Flere grusomheter fra 1600-tallet

Vi snakker av og til om de harde tredveåra. Jeg har vondt for å tro at vi har hatt hardere kirkelig undertrykkelse enn i første halvdel av 1600-tallet. Jeg fant for kort tid siden at to av mine forfedre fra Dalsland i Sverige hadde blitt dømt til døden for umoral. Den ene hadde allerede fått de barna som var forutsetningen for at slekten skulle videreføres, og den andre ble benådet av hovretten slik at han også kunne forplante seg og forøvrig bli en aktet mann i bygda. Når jeg så har fått nok av elendighet i Sverige, ”blar” i bygdeboka for Andebu på nettet, g der dukker det opp en Knut Steinssøn på Møyland i Andebu. Han er riktignok ikke i slekt (tror jeg!) men han bodde på samme gård som en av mine forfedre, Lars Kristenssøn. Moren til Lars var enke. Jeg lar bygdeboka fortsette:

”Hun har muligens hatt som medbruker den Knut Steinssøn, fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid.

Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen.

I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn."

De dansk/norske sharialovene var ikke bedre enn hva vi finner av lovverk i dag i andre land vi ikke synes det er naturlig å sammenlikne oss med.

Änglar - finns dom?

Jan Sigbjørn Larsen har laget en veldig systematisk oversikt over anene til min farfars morfar Andreas Olsen fra Hotvedt. Den har jeg nettopp fått på skrivebordet, og der er det mye nytt. I utgangspunktet hadde jeg med god hjelp fra lokale slektsforskere fått en viss oversikt over anene i Andebu, men nå ser jeg at det er grener lenger sørover i Vestfold, særlig i Stokke og Sandar. I alle fall en av grenene går tilbake til 1440.

Jeg ser etter hvert hvor viktig det er å ha oversikt over kildene. Det tror jeg sparer en for mye arbeid når det stadig kommer nye skudd på slektstreet.

Det morsomme og hyggelige er at Jan Sigbjørn er barndomsvenn av en av mine fettere på morssida!

Jeg gleder meg til å legge ut nyhetene på nettet når jeg bare får gått gjennom materialet.

Sommerstatus III

Andebu - en sommeridyll?

En snartur gjennom Andebu en rekordvarm sommersøndag gir kanskje et litt falskt inntrykk av doven velstand. Åkrene sto gule. Landskapet var slik en bonderomantiker bare kan drømme om. Jeg fant noen av gårdene en del av anene hadde bodd på, men så nesten ikke et menneske i bygda. Folk måtte ha gjømt seg i skyggen eller i de kjøligste rommene innendørs.

Bildet viser Bøen hvor tipp-tippoldemor Olea Andersdatter kom fra - sett fra riksveien.

Torrskog - et lukket samfunn?

Jeg fant Laila Noakssons navn på nettet, jeg har glemt hvor, men jeg så hun forsket på Torrskogslekt. Jeg sendte en e-post og lurte på om hun hadde noen koplinger til de navnene jeg hadde derfra. Dermed kom en slektstavle på over hundre navn. Eldstemann er Gullik Jonsson født 1540 på Bøn i Torrskog. Jeg er imponert og takknemlig.

Når jeg nå omsider har lagt de fleste av dem inn i min database, ser jeg at nesten alle har levd sitt liv i Torrskog. Jeg har ennå ikke oversikt over hvilke gårder de bodde på, men det er påfallende at i løpet av 3-400 år, så er nesten alle slektningene fra samme bygd, og de lever der hele livet. Det var først på slutten av 1800-tallet emigrasjonen derfra til Norge og USA startet. Dette er altså førstegangsinntrykket.

Når jeg leser gjennom ddenne bloggsiden et halvt år etter, må jeg tilføye at her har jeg nevnt Bøen i Andebu og Bøn i Torrskog. Tilfeldigheter er det mange av i slektsgransking.

Slekt i Andebu II

Ingebret Evensen (tipp-tipp), Olea Andersdatter og datteren Karen Olea
(korrigert 7.7.08)

Ingebret var i tjeneste hos Anders Olsen på Skjelbred, faren til Olea, forteller folketellinga som foregikk tidlig i 1801. Litt seinere på året ble de gift som seg hør og bør, og de fikk 7 barn, og 6 av dem vokste opp: Edel f. 1801, Anne, f. 1803, Elen Marie f. 1813, Karen Olea f. 1817, Inger Kristine f. 1819, Andreas f. 1821. (Edel og Karen Olea/Olie kommer jeg tilbake til nedenfor)

Ingebret og Olea ble gift 7. oktober 1801, Forlovere var Mattis Pedersen og Guttorm Hansen. Disse to drev hvert sitt bruk på Skjelbred. Forloveren Guttorm giftet seg hele fire ganger, fikk 12 barn, hvorav 8 vokste opp. FT 1801 angir at de to hjemmeværende barna var ”i sin faders tjeneste” Den yngste var 5 år gammel.

