Sider

Viser innlegg med etiketten Kasper Bjerkeli. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kasper Bjerkeli. Vis alle innlegg

fredag 4. mars 2011

Jeg er tredje generasjons innvandrer



Utvandringen fra Dalsland og i særdeleshet fra Torrskog

Lokalhistorikere i Torrskog har gitt ut en glimrende bygdebok – Torrskog, en Dalslandsocken i ord och bild. Gjennom denne boka har jeg fått et slags forhold til denne bygda hvor jeg har funnet et halvt hundre aner. I tillegg til disse har jeg registrert mange av deres slektninger.

Min farmors mor Lisa Maria Flod utvandret fra Torrskog til Idd 20.10.1871. Datoen fant jeg i Torrskogboka. Folk måtte melde seg for øvrigheta når de innvandret, men jeg har ikke funnet henne i innvandrererlista i kirkeboka for Idd. Jeg har også lett i kirkeboka for Stokke, hvor hun angivelig bodde før hun giftet seg, men hittil har jeg ikke funnet spor etter henne før hun gifter seg.

Maria Lisa ikke den eneste som vandret over til Norge. På slutten av 1860-tallet var det flere nødsår på rad i Sverige. Nød og elendighet var den underliggende grunnen til den første strømmen av emigranter til Amerika, men i grenseområdene var det mange som dro til Norge. Hit kunne man tross alt gå på sine bein med skreppa på ryggen. Noen ble her i landet, som Maria Lisa, men mange dro videre til Amerika fra Norge.

Fra lille Torrskog dro 64 personer i perioden 1868-70. I perioden 1881-94 dro 291 personer. Fra 1868 til 1915 dro hele 724 til Amerika. Nesten like mange utvandret til Norge, 322 menn og 309 kvinner. De fleste var ugifte. Mens strømmen til Amerika gikk i bølger, var emigrasjonen til Norge mye jevnere.

Befolkningen i ´landskapet´ Dalsland hadde en kraftig vekst fra 1805 til 1865, fra ca 41.000 til over 84.000. Grunnen til at befolkningen ble fordoblet på 60 år er kan være generelt bedre livsforhold som resulterte i lavere dødelighet og høyere fødselsrater. Men så begynte flukten fra landsbygda, og i Sverige var Dalsland det området som hadde størst utvandring i forhold til folkemengden i 1880.

Maria Lisa Flod kom fra en familie med mange barn. Hun hadde åtte søsken. Dessuten fikk hun en søster det året hun tok seg over til Norge, men søsteren døde som spedbarn. Stua på soldattorpet i Gummenäs var ikke store palasset, 4,5 x 7 meter. Da lå nok madrassene tett på hemsen, og det lå sikkert mer enn én i hver seng i kammerset. Da ungdommen begynte å dra fra bygda, var det ikke noe merkverdig at den atten år gamle Maria Lisa tok landeveien fatt for å søke lykken i Norge i likhet med flere av sine søsken og sambygdinger. Hun kom seg på et eller annet tidspunkt over til Stokke iVestfold, men jeg finner ingen opplysninger om henne før jeg finner henne i kirkeboka for Tønsberg, da som mor til sitt første barn med ektemannen Andreas Olsen fra Hotvedt. Etterpå fant jeg også vielsen i kirkeboka for Tønsberg.

Innvandrerdatteren som opplevde samtidsdramaet før hun ble gift med teaterregissøren

Amerikanere er ofte opptatt av å finne røttene sine i Europa. Nå har jeg funnet at 1/16 av mine røtter kan spores til Dalsland. Maria Lisa fikk fem barn med sin Andreas. Et av dem var altså Karoline Anette som dro fra foreldrehjemmet i Horten for å bli hushjelp i Kristiania. Der gikk det ikke bedre enn at hun fikk to barn med studenten Egil Grønstad, men de bodde ikke sammen, og de ble heller ikke gift. Det første barnet, Gudrun, vokste opp hos Maria Lisa, som ved innvandringen ble fornorsket til Elise Marie. Det andre barnet, Fritz Egil, vokste opp hos pleieforeldre, og han tok senere som barn deres navn Houg som etternavn. Fritz er altså min far, men han ville aldri snakke om sin barndom. Jeg kan godt tenke meg at han ikke visste noe om sin svenske slekt bakover.

Karoline ble senere gift med Nationaltheatrets regissør Kaspar Bjerkeli, men det ekteskapet ble barnløst. Det er ganske eiendommelig å ha hatt en farmor som så vidt jeg vet ikke hadde kontakt med sin sønn og å ha hatt en far som heller ikke fortalte om sin mor. Det eneste jeg har hørt om henne er fra Uno Wahl, en fjern slektning av hennes ektefelle. Uno forteller i en e-post at hans mor av og til fikk lov å besøke Karoline, som kalte seg Karo. Da bodde hun i en fin leilighet i Kristiania sammen med sin mann, . ”Det var ikke hvem som helst som var invitert dit, men bestefar, min mor og bestefars søster var "godkjente" og fikk komme på besøk. Moren min husker spesielt at det alltid var så pent dekket til, med mange krystallglass, fine tallerkener og fint bestikk. I gangen hang det massevis av fotografier og tegninger av forskjellige skuespillere, og Maurstad var også der en gang de kom på besøk,” skrev han.

Maria Lisas datter Karoline var altså den som gjorde en nesten bokstavelig talt dramatisk sosial karriere inn i borgerskapet.

lørdag 1. mars 2008

Mysteriet Karoline

Å lete etter farmor var ingen enkel jobb. Den eneste opplysningen jeg hadde var at hun skulle hete Carla Bjerkeli og var gift med en som hadde en ledende stilling på Nationaltheatret. Jeg fant etter hvert fram til fars fødselsdata i kirkeboka for Kampen. Fars foreldre var Egil Grønstad f. 1880 og Karoline A. Olsen f. 1884, og det var ikke vanskelig å konkludere med at at Carla var et klengenavn for Karoline. Så var det å lete etter Karoline A. Olsen født i 1884.

Bjerkeli på Nationaltheatret
Jeg regnet med å finne ut av saken hvis jeg fant fram til Bjerkeli, som hadde hatt sitt virke ved Nationaltheatret. Det var ikke så vanskelig, for Kaspar Bjerkeli var den eneste instruktøren og regissøren i en lang periode. Jeg fant etter en del leting at Karoline og Kaspar ble viet i Fagerborg kirke i 1910. (lysning i april), men i lysningsregisteret er det ingen andre opplysninger enn navnene på forloverne Harald Josef Aimarsen og Hans Alfred Hansen. Vigselsboka var ikke lagt ut på nettet.

Løsningen lå i gravregisteret
Jeg holdt på å gi opp, og hadde tenkt å gå innom Nationaltheatret for å finne ut hvor mannen hennes hadde bodd, for så å kunne finne fram til den rette Karoline Olsen. Så kom jeg over DIS.
I gravstedsregistret www.disnorge.no fant jeg gravstedet til Kaspar Bjerkeli, f. 5.4.1882, d. 19.4.1970. På samme gravplass: Karoline A. Bjerkeli, f. 8.10.1881 d. 1.6.1966. De er begravd på V. Gravlund, F. 313, R00, G nr 024.

Dermed var den gåten løst, til tross for at fødselsåret ikke var riktig i kirkeboka for Kampen. Det måtte i alle fall være riktig person - trodde jeg.

I Gravferdsetaten i Oslo opplyste en hyggelig dame som bladde i protokollene, nærmest i en bisetning, at det var ytterligere to personer i graven på Vestre Gravlund: Fridtjof Storkaas, f. 18.6.1891, død 22.7.1974 og Gudrun Storkaas 17.6.04 – 5.11.90. Jeg håpet at det fantes noen som fortsatt ”eide” gravstedet, og fikk vite at fester av graven var Ole Henrik Storkaas, Bergliveien 24 a, Slemmestad. Han kunne opplyse at Gudrun var hans farmor, og at hans far Svein bodde i Åsgårdstrand.

Dermed følte jeg at jeg virkelig var på sporet. Jeg kom i kontakt med Svein Storkaas som altså er dattersønn av Karoline, og jeg gledet meg virkelig til å få snakke med ham. Jeg hadde en hyggelig telefonsamtale, og jeg hadde kontakt med e-post som jeg ikke har fulgt opp. (min feil)

I kirkeboka for Kampen står det som anmerkning til Fritz fødsel at det var første leiermål. Dermed gikk jeg ut fra som helt sikkert at Fritz var Karolines første barn. Så kom jeg til å se på fødselsdatoene igjen, og da så jeg til min forskrekkelse at Fritz var to år yngre enn halvsøsteren Gudrun. Dermed trodde jeg at jeg hadde bommet fullstendig. Dette var pinlig i forhold til Svein Storkaas. Hva skulle nå han tro?

Gudrun er fortsatt et mysterium
Så gikk det opp for meg at Gudrun ikke nødvendigvis var Kaspar Bjerkelis barn, og at hennes ekteskap med Bjerkeli kunne være barnløst. Da jeg forela dette mysteriet for Svein, skrev han tilbake at Gudrun hadde vokst opp hos sine besteforeldre i Horten, og da falt brikkene på plass igjen. Til tross for at jeg har lett i alle Oslos kirkebøker og flere i Vestfold, har jeg ikke funnet Gudruns dåp, fødsel eller konfirmasjon.