Litt bryggerihistorie

Endelig er Johan Fredrik Danelius plassert i bryggerihistorien. På hjemmesidene til eiendomsselskapet Revira (http://www.revivareal.no/eiendom_5.html) fant jeg endelig forklaringen på hvilket bryggeri tippoldefar Johan Fredrik Danelius eide. I folketellingen i 1865 var han oppført som bryggerieier. I artikkelen nedenfor står at Danelius ”etter hvert” ble eier av bryggeriet etter at Forseth døde i 1877.
Jeg tar foreløpig sjansen på at han før dette, altså under folketellingen i 1865, var en av kompanjongene. Ellers lar jeg Reviras artikkel tale for seg selv. Den inneholder både bryggeri- og industrihistorie:

”Denne eiendommen (Fredensborgveien 24-26 ) har en lang bryggerihistorie, og bryggeriet som har preget stedet har hatt mange navn. Det ble grunnlagt i 1847 som Stenersen & Comp., men allerede fra 1849 var navnet Forseths Bryggeri, som ble drevet av tidligere garver, salmaker Ole Nilsen Forseth & Comp. Forseth var kompanjong til Cand. Theol. (!) Edvard Stenersen fra etableringen i 1847, men løste ham ut etter to års drift.
Flere av de store bryggerieierne, som Schou og Ytteborg, hadde bakgrunn som garvere. Forseth & Co. var det nest største bryggeriet i Christiania i 1850- og -60-årene, nest etter Schous. Forseth døde i 1877. Stenersen etablerte i 1855 det store Christiania Bryggeri i Maridalsveien 3, der brødrene Ringnes arbeidet før de etablerte sitt eget bryggeri.I årene 1877-96 var navnet Fortuna Bryggeri, og bryggeriets eier ble etter hvert Johan Fredrik Danelius. Da Fortuna ble fusjonert med naboen Centralbryggeriet (tidligere Eger & Comp.) i 1896 ble navnet Aktieselskabet de forenede bryggerier Fortuna & Central.
I 1923 ble dette bryggeriet oppkjøpt av Aktiebryggeriet, som igjen ble solgt til Frydenlunds, Ringnes og Schous bryggerier i 1931. Dette innebar at bryggerivirksomheten i Fredensborgveien 24-26 opphørte i 1931, og grosserer, pølsemaker og hermetikkfabrikant Axel Jensen, farfar til forfatteren ved samme navn, overtok eiendommen.
Som industrieiendommer flest har også denne vært underlagt en rekke byggeprosesser. Det er uvisst hvem som foresto oppførelsen av de første bygningene her, men entreprenørfamilien Lenschow var innblandet i de store nybyggings- og utvidelsesprosjektene her i 1860- og 1870-årene. Anført av byggmester Asmus Lenschow, med flere arkitekter blant sønnene, var familien blant de driftigste entreprenørene i Kristiania. De oppførte blant annet Schous og Frydenlunds bryggerier, samt en rekke luksuriøse villaer bak Slottet. Deres industribygninger er preget av samtidens engelsk- og tyskinfluerte teglarkitektur, uten andre ornamentale virkemidler enn selve teglsteinen, og forsterket av raust dimensjonerte støpejernskonstruksjoner.
Blant andre kjente arkitekter som har utført arbeider her er Due & Steckmest, som utførte ølhall og en stor lagerbygning i 1873, Rudolf Haeselich (stallbygning, 1888), Ekman & Smith (portal og tilbygg, 1897) og Einar Nilsen og Lorentz Ree (ombygging til pølsefabrikk, 1924). Det har dessuten vært både bensinstasjon og bilverksted på eiendommen i Axel Jensens tid. Axel Jensens fabrikker ble bare omtalt som «Pølsefabrikken». Siden har det vært kontorlokaler, lager, bevertning, skole og andre virksomheter her."

Ølsorter i Fredensborgveien

Det er mulig å danne seg et visst bilde av hvilke ølsorter som ble produsert i Fredensborgveien 24-26 ved å studere gamle øletiketter. O. N. Forseth & Comp. Produserte for eksempel pale ale, og foruten nevnte ølsort produserte etterfølgeren Fortuna bokkøl, lagerøl, bayerøl og dobbeltøl. Dobbeltøl ble fastsatt som godkjent dansk ølsort i 1687, og beskrives som «meget kraftigt, tyk nærmest porteragtigt hvidtøl». Med Fortuna & Central kom også pilsnerøl i produksjon."

Peter Brandt på Hellviktangen

Det er ganske utrolig at jeg ikke har oppdaget før i dag at min 4. tippoldefar var den første som gjorde Hellviktangen til sin sommeresidens. Det følgende er sakset fra Nesoddens historie, bind 2: http://www.hellviktangen.com/HistorieHellviktangen/framehistorie.htm.

"I 1865 forteller den daværende eieren - Jørgen Hansen Helvigtangen - oss at det har vært gårdsbruk her i den tiden han og faren har holdt til her, men ikke lenger tilbake. Han forteller videre: - For mange år siden, omkring 1800, hadde Helviktangen vært et snobbete sted. Da eide den velstående Christiania-grossereren Petter Brandt gården Skoklefald. Han bodde der oppe, selv om han drev en stor grossistforretning i Christiania. Han tok ut en god del tømmer, og kjøpte opp fra andre skogeiere. I tillegg fungerte han som bankier, men mest i Frogn. Her i bygda var det Røer-slekten som var de store pengeutlånerne.
Helviktangen hørte til Skoklefald. Det var bare skog her nede da Brandt overtok i 1779. Han må ha sett hvor vakkert dette stedet ligger, for han bygget et fasjonabelt sommersted her. Her holdt han selskaper for sosieteten fra Christiania. Han skal også ha hatt en egen båtfører med en større seilbåt som kunne bringe både ham og gjestene til og fra byen. På denne tiden var to båtførere - begge husmenn uten jord - knyttet til Skoklefald.

Tidlig på 1800-tallet kan det ikke ha vært særlig praktisk å bo på Nesodden og ha stor virksomhet i Christiania, på tross av egen båtskyss. Dessuten var nok Brandt mindre interessert i selve gådsdriften. I 1806 solgte han gården, men beholdt Helviktangen. Det er mulig at det gikk dårlig med forretningene i de turbulente årene som fulgte. I alle fall solgte Brandt dette stedet også i 1810.
Kjøperen var en formuende mann, så Helviktangen forble et sted for overklassen i mange år etter dette. Generalauditør Berger eide stedet fra 1813. Deretter kom professor Lundh, før stedet ble et ordinært gårdsbruk i 1827. Det var forpakteren, Hans Olsen Helvigtangen, som kjøpte. Det er hans sønn, Jørgen, som eier gården i 1865.

A. Hennum hadde vært konsul i Spania, men slo seg ned ved Bundefjorden. Han hadde kjøpt Helviktangen og oppført den herskapelige bebyggelsen der. I 1905 kjøpte han sin egen dampbåt. Den skulle gå mellom Helvik og Kristiania og fikk navnet D/S Helvig. Han fikk senere også aksjemajoriteten i Bundefjorden - Helvig Dampskibsselskab som ble startet i 1908.

Bakersvennene kjøpte Helviktangen i 1924 av konsul Hennum. De skulle bruke det som feriehjem. (Fra Nesoddens historie, bind 2). "