Sider

Viser innlegg med etiketten Peter Andreassen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Peter Andreassen. Vis alle innlegg

fredag 8. januar 2010

Hvorfor vet vi så lite om Peter Andreassen?

Ut fra navnet å dømme kunne min farfars far, Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad, ikke vært en alminnelig bondesønn. Han hadde tydeligvis Grønstad som slektsnavn, til tross for at han verken var født eller levde på gården. Han hadde et mellomnavn Hesselberg, som jeg ikke har funnet noen rot til. Han var sendt til universitetet, og han ble gift med datteren til en bryggerieier i Kristiania. Ergo måtte faren være en av kaksene på Toten.

Faren, Peter Andreassen, hadde tittel av prokurator, så han måtte ha studert jus, antakelig på begynnelsen av 1820-tallet. Det er ikke utenkelig at denne Peter kan vise seg å være en av de interessante personene i slektshistorien, men hittil har det vært lite å finne om ham.


Peter eide antakelig Tømmerhoel, en storgård på Toten da han fikk sønnen Nikolai. Da var han 41 år gammel og gift med Martha Spaberg. Det er ikke usannsynlig at han hadde yngre barn enn Nicolai, men de har jeg ikke funnet. Jeg har derimot funnet kona hans, tippoldemor Martha Spaberg på www.holte.nu. Hun var født 4.1.1812 og døde 18.6.1858

Peter Andreassen Grønstad var jurist og prokurator, født 10.3.1805 og døde 7.2.1849 (jeg har ikke funnet begravelsen i kirkeboka for Stange). Da han døde, var sønnen Nicolai bare tre år gammel. Tømmerhoel var en ganske stor gård. I 1865 hadde gården 16 hester, 37 storfe og 5 griser. Det var riktignok lenge etter at andre eiere hadde overtatt.

Martha Spaberg kommer også fra en stor gård på den andre siden av Mjøsa, like ved Vang kirke i umiddelbar nærhet av Hamar.

Fredrik Dyhren, 2848 Skreia opplyser 15.01.08 at Peter Andreassen Grønstad f. 10/3 1805 var sønn av Andreas Pedersen som i følge Stange bygdebok s. 579 var eier av Grønstad i Stange i 1816. Han går ut fra at Peter vokste opp på garden, og av den grunn senere tok navnet Grønstad.

tirsdag 5. januar 2010

Femte generasjon er komplett

Endelig falt den siste brikken på plass, nå har jeg oversikt over alle mine tipp-tippoldeforeldre.

Jeg har visst lenge at min Peter Andreassen var min farfars farfar. Hvor Peters foreldre kom fra, visste jeg ikke. Endelig fant jeg ut at faren kom fra Elverum, og da løsnet det.

Peter Andreassens far er i følge Stange bygdebok Andreas Pedersen fra Østhagen i Åmot, f. 1770, d. 16/6 1833,

I FT 1801 var Andreas på Findstad i Elverum. Det var en stor gård, med minst åtte husmannsplasser og en masse gårdbeboere. (Gården var så stor at det var fire som het Embreth Olsen! og dessuten var det enda et par med det samme fornavnet) Andreas var skieløber og gaardbeboer. Det må vel ha vært en soldatbetegnelse, for vi hadde ikke yrkesskiløpere den gangen. Han var 27 år og gift med Guri Olsdatter, som var fire år yngre og allerede enke etter Erik Knudsen. Hun hadde en sønn Ole Erichsen, fire år gammel. Ved folketellinga hadde Guri og Andreas fått datteren Anne. Seinere kom det fire til.

Deres felles barn var
1) Anne Andreasdatter, født i 1801 i Elverum, 25/11 1831 g. m. enkemann Ole Olsen Ljøstad, i 1792. Hun ble døpt på Elverum samme 1801(kirkeboka s. 150). Fadderne var fra Finstad og Skjulstad, som var nabogården.
2) Peder Andreassen, dp. 10/3 1805, som altså ble min tippoldefar
3) Marte Andreassen, dp. 15/2 1807 (Det er vel feil, om ikke dåpen var utsatt veldig lenge fordi neste barn kommer bare et halvår etter)
4) Jon Andreassen, f. 17/9 1807, 5/11 1835 g. m. Kirsti Kristiansdtr. Gillund, f. 1814,
5) Elen Andreasdatter, i 1808.

Guri døde sannsynligvis i 1817 for det var skifte etter henne 14/6 1817. Til stede var hennes bror Gulbrand Olsen Godbakken og søskenbarn Johannes Olsen Skafstad, Elverum.

Andreas Pedersen ble 26/9 1817 gift for annen gang med Anne Mikkelsdatter (1785-2/9 1822) - enke etter Halvor Eilertsen Væstad. De fikk to barn: Halvor, f. 22/6 1818, og Gunnerius, f. 28/2 1820, død ung.