Sommerstatus III

Andebu - en sommeridyll?

En snartur gjennom Andebu en rekordvarm sommersøndag gir kanskje et litt falskt inntrykk av doven velstand. Åkrene sto gule. Landskapet var slik en bonderomantiker bare kan drømme om. Jeg fant noen av gårdene en del av anene hadde bodd på, men så nesten ikke et menneske i bygda. Folk måtte ha gjømt seg i skyggen eller i de kjøligste rommene innendørs.

Bildet viser Bøen hvor tipp-tippoldemor Olea Andersdatter kom fra - sett fra riksveien.

Torrskog - et lukket samfunn?

Jeg fant Laila Noakssons navn på nettet, jeg har glemt hvor, men jeg så hun forsket på Torrskogslekt. Jeg sendte en e-post og lurte på om hun hadde noen koplinger til de navnene jeg hadde derfra. Dermed kom en slektstavle på over hundre navn. Eldstemann er Gullik Jonsson født 1540 på Bøn i Torrskog. Jeg er imponert og takknemlig.

Når jeg nå omsider har lagt de fleste av dem inn i min database, ser jeg at nesten alle har levd sitt liv i Torrskog. Jeg har ennå ikke oversikt over hvilke gårder de bodde på, men det er påfallende at i løpet av 3-400 år, så er nesten alle slektningene fra samme bygd, og de lever der hele livet. Det var først på slutten av 1800-tallet emigrasjonen derfra til Norge og USA startet. Dette er altså førstegangsinntrykket.

Når jeg leser gjennom ddenne bloggsiden et halvt år etter, må jeg tilføye at her har jeg nevnt Bøen i Andebu og Bøn i Torrskog. Tilfeldigheter er det mange av i slektsgransking.

Sommerstatus II

10. juli skrev jeg at jeg hadde en torpare-gren i Torrskog, Dalsland. Plutslig er denne grenen, som jeg bare hadde begynnelsen på, blitt lang. Det er takket være innsats fra svigerdatter Susanne som fant seks ledd bakover, og henviste meg til en slektstavle som Sven Göran Sjöberg hadde laget. Der fant jeg en kopling, og dermed har jeg en smal gren bakover til femtenhundretallet. Det er ikke bare torpare heller, stort sett selveiende bønder. Det er mye parallell til Krödsherad-grenen og Andebu-grenen. I alle tre tilfellene beveger folk seg stort sett ikke ut av bygda for å finne seg kone eller mann.

En norskamerikaner Knud Kleven

I den første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut. Bygdeskriftet ”Under Norefjell” har trykt noen utdrag. Dette må være skrevet for omkring 100 år siden, kanskje litt seinere. Ortografien er ganske sikkert modernisert.

Knut Kleven var altså farbror til min morfar Anton.

"Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken.

Min far var Kristian Trulsen [Egils tippoldefar] og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad. Far var endel kjent fordi han var urmaker. En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur.

Familien besto av 4 gutter og 2 piker. Den eldste av guttene var Truls, [min oldefar] deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn.

Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet. Mine foreldre bodde der dengang. Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel.

Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei. Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene. Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen.

Etter at dette hadde vart i 3 år, ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887. Reiste samme vår til Amerika. Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad. På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøkene vil han huske det godt. Han er også kommet til dette land."

Sommerstatus 2008

Mange av de eldste innleggene kan nå revideres fullstendig. Jeg har kommer betydelig lengere bakover med slekta i Krødsherad etter at jeg fikk låne bygdeboka derfra. På mormorsida er det stort sett husmannsfolk, og på morfarsida småbønder. Jeg fikk nok husmannsånden inn med morsmelka.

På farfarsida er det embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Her har jeg tråklet meg langsomt bakover fordi det har vært lett å ta feil når de samme navnene går igjen i de parallelle slektsgrenene.

På farmorsida har jeg en torpare-gren til Torrskog i Dalsland i Sverige og en gren til bondeslekt i og rundt Andebu i Vestfold.

Etter hvert som jeg reviderer de gamle innleggene, kommer den reviderte utgaven øverst som nytt innlegg. Jeg innser at jeg burde hatt en vanlig hjemmeside. Den gir bedre oversikt, men foreløpig har jeg mer enn nok med å holde bloggen oppdatert.

Slekt i Andebu II

Ingebret Evensen (tipp-tipp), Olea Andersdatter og datteren Karen Olea
(korrigert 7.7.08)

Ingebret var i tjeneste hos Anders Olsen på Skjelbred, faren til Olea, forteller folketellinga som foregikk tidlig i 1801. Litt seinere på året ble de gift som seg hør og bør, og de fikk 7 barn, og 6 av dem vokste opp: Edel f. 1801, Anne, f. 1803, Elen Marie f. 1813, Karen Olea f. 1817, Inger Kristine f. 1819, Andreas f. 1821. (Edel og Karen Olea/Olie kommer jeg tilbake til nedenfor)

Ingebret og Olea ble gift 7. oktober 1801, Forlovere var Mattis Pedersen og Guttorm Hansen. Disse to drev hvert sitt bruk på Skjelbred. Forloveren Guttorm giftet seg hele fire ganger, fikk 12 barn, hvorav 8 vokste opp. FT 1801 angir at de to hjemmeværende barna var ”i sin faders tjeneste” Den yngste var 5 år gammel.

Ingebret Evensen kjøpte en åttendepart av Herre-Skjelbred i 1801 det året han giftet seg. Det var tidligere en adelsgård. Bruket hadde bare en tallkode i bygdeboka, så det er mulig det har et annet daglignavn i dag. Han kjøpte ytterligere en åttendepart i 1838. Det er antakelig flere Skjelbredgårder i dag. Her får man ta en ekskursjon.

Olea kom fra Bøen hvor hun var født i 1766. Hun var datter av Anders Olsen som drev bruk 1.b.b. på Skjelbred 1794-1801. Han døde 1807, 65 år gammel. Anders giftet seg med enka Anne Olsdatter. Med Jacob hadde hun fire barn. Anne døde 83 år gammel i 1822.

Karen Ingebretsdatter Skildbred (tippoldemor) og Ole Andersen Hotvedt

Karen var altså datter av Ingebret. Storeøsteren Edel var gift med Ole Andersen Hotvedt. De hadde bodd på Hotvedt ganske lenge. Edel fikk en del av Skjelbred etter at Ingebret døde i 1840. Da flyttet familien dit, men de solgte sin part av Skjelbred og familien flyttet til Vivestad i Ramnes i 1849.

Jeg lette og lette etter tippoldemor Karen Olie. Jeg har "bladd" i kirkebøker og studert folketellingen i 1865 uten å finne henne. Det eneste som var helt sikkert, var at Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred fikk sønnen Andreas Olsen 23.3.1835, døpt 20.4. samme år i Andebu. (kirkeboka for Andebu)

Barnefaren (som det het den gangen) var Ole Andersen Hotvedt. Ole var gift – men med søsteren til Karen Olie! Karen var 14 år yngre enn Oles kone Edel. Hun var bare 17 år da hun hoppet i høyet med bonden.

Jeg fant ut at Andreas Olsen ble konfirmert i nabosoknet Ramnæs 14 ½ år gammel. (Kirkeboka for Ramnes) Da måtte han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg tenkte meg først at mora, Karen Ingebretsdatter Skildbred flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, men jeg fant ikke navnet hennes blant de utflyttede i noen av kirkebøkene.

Så, etter å ha fått lånt bygdeboka for Andebu fant jeg ut at Ole Andersen flyttet fra Skjelbred til Ramnes i 1849, og at en voksen datter og gutten Andreas fulgte med på lasset. Han hadde altså vokst opp på Hotvedt og Skjelbred hos faren og tanten, mens mora ble gardkjerring på en annen gård! Hun giftet seg nemlig med Nils Jacobsen i 1845 og de fikk sju barn. Dette er jo stoff for en roman, men mysteriet hvor Karen Olie ble av er i alle fall løst.

Slekt i Andebu I

Bygdeboka for Andebu, bind III handler om gårdene i Høyjord og Kodal. Den er ikke lett å finne fram i, men ved å lese de 700 sidene fra perm til perm kom jeg et par skritt videre. Noe av det som gjorde det vrient er at det var forholdvis mange eiendomsoverdragelser og mye flytting mellom gårdene. Det som gjorde det ekstra vrient er at mange av underbrukene på gårdene ikke hadde egne navn.

Jeg har nylig fått kontakt med Lillian Aarholt som holder styr på Aarholtslekta. Dermed får jeg snart opplysninger om Anne Ellefsdatter.

Asgaut Torstensøn (6 tipp)

s. 131 i bygdeboka
Asgaut/Asgut var født 1643. Han kom til Prestegården fra Nordre Sønset. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter. De fikk 10 barn, men bare fire vokste opp: Peder f. 1667, Torsten f. 1670, Anne f. 1672, Ole f. 1679 (soldat i 1703).

Han døde 1698 – hun ca. 1700.

Torsten Asgautsen (5 tipp) og Else Guttormsdatter

s. 131 i bygdeboka
Torsten var bygselsmann på Prestegården etter faren fra ca. 1706 til 1716, da han døde. Han giftet seg med Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee. Hun var født ca. 1681. Torsten og Else fikk fem barn: Asgaut 1705, Randi f. 1708, Ingeborg f. 1711, Tvillingene Guttorm og Dorte f. 1915


Asgaut Torstensen (4 tipp) og Anne Ellefsdatter

Asgaut var født 1705 på Prestegården i Høyjord og døde 1783 på Bøen. Han var gift med Anne Ellefsdatter, og de fikk tre barn sammen: Edel f. 1729, Even, f. 1733 og Ingeborg f. 1738.

Anne Ellefsdatter hadde først vært gift med Even Olsen. De bodde på Sukke, men drev også gården Nordre Myre som underbruk.

Asgaut drev gården Sukke ca. 1728-49. Det var en velstandsgård på den tiden. Fra 1749 til 1785 driver Asgaut gården Bøen.

I bygdeboka refereres til noen oppgjør mellom slektningene, men dette er det ikke mulig å få noe fornuftig ut av (s. 43 og 44 i bygdeboka).

Anne døde i 1739, 43 år gammel. Hun kom fra fra Årholt i Skjee. Der er det i dag gjestegård.

Etter at Anne døde, giftet Asgaut seg med Marthe Andersdatter Bøen, og for tredje gang med Mari Knutsdatter fra Nes, men der ble det ingen barn.

Even Asgautsen (3 tipp)

Even var født i 1733 på Sukke og døde i 1808. Han var først gift med Kari Olsdatter Kirke-Vivestad som han fikk 5 barn med, men bare to vokste opp. Dernest var han gift med Elen (Eli) Ingebretsdatter f. ca. 1745. Elen/Eli døde 1805.

De fikk 3 barn: Ingebret f. 1779, Kristoffer f. 1782 og Anders f. 1787.

Han drev bruk 2a på Skjelbred 1762-1806.
Se s. 275 i bygdeboka

Brede Plade Stoltenberg i Drøbak

Dette kapitlet måtte jeg skrive om fullstendig, fordi jeg opprinnelig tok feil av to brødre, Brede Plade Stoltenberg og Gregers Stoltenberg. Forvekslingen kommer av at Brede hadde Plade som mellomnavn, og at min oldemors mormor hadde arvet dette mellomnavnet. Jeg synes likevel jeg får la de korrigerte opplysningene om Brede være med.

Brede var kjøpmann og forlikskommisær i Drøbak i 1801 som da lå under Ås prestegjeld (FT 1801 Ås). Han var født i 1762 på prestegården i Ås og ble gift med Ulricha Antonetta Alethe Rohde (navnet er skrevet litt forskjellig, ved ulike anledninger), som kom fra Nøtterøy. Vielsen var den 24.4.1785. I 1801 bodde den 76 år gamle svigerfaren Johan Christian Rode i samme hus. Han var enkemann og hadde ”i sin Ungdom faret som Styrman paa China”. Det gjenstår å finne hvor Rohde-navnet kommer fra.

I kirkeboka for Nøtterø finner jeg en pussighet. 15. mars 1885 gifter Enkemann Tomas Tyrholm, kjøpmann fra Son seg med Jomfrun Aletha Sophia Rohde fra Bergen, forlovere: Monsr. Johan Christian Rohde paa Teje og Sr. Jacob Wulfsberg, kjøpmann i Tønsberg. Neste vielse er en drøy måned etterpå. Det er Brede og Ulricha, med J. Chr. Rohde og kjøpmann Nicolai Trane fra Tønsberg som forlovere. (s. 339 i kirkeboka).

Brede og Ulricha hadde i 1801 allerede fire barn, Sara Maria 9 år, Fridrich Anton 8 år, Brede Plade 6 år og Fridricha Antonete 4 år. Enda en sønn, Ulrik Anton var født 13.12.1798 og døde 16.2. året etter.

Småbyens Conditionerede


Både Brede Plade Stoltenberg og hans svigerinne, min tipp-tipp-oldemor, madam Anna Christine Emilie Stoltenberg fra nabobyen Soon vanket i det aller beste selskap i byen. Jeg finner dem som faddere sammen med annet fint folk, bl. a. Niels Carlsen som var byens store sønn og velgjører, han som bygde både kirken og Drøbak Hospital. Drøbak var en småby, men det var sannelig Christiania også på den tiden.

Ulricha Rohde Stoltenberg døde 40 år gammel 3.11.1803. Kirkeboka for Ås var utydelig og tillike sparsom på opplysninger, så noen dødsårsak fant jeg ikke.

Madrassen må ikke bli kald, i alle fall ikke ved juletider...


Husbonden var kjapp med å gifte seg igjen. Allerede 26.2.1804 ble han gift med Elisabeth Severine Bøchmann, f. 14.1.1782. De fikk sønnen Laurentius i januar 1805 (side 330 i kirkeboka for Ås). Hans første svigerfar, Johan Christian Rode, var blant fadderne. Om Brede fikk flere barn med madam Syverine (som hun het i kirkeboka ved barnedåpen) har jeg ennå ikke lett etter. Han hadde i alle fall hjelp i huset, både handelsbetjenter og annet tjenestefolk, og svigerfaren hadde sin egen tjenestepige, men så var Brede også en av de rikeste i distriktet.

I bygdeboka for Frogn, bind 2, står det en del om Brede. Han startet opp som kjøpmann allerede da han var 23 år gammel, og det var vel bare Niels Carlsen som hadde større formue i Drøbak. Brede forsøkte å få tillatelse til å drive transitthandel med utlandet, men magistraten ble mektig vred og mente at det ville ødelegge fullstendig for handelen i Christiania. Brede døde 5.3.1808.

Sønnen Brede var født 19.7.1795 i Drøbak (dåp 17.7.1796?) og døde 17.2.1857 i Hølen. Han var kjøpmann og ble gift med en enkefru Anne Marie fra Vestby (vielse 14.3.1844). Det ser ut som om hennes far het Næss. Bare fire uker seinere på vinteren fulgte han sin datter Nanna til alters i den samme kirken da hun giftet seg med Mads Andreas Selvig i Hølen. I FT 1865 for Hølen er det hans sønn som er husbonde, mens enka sitter med fire barn med typiske Stoltenbergnavn.

Sønnen Laurentius ble sorenskriver i Eiker (død 25.2.1891). Hans bror Fredr. Anton var født 2.10.1793 og ble 30.1.1823 gift med Helene Nicoline Roll i Spydeberg. De fikk en sønn som ble oppkalt etter bestefar Brede Plade. Laurentius døde 30.8.1841 i Son.

Far til Brede var Hendrich Stoltenberg som var sokneprest i Ås og prost. Han var i 1801 77 år gammel og gift for 2. gang med den 42 år yngre Christiane Theodora Grøgaard. Grøgaard var et prestenavn. Hvem den godeste Hendrich var gift med i første ekteskap gjenstår å finne ut.