Litt om oppkalling etter en ugift far

Jeg er ´halvveis´ oppkalt etter min far, Fritz Egil, og det var ikke noe merkelig med det, selv om far bare brukte mellomnavnet Egil bare i formelle sammenheng. Etter hvert som jeg begynte å lete etter forfedrene hans, gikk det opp for meg at han på sin side var oppkalt etter sin far, selv om hans foreldre ikke bodde sammen eller noen gang var gift. Jeg får ta det som et tegn på at hans ´forlatte´mor tross alt må ha hatt positive følelser overfor barnefaren, ellers ville hun vel ikke kalt opp sønnen etter ham. Kanskje hadde hun enda et håp om at de kunne bli et ektepar. De hadde, som jeg oppdaget nå nylig, tross alt to barn sammen.

Først etter at folketellinga for 1910 ble frigjort, kom jeg ett lite skritt videre med å finne opplysninger om hun jeg trodde var fars halvøster Gudrun. Da fikk jeg se at hun i 1910 bodde som pleiedatter hos sine morforeldre og at hun hadde fått sin fars etternavn. Ikke nok med det, hun var også oppkalt etter farens søster Martha Gudrun Grønstad, og var ikke bare halvsøster, men helsøster.

Det er en ganske underlig følelse å se at to unge mennesker fra to ulike sosiale miljøer får to barn sammen, og at de sannsynligvis var såpass knyttet til hverandre at barna ble oppkalt etter faren, men at begge barna vokste opp hos pleieforeldre. Den eldste vokste riktignok opp hos sine besteforeldre og kunne ikke ha "kostet" så mye, mens den yngste ble satt bort til det jeg antar var fremmede på landet. Begge foreldrene giftet seg på hvert sitt hold ikke lenge etter at de hadde fått sitt eldste fellesbarn, men bare Egil Grønstad fikk barn i ekteskapet.

Det er stoff til en roman bak disse knappe fakta, men en slik roman ville neppe virke sannsynlig idag. Av og til hender det at virkeligheten overgår fantasien.