Ingebret Evensen kjøpte en åttendepart av Herre-Skjelbred i 1801 det året han giftet seg. Det var tidligere en adelsgård. Bruket hadde bare en tallkode i bygdeboka, så det er mulig det har et annet daglignavn i dag. Han kjøpte ytterligere en åttendepart i 1838. Det er antakelig flere Skjelbredgårder i dag. Her får man ta en ekskursjon.

Olea kom fra Bøen hvor hun var født i 1766. Hun var datter av Anders Olsen som drev bruk 1.b.b. på Skjelbred 1794-1801. Han døde 1807, 65 år gammel. Anders giftet seg med enka Anne Olsdatter. Med Jacob hadde hun fire barn. Anne døde 83 år gammel i 1822.

Karen Ingebretsdatter Skildbred (tippoldemor) og Ole Andersen Hotvedt

Karen var altså datter av Ingebret. Storeøsteren Edel var gift med Ole Andersen Hotvedt. De hadde bodd på Hotvedt ganske lenge. Edel fikk en del av Skjelbred etter at Ingebret døde i 1840. Da flyttet familien dit, men de solgte sin part av Skjelbred og familien flyttet til Vivestad i Ramnes i 1849.

Jeg lette og lette etter tippoldemor Karen Olie. Jeg har "bladd" i kirkebøker og studert folketellingen i 1865 uten å finne henne. Det eneste som var helt sikkert, var at Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred fikk sønnen Andreas Olsen 23.3.1835, døpt 20.4. samme år i Andebu. (kirkeboka for Andebu)

Barnefaren (som det het den gangen) var Ole Andersen Hotvedt. Ole var gift – men med søsteren til Karen Olie! Karen var 14 år yngre enn Oles kone Edel. Hun var bare 17 år da hun hoppet i høyet med bonden.

Jeg fant ut at Andreas Olsen ble konfirmert i nabosoknet Ramnæs 14 ½ år gammel. (Kirkeboka for Ramnes) Da måtte han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg tenkte meg først at mora, Karen Ingebretsdatter Skildbred flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, men jeg fant ikke navnet hennes blant de utflyttede i noen av kirkebøkene.

Så, etter å ha fått lånt bygdeboka for Andebu fant jeg ut at Ole Andersen flyttet fra Skjelbred til Ramnes i 1849, og at en voksen datter og gutten Andreas fulgte med på lasset. Han hadde altså vokst opp på Hotvedt og Skjelbred hos faren og tanten, mens mora ble gardkjerring på en annen gård! Hun giftet seg nemlig med Nils Jacobsen i 1845 og de fikk sju barn. Dette er jo stoff for en roman, men mysteriet hvor Karen Olie ble av er i alle fall løst.

Slekt i Andebu I

Bygdeboka for Andebu, bind III handler om gårdene i Høyjord og Kodal. Den er ikke lett å finne fram i, men ved å lese de 700 sidene fra perm til perm kom jeg et par skritt videre. Noe av det som gjorde det vrient er at det var forholdvis mange eiendomsoverdragelser og mye flytting mellom gårdene. Det som gjorde det ekstra vrient er at mange av underbrukene på gårdene ikke hadde egne navn.

Jeg har nylig fått kontakt med Lillian Aarholt som holder styr på Aarholtslekta. Dermed får jeg snart opplysninger om Anne Ellefsdatter.

Asgaut Torstensøn (6 tipp)

s. 131 i bygdeboka
Asgaut/Asgut var født 1643. Han kom til Prestegården fra Nordre Sønset. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter. De fikk 10 barn, men bare fire vokste opp: Peder f. 1667, Torsten f. 1670, Anne f. 1672, Ole f. 1679 (soldat i 1703).

Han døde 1698 – hun ca. 1700.

Torsten Asgautsen (5 tipp) og Else Guttormsdatter

s. 131 i bygdeboka
Torsten var bygselsmann på Prestegården etter faren fra ca. 1706 til 1716, da han døde. Han giftet seg med Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee. Hun var født ca. 1681. Torsten og Else fikk fem barn: Asgaut 1705, Randi f. 1708, Ingeborg f. 1711, Tvillingene Guttorm og Dorte f. 1915


Asgaut Torstensen (4 tipp) og Anne Ellefsdatter

Asgaut var født 1705 på Prestegården i Høyjord og døde 1783 på Bøen. Han var gift med Anne Ellefsdatter, og de fikk tre barn sammen: Edel f. 1729, Even, f. 1733 og Ingeborg f. 1738.

Anne Ellefsdatter hadde først vært gift med Even Olsen. De bodde på Sukke, men drev også gården Nordre Myre som underbruk.

