Daneliusene i Vänersborg

Det kan være lønnsomt å stikke innom et slektsenter, for eksempel Nauen i Vestfold. Det er Vestfold slektshistorielag som holder til der, med en masse litteratur og arkivalia, mange arbeidsplasser og noen datamaskiner som også har aksess til svenske slektsbaser. Det viktigste er likevel at det kommer likesinnede dit på jakt etter aner i inn- og utland, og det dukker alltid opp en eller annen som kan gi en hjelpende hånd - - og vaffeljernet er varmt på onsdagene og lørdagene.

For et par dager siden var jeg innom, og jeg fikk snart hjelp med å finne fram til barnedåpen til den for meg litt mystiske Carl Gustav Danelius i 1780. Foreldrene hans viste seg å være Olof Danelius og Sara (Chri-)Stina Engman i Vänersborg. Dermed løsnet det.

Den fruktbare Sara
Vel hjemme fant jeg på nettet en digitalisert liste over døpte i Vänersborg, og i løpet av noen timer hadde jeg funnet en mengde etterkommere etter Olof og Sara Stina. Olof var Sämskmakare. Jeg vil tro at det er en som garver semsket skinn. Garveren har sikkert gitt sitt mikroskopiske bidrag til at Sara Stina fødte ti barn, og ender opp med å bli omtalt i kirkeboka som ”afsigkommen sämskmakare” da det yngste barnet blir døpt. Hvor gammel han var da, gjenstår å finne ut, men da hans yngst sønn ble født, var den eldste allerede 26 og etablert som garver hos enka på Voksen gård i Norge. Sara forsøkte kanskje å følge i sin bibelske navnesøsters spor, hun fikk det siste barnet da hun var 47 år.

Den godeste Olof fikk seks sønner før Sara Stina velsignet ham med en datter. De fikk tilsammen åtte sønner og to døtre. En av sønnene døde som barn, kan jeg fastslå, siden de med noen års mellomrom fik to som ble døpt Fredrik. Sønnen Erik er den eneste av pojkarna som setter spor etter seg i Vänersborg. Han ble garver, og han var i likhet med sin far også en hyppig gjest på prestekontoret for å få ordnet med barnedåp. Olofs datter Sara figurerte i fødselsregisteret bare én gang utenom sin egen fødsel. Hun fikk et kjærlighetsbarn (får vi håpe) med kammertjeneren hos hr. Landshövdingen Flach. De øvrige barna vet jeg foreløpig lite om. Det var turbulente tider i Sverige på den tiden, og det er spennende å se om jeg kan få noe forklaring på hvorfor tipp-tippoldefar noen år før unionsoppløsningen dro til fiendelandet Norge.

I 1860 kom Clas Erik Olof Danelius til verden. Han var sønn av bataljonsläkare Danelius, men siden bataljonsläkaren var for fin til å bruke fornavn, er det ikke godt å vite hvilken av sønnene til Olof som hadde blitt militærlege. Det som derimot er ganske sikkert er at Vänersborg var en by med mange håndverkere, og av dem var det slett ikke så få som drev med skinn og lær. I alle fall sønnen Erik drev garveri.

Hva skjedde i verden? (3) Carl Gustav Danelius

Carl Gustav Danelius ble født som svenske i Sverige i 1780 midt under den amerikanske frihetskrig, hvor Frankrike engasjerte seg på utbryternes side. Da Carl Gustav var ett år gammel brøt revolusjonen ut i Frankrike. I Norden var det til en avveksling relativt fredelig. I København ble det produsert kongelig porselen, og da man fant kobolt i fjellet i Modum, ble blåfargeverket opprettet, og det ble etter noen år landets største arbeidsplass.

Helt fredelig var det tross alt ikke svært lenge. Da Carl Gustav var 10 år, gikk norske soldater inn i Sverige under den såkalte tyttebærkrigen, men engelskmennene ba om at vi måtte slutte med denslags, og så var den krigen over.
Året etter var det en storflom på Østlandet som førte til at 68 mennesker døde, og flere hundre husdyr gikk tapt. Det satte for alvor fart på utvandringen fra Gudbrandsdalen til Målselv. I det hele tatt var den første delen av 1800-tallet preget av uår og sult i lange perioder. Ute i Europa gjorde Bonaparte karriere. Da vår Danelius fortsatt var svenske og 16 år gammel, hadde Napokleon fått sine første seire i Italia og Østerrike. Mens Carl Gustav Danelius ble ung mann, kriget franskmenn og britter mot hverandre som best de kunne, men slaget ved Trafalgar gjorde at Frankrike ikke lenger var en stormakt på havet.

Det var krig mellom Danmark/Norge og Sverige fra 1808, og det var britisk handelsblokade. Britene var nok en like vrien fiende som svenskene, for de ødela den dansk-norske flåten eller tok med seg skipene hjem til England. I 1808 var det mange trefninger mellom svensker og nordmenn.

Hva som førte garveren Carl Gustav til Norge, vet jeg ikke. Han kom jo før Norge måtte gå inn i unionen med Sverige. Det kunne ikke ha vært lett å være svenske her i landet under krigen, heller ikke i de første årene under unionen. Han inngikk ekteskapelig union med en av døtrene på Voksen i 1820, et år med revolusjoner i både Spania og Italia. I Norge var det fredelig, selv om Carl Johan ville ha absolutt veto i forhold til det norske stortinget. Han raslet med sabelen, men det ble med det.