 1821 blev Petter Nielsen Forset fød formedels Niels ikke vil skifte. kan han ikke blive gift - - "

Maren Oline Woxen – eller slektshistoriens største tragedie

Maren Oline Woxen var født i 1797 på den største gården i Aker. Foreldrene var Johannes Jokumsen Woxen og Gunhild Rasmusdatter Wold. Maren hadde seks søsken og var nest yngst.

Hun giftet seg da hun var 23 år gammel med den innvandrede svenske garveren Carl Gustav Danelius som var 40 år gammel. Han hadde kommet til landet den tiden forholdet til Sverige var ganske spent, men han hadde tydeligvis arbeidet som garver hos Hans Woksens enke før han giftet seg. Det er uvisst om garveriet lå ved Voksen gård eller nede i Vaterland. Seinere, da barna ble døpt – og begravet, finner vi at han bor med familien i Vaterland som garvermester. Det er sannsynlig at garveriet lå ved Akerselva.

I ekteskapet med Danelius fikk Maren Oline tre barn, Severine Andrine som var født i 1821, Johan Fredrik som kom til verden i 1822 og Carl Gustav som ble født tre år deretter. Av disse tre barna var det bare Johan Fredrik som levde så lenge at han selv fikk barn, slik at han i dag kan bokføres som min tippoldefar. Det første store slaget for Maren Oline kom da familieforsørgeren Carl Danelius døde 1. februar 1824. (Oslo Domkirke min. bok. s. 135).

Maren levde som enke i nesten fire år, og hun giftet seg igjen tredje juledag 1827, også denne gangen med en garvermester (Oslo Domkirke min. bok. s. 994). Det var Ole Nielsen Forseth. De hadde fått kongelig bevilling bare en uke før. Forlovere var Læderfabrikant Niels Ytterborg – opphavet til Garver Ytterborgs vei (?) og garvermester Lars Woxen, Marens bror. Ytterborg var gift med Maren Olines søster Ingeborg Marie. 

Maren og Ole fikk sitt første felles barn i 1828, Lovise Emilie. Året etter kom Georgine Randine, men hun levde ikke mange dagene. Derfor fikk deres neste barn som kom i 1832 det samme navnet. Barn nummer fire var Julie Olava i 1833, så kom Carl Nicolai 1836 og til slutt Martinius Oliver i juni 1838.

Det var ikke uvanlig at barn døde kort tid etter fødselen, og det første barnet hun mistet var altså Georgine Randine i 1830. I 1836 døde også Carl Nicolaus kort tid etter fødselen av `brystsvaghet`. På omtrent samme tid døde to av hennes barn fra første ekteskap. Helt på tampen av 1836 døde Carl Gustav 11 år gammel av `kjertelsyge´ (Oslo Domkirke min. bok. s. 185), og i mai 1837 døde Severine Andrine i sitt sekstende år (Oslo Domkirke min. bok. s. 227). Fem barn i løpet av ett år! Hennes siste barn Martinius Oliver ble oppkalt etter moren som døde atten dager etter att han ble født, 18. juli 1838. (Oslo Domkirke min. bok. s. 319).

En mann som også opplevde mange dødsfall i familien

Maren Olines første mann døde selv så tidlig at han ikke fikk oppleve alle tragediene. Til gjengjeld var det ikke sjelden ektemann nummer to måtte hente fram den mørke begravelsesdressen. Da han var enslig enkemann, i 1840, døde Julie Olava bare to år gammel. Dette var hans nest yngste barn. Etter det hadde han bare tre gjenlevende barn av opprinnelig seks: Louise, Georgine Randine og Martinius Oliver.

Snaue tre år etter at Maren Oline døde, giftet Ole Forseth seg i 1841 med Jomfru Lovise Augusta Hjøring. De var da henholdsvis 42 og 43 år gamle, så vi kan vel si at bruden var en relativt gammel jomfru. Forlovere var Ytterborg (som i forrige bryllup) og O. Eriksen. Ole og Lovisa fikk så vidt jeg kan se bare ett barn sammen, en datter Julie Marie Forseth den 11.2.1842, og jeg finner henne i FT 1865, da er hun gift med sakfører Martin Engelhardt Hoff.

Vi er ikke ferdig med sorg og elendighet i Ole Forseths liv ennå. I 1848 døde Martinius Oliver, det siste barnet han hadde sammen med Maren Oline.

I FT 1865 var garvermester Ole Nielsen Forseth 67 år gammel og bodde i Store Vognmannsgade. Det oppgis at han var fra Land. Da bodde han sammen med kona Lovise som var 68 år gammel. Av barn i husholdningen var bare datteren Dina, 33 år. Hun syntes vel det var litt tungvindt å hete Georgina Randina. Ellers hadde han tjenestepike og gårdsdreng. Ole var vel etter hvert ganske garvet, og han døde 81 år gammel.

Jeg skal legge ut en artikkel om Ole Nielsen Forseths far. Han var litt av en personlighet. (men først må jeg skrive den)