Peter Brandt på Hellviktangen

Det er ganske utrolig at jeg ikke har oppdaget før i dag at min 4. tippoldefar var den første som gjorde Hellviktangen til sin sommeresidens. Det følgende er sakset fra Nesoddens historie, bind 2: http://www.hellviktangen.com/HistorieHellviktangen/framehistorie.htm.

"I 1865 forteller den daværende eieren - Jørgen Hansen Helvigtangen - oss at det har vært gårdsbruk her i den tiden han og faren har holdt til her, men ikke lenger tilbake. Han forteller videre: - For mange år siden, omkring 1800, hadde Helviktangen vært et snobbete sted. Da eide den velstående Christiania-grossereren Petter Brandt gården Skoklefald. Han bodde der oppe, selv om han drev en stor grossistforretning i Christiania. Han tok ut en god del tømmer, og kjøpte opp fra andre skogeiere. I tillegg fungerte han som bankier, men mest i Frogn. Her i bygda var det Røer-slekten som var de store pengeutlånerne.
Helviktangen hørte til Skoklefald. Det var bare skog her nede da Brandt overtok i 1779. Han må ha sett hvor vakkert dette stedet ligger, for han bygget et fasjonabelt sommersted her. Her holdt han selskaper for sosieteten fra Christiania. Han skal også ha hatt en egen båtfører med en større seilbåt som kunne bringe både ham og gjestene til og fra byen. På denne tiden var to båtførere - begge husmenn uten jord - knyttet til Skoklefald.

Tidlig på 1800-tallet kan det ikke ha vært særlig praktisk å bo på Nesodden og ha stor virksomhet i Christiania, på tross av egen båtskyss. Dessuten var nok Brandt mindre interessert i selve gådsdriften. I 1806 solgte han gården, men beholdt Helviktangen. Det er mulig at det gikk dårlig med forretningene i de turbulente årene som fulgte. I alle fall solgte Brandt dette stedet også i 1810.
Kjøperen var en formuende mann, så Helviktangen forble et sted for overklassen i mange år etter dette. Generalauditør Berger eide stedet fra 1813. Deretter kom professor Lundh, før stedet ble et ordinært gårdsbruk i 1827. Det var forpakteren, Hans Olsen Helvigtangen, som kjøpte. Det er hans sønn, Jørgen, som eier gården i 1865.

A. Hennum hadde vært konsul i Spania, men slo seg ned ved Bundefjorden. Han hadde kjøpt Helviktangen og oppført den herskapelige bebyggelsen der. I 1905 kjøpte han sin egen dampbåt. Den skulle gå mellom Helvik og Kristiania og fikk navnet D/S Helvig. Han fikk senere også aksjemajoriteten i Bundefjorden - Helvig Dampskibsselskab som ble startet i 1908.

Bakersvennene kjøpte Helviktangen i 1924 av konsul Hennum. De skulle bruke det som feriehjem. (Fra Nesoddens historie, bind 2). "