Slekt i Andebu II

Ingebret Evensen (tipp-tipp), Olea Andersdatter og datteren Karen Olea
(korrigert 7.7.08)

Ingebret var i tjeneste hos Anders Olsen på Skjelbred, faren til Olea, forteller folketellinga som foregikk tidlig i 1801. Litt seinere på året ble de gift som seg hør og bør, og de fikk 7 barn, og 6 av dem vokste opp: Edel f. 1801, Anne, f. 1803, Elen Marie f. 1813, Karen Olea f. 1817, Inger Kristine f. 1819, Andreas f. 1821. (Edel og Karen Olea/Olie kommer jeg tilbake til nedenfor)

Ingebret og Olea ble gift 7. oktober 1801, Forlovere var Mattis Pedersen og Guttorm Hansen. Disse to drev hvert sitt bruk på Skjelbred. Forloveren Guttorm giftet seg hele fire ganger, fikk 12 barn, hvorav 8 vokste opp. FT 1801 angir at de to hjemmeværende barna var ”i sin faders tjeneste” Den yngste var 5 år gammel.

Ingebret Evