Andreas Pedersen, Peder, Peder, Peder og Peder

En etterlysning på DISNorge om foreldrene til tipp-tippoldefar Andreas Pedersen ga en nesten øyeblikkelig respons, og de rette sidene i bygdeboka for Åmot i Herdmark ble skannet inn og sendt meg som e-post. Den hjelpsomme denne gang var Else Granum. Igjen har ei bygdebok vært til nytte. De baserer seg ofte på gamle skiftedokumenter som jeg ikke finner på nettet, og dermed får jeg en annen innfallsport enn bare å lese kirkebøker.

Andreas Pedersen var altså min tipp-tippoldefar og han hadde gjort noen jump vestover fra Østhagen i Åmot. Der hadde han kommet til verden i 1771 og ble konfirmert i Åmot 15 år etterpå. I voksen alder dro han som yngste barn i familien vestover. Først slo han seg ned i Finstad i Elverum, hvor han giftet seg med enka Guri Olsdatter som var datter av bonden på Finstad. Under folketellinga i 1801 befant han seg som familiefar, husbonde og Skieløber med kona Guri og ett barn, Anne. De hadde fire tjenestefolk, så det må ha vært en middels stor gård. Det var ingen med kår på gården, så folketellinga hadde ingen opplysninger som kunne gi holdepunkter for hvem som var foreldre eller slektninger til Guri. Det får være neste utfordring.

I 1804 kjøpte han Grønstad i Stange og flyttet dit, og familien vokste. Med Guri fikk han tre døtre og to sønner. Andreas ble enkemann i mai 1817. Han var kjapp med å finne seg ny kone, og allerede fire måneder etterpå giftet han seg med ei annen ung enke, Anne Mikkelsdatter som kunne skjenke ham en sønn ni måneder etter bryllupet. Andreas ble boende på Grønstad og døde der som føderådsmann 63 år gammel i 1833. En av de tidligere eierne hadde forsøkt å ta Grønstad tilbake på odel, men søksmålet førte ikke fram. Grønstadnavnet dukker opp igjen i slekta et par slektsledd seinere, da Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad som den første brukte det som slektsnavn.

Tilbake til utgangspunktet: I østerdalskommunen Åmot, på gården Østhaugen (som det ble skrevet i FT 1801) bodde da Andreas Olsen og familien hans. Som føderådskone finner jeg Anne Kirstine Andreasdatter som altså er moren til Andreas.

Peder I, II og III

Far til Andreas var Peder Pedersen som følgelig var gift med Anne Kirstine. I 1751 hadde han tatt over gården etter faren som døde året før. Jeg tildeler likegodt Peder et romertall III med en gang, for også far og farfar hadde samme navn. Alt jeg veit om Peder II er at han døde i 1750, og at han hadde overtatt gården i 1720, da moren hans, Else Taraldsen døde. Hun hadde sittet i uskiftet bo siden Peder I døde i 1713. I bygdeboka (s.463) står at det var velstand på Østhagen. De hadde tre hester, 23 kyr og en okse, fem kviger og mye småfe. Peder I hadde hatt godt om kontanter også og hadde drevet omfattende utlånsvirksomhet.. Peder I hadde kjøpt den søndre delen av gården da den ble skilt ut i 1700. I bygdeboka står at Peder, før han kjøpte, hadde vært bruker på gården, og hans ætt før ham. Den siste Peder i denne omgang er Peder Olsen som var far til Peder I. Han hadde vært lagrettmann flere ganger mellom 1671 og 1682.

Hvorfor vet vi så lite om Peter Andreassen?

Ut fra navnet å dømme kunne min farfars far, Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad, ikke vært en alminnelig bondesønn. Han hadde tydeligvis Grønstad som slektsnavn, til tross for at han verken var født eller levde på gården. Han hadde et mellomnavn Hesselberg, som jeg ikke har funnet noen rot til. Han var sendt til universitetet, og han ble gift med datteren til en bryggerieier i Kristiania. Ergo måtte faren være en av kaksene på Toten.

Faren, Peter Andreassen, hadde tittel av prokurator, så han måtte ha studert jus, antakelig på begynnelsen av 1820-tallet. Det er ikke utenkelig at denne Peter kan vise seg å være en av de interessante personene i slektshistorien, men hittil har det vært lite å finne om ham.

Peter eide antakelig Tømmerhoel, en storgård på Toten da han fikk sønnen Nikolai. Da var han 41 år gammel og gift med Martha Spaberg. Det er ikke usannsynlig at han hadde yngre barn enn Nicolai, men de har jeg ikke funnet. Jeg har derimot funnet kona hans, tippoldemor Martha Spaberg på www.holte.nu. Hun var født 4.1.1812 og døde 18.6.1858

Peter Andreassen Grønstad var jurist og prokurator, født 10.3.1805 og døde 7.2.1849 (jeg har ikke funnet begravelsen i kirkeboka for Stange). Da han døde, var sønnen Nicolai bare tre år gammel. Tømmerhoel var en ganske stor gård. I 1865 hadde gården 16 hester, 37 storfe og 5 griser. Det var riktignok lenge etter at andre eiere hadde overtatt.

Martha Spaberg kommer også fra en stor gård på den andre siden av Mjøsa, like ved Vang kirke i umiddelbar nærhet av Hamar.

Fredrik Dyhren, 2848 Skreia opplyser 15.01.08 at Peter Andreassen Grønstad f. 10/3 1805 var sønn av Andreas Pedersen som i følge Stange bygdebok s. 579 var eier av Grønstad i Stange i 1816. Han går ut fra at Peter vokste opp på garden, og av den grunn senere tok navnet Grønstad.

Ragna og Nikolai Grønstad, mine oldeforeldre

Det er nokså mye tilgjengelige opplysninger om Nikolai Grønstad. Han hørte med blant samfunnsstøttene på Lillehammer de siste årene han levde.

Nicolai Laurits Hesselberg Grønstad var sønn av prokurator Peter Andreassen Grønstad fra Toten og Martha Spaberg fra Stange. Han kom til verden 16.2.1846 på Østre Toten (Tømmerhoel) og ble døpt 14.4.1846. Faddere var Fuldm. Alfstad og Vaktmester Narum + 3 personer til. (Fåberg Lillehammer Kjøpstad kirkebok 1879-1900). Det gjenstår å finne ut hvorfor hans far tok navnet Grønstad når han residerte på Tømmerhoel, som jeg har forstått var en stor gård. Faren døde da Nikolai var tre år gammel.

Nikolai giftet seg 5. juni 1878 med Emilie Ragna Danelius som var født 25. september 1853. Hun var datter av Johan Fredrik Danelius som var bryggerieier i Kristiania.

De fikk disse barna: Thora, født 25. mai 1879, Egil, født 21. november 1880 og Martha Gudrun, født 18. september 1885.

Nikolai Grønstad ble Medic. Cand. 1872, Compagnikirurg 1880 og Kaptein i Sanitetet 1890.(www.holte.nu) 1872–80 var han på Hamar. 1880–81 var han i Stockholm tilknyttet den norske garden (da Egil ble født) og var reservelege på hudavdelingen på Rikshospitalet 1881–84. På forsiden av Tidsskrift for den Norske Legeforening for ikke lenge siden, er han med på et historisk fotografi av en gruppe leger på Rikshospitalet, ”. . . alle hørte med blant den tids høvdinger innen norsk medisin.”
Fra 1884 var han på Lillehammer og var blant annet med i kommunestyrelsen og var suppleant til Stortinget.

Grønstadparken
Han plantet mer eller mindre egenhendig trær og busker i det som i dag er Grønstadparken på Lillehammer. Det står et bronserelieff av ham på ei steinstøtte i parken. En av hovedgatene er oppkalt etter ham, og han fikk Vasaordenen – antakelig for innsats med å få anlagt jernbanen. Da Oscar II en gang kom til Lillehammer var han med i mottakelseskommiteen.

Han var også venn av Anders Sandvig og hjalp til med å få gjennomslag i bystyret for å få anlagt de Sandvigske Samlinger på Maihaugen.

Han ble dog ingen gammel mann, han døde av ”indre blodforgiftning” 20.6.1899.

Om Ragna Grønstad er det lite å berette. Hun flyttet til Kristiania da hun ble enke og bodde sammen med den 15 år gamle datteren Martha i Rosenkrantz gate 1. Hun sto forøvrig i folkeregisteret også på Lillehammer. Ragna var jo ingen gammel dame, så det kan jo hende at hun giftet seg igjen, men det har jeg ennå ikke funnet ut av. Datteren Thora ble lærerinne, men var bare vikar.