Asgaut drev gården Sukke ca. 1728-49. Det var en velstandsgård på den tiden. Fra 1749 til 1785 driver Asgaut gården Bøen.

I bygdeboka refereres til noen oppgjør mellom slektningene, men dette er det ikke mulig å få noe fornuftig ut av (s. 43 og 44 i bygdeboka).

Anne døde i 1739, 43 år gammel. Hun kom fra fra Årholt i Skjee. Der er det i dag gjestegård.

Etter at Anne døde, giftet Asgaut seg med Marthe Andersdatter Bøen, og for tredje gang med Mari Knutsdatter fra Nes, men der ble det ingen barn.

Even Asgautsen (3 tipp)

Even var født i 1733 på Sukke og døde i 1808. Han var først gift med Kari Olsdatter Kirke-Vivestad som han fikk 5 barn med, men bare to vokste opp. Dernest var han gift med Elen (Eli) Ingebretsdatter f. ca. 1745. Elen/Eli døde 1805.

De fikk 3 barn: Ingebret f. 1779, Kristoffer f. 1782 og Anders f. 1787.

Han drev bruk 2a på Skjelbred 1762-1806.
Se s. 275 i bygdeboka

Slekt i Vestfold

I våre dager finner vi våre partnere nærmest uten hensyn til geografisk avstand. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet før det vanligste var å slå seg sammen med noen fra bygda en bodde i. og til nød en fra nabobygda. Embetsstanden var unntaket. De hadde en betydelig større "rekkevidde".

Jeg visste ikke at jeg hadde aner i Vestfold, men her kommer det jeg hittil har sporet opp etter at jeg fant bestemor Karoline i kirkeboka for Tønsberg. Det var ikke lett å finne ut av foreldrene hennes heller!

Mannen som ikke ville bestemme seg for når han var født
(redigert 30.3.2009 og 6.1.2010)
Jeg fant altså ut at Andreas Olsen fra Andebu var gift med Elise Marie (Maria Lisa), men hva vet jeg om mannen før han slo seg ned i Tønsberg og seinere på Baggerød?

Det må slås fast at han tross alle varierende opplysninger er født 23.3.1835 og døpt 20.4. samme år i Andebu. I kirkeboka for Andebu kan en lese at faren hans var Ole Andresen Hotvedt. Moren var Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred. Ole var gift – men ikke med barnemoren! Det er litt vanskelig å tyde kirkeboka, men det kan se ut som om Karen er søster til Oles kone!

Ikke bare rømmegraut i slåttonna
Etter å ha konsultert bygdeboka for Andebu og digitalarkivet, kan jeg være ganske sikker på at Karen Olie og svogeren ikke bare hadde kost seg med rømmegraut under høyonna på Hotvedt. Hun bodde hos foreldrene på Skjelbred, men hadde vel vært på besøk hos søsteren som var gardkjerring på Hotvedt, og som var fjorten år eldre.

Det står jo ingen ting i bygdebøker og kirkebøker om hvor unger vokser opp, og jeg visste ingen ting om Andreas annet enn at han måtte være konfirmert. Det som er sikkert er at Andreas Olsen ble konfirmert i Ramnæs 14 ½ år gammel. Da må han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg trodde først at Karen Ingebretsdatter Skildbred hadde flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, og det tok lang tid før jeg fant ut at det ikke hadde skjedd. Det var derimot faren som hadde kjøpt seg ny gård på den andre sida av soknegrensa, i Ramnes, og gutten hadde altså vokst opp hos ham. Karen Olie Ingebretsdatter hadde på sin side giftet seg med Nils Jacobsen som var bonde på en av de andre gårdene i bygda, og sammen fikk de sju barn.

Det tok litt tid å finne Karens far, Ingebret Evensen Skildbred. Han figurerer i kirkeboka som fadder da Andreas ble født, men blant annet var det opplysningene fra Lillian Årholt som gjorde at jeg kom mange ledd bakover.

Et mysterium som er løst, og ett skritt videre
Det var noe som til å begynne med så ut som et mysterium. Jeg slo opp i kirkeboka for Tønsberg for å se hva slags opplysninger jeg kunne finne ved dåpen til barna hans. Jeg ville jo gjerne finne det riktige fødselsåret til Andreas. Som foreldre til Karolines bror Olaf, f. 1879 sto nemlig Andreas Olsen og Dorthea Christiansdatter oppført i klokkerboka, men Elise Andreassen i ministerialboka! Der hadde det nok dryppet for mye på klokkeren, tenkte jeg. Da Olaf ble døpt i 1879, står det: Moderen Marie Elise Flood i merknadsrubrikken i klokkerboka for Tønsberg. I ministerialboka står Elise Andreassen som mor.

Dette fikk en halv forklaring på da jeg kom over vigselsdatoen 7.8.1879. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg opplysninger om vielsen med Maria Lisa Flood. Der kommer det fram at Andreas var enkemann, og at det foreligger attest fra skifteretten 4/8.79 fra Waltermann (? - vanskelig å lese). I sitt første ekteskap var han gift med Dorthea Kristiansdatter som døde 1. april 1876 i Tønsberg. Hun var datter av Christoffer Pedersen. Det var 18 års aldersforskjell da også, men den andre veien. Det var altså 36 års aldersforskjell på de to konene.
Her ser vi også en variant av patronymet Kristiansdatter, datter av Kristoffer!

Jeg har ikke gjort noe for å finne ut mer om Dorthea Kristiansen.

Fortsatt ser jeg det som en merkverdighet at Dortheas navn i det hele tatt nevnes i kirkeboka da Olaf Olsen ble døpt.

Karoline Olsen og søsknene hennes

Det fantes bare én Karoline A. Olsen født 1891, i digitalarkivet FT 1900 i hele Norge. Hun var det tredje barnet i en søskenflokk på fem i en familie på Søndre Baggerød i Borre, like i utkanten av Horten. Faren var Andreas Olsen, skipstømmermann født 1835 fra Høyjord. (Høyjord er den nordligste delen av Andebu i Vestfold.) Mora til Karoline var Elise M. Andriasen f. 1853 i Sverige. Karoline og Andreas hadde fire barn som var født i Tønsberg og et siste som var født i Borre. De måtte følgelig ha flyttet til Baggerød mellom 1886 og 1891.

I folketellinga 1900 sto Karoline oppført som Karoline A. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg henne igjen som Caroline Anette da hun ble døpt. Jeg begynte nå å forstå at fornavn og etternavn ble skrevet etter innfallsmetoden. Morens navn ble nå skrevet Marie Elise Andreassen, altså en ikke ubetydelig vri i forhold til folketellinga. Ved dåpen tituleres Andreas Olsen for Snedker. De bodde da i egen Gaard i Kroggaden. Faddere var Moderen, Andrine Olsen, Landhandler Anders Olsen, Snedker Lars Olsen og Sejlmager Kristoffersen.

Ved en senere barnedåp i familien er familiens adresse Øvre Langgade 144. I dag er det ikke så mange nummer i gata, så den er enten omnummerert, gata er delt eller opplysningene i kirkeboka er feil. (Kanskje hadde jeg bare misforstått skrifttegnene).

Karolines søsken
Det var motstridende opplysninger også om Andreas Olsen. I kirkebøkene finner vi litt forskjellige data på ham da barna hans ble døpt. Et sted sto det han var født 28.1.1846. Det gjorde arbeidet med å finne ut av saken noe forvirrende, men til slutt falt brikkene på plass.

Han hadde altså fem barn i 1900. Alle hadde etternavnet Olsen.

Det eldste barnet var sønnen Olaf, født i 1879. I FT 1900 sto det som merknad at han var døvstum og at han var fotografarbeider.

Det neste barnet var Karoline Anette født i 1881.

Da Hans Ditlef (f. 1983) ble døpt, står det at faren Andreas var født i 1835.

Da Valborg Marie f. 9.9.1886 ble døpt 10.10. samme år, står det klart og tydelig at faren var født 23.3.1835 og mora 10.7.1853.

Da Anna Elisa (f. 2.8.1891) ble døpt 13.9.1891 står det at både Andreas og kona Elise Marie var 36 år gamle.

I dåpsprotokollene for de andre barna finner vi som faddere Lars Olsen som en gjenganger. Josefina Olsen, Alma Marie Andersen på nabobruket på Baggerød, bonde Torvaldsen Tveiten, Pige …. Andreasdtr., Ellen Iversen Røre, Rebekka Jakobsen, Constanse Hansen, Matros Edvard Andreassen, Pige Andrea Eilertsen, Anton Olsen , Kone Marie Mar….?, Alma Marie Andersen Baggerød, Maler Nils Iversen.

Nils Iversen Røre jobbet på Carljohansvern og var gift med Elen som var fra Høyjord.

Hvem surret med datoene?
Enten var vår glade oldefar en luring når det gjaldt å ljuge på alderen, eller så surret prestene og klokkerne med datoene. Det er i alle fall ganske sikkert at navn ble skrevet etter innfallsmetoden av prester og klokkere på den tiden, men datoer var de ikke så slurvete med. Likevel har det altså vært feilskrift både når det gjelder Karoline og faren hennes.

Men noe er sikkert, at Karoline Anette Olsen/Bjerkeli er født 8.10.1881, og at det stemmer med opplysningene i kirkeboka i Tønsberg. Senere har jeg konstatert at det også stemmer med opplysningene i gravregisteret. Da får det ikke hjelpe at kirkeboka for Kampen, i forbindelse med at min far ble døpt, oppgir at hun var født i 1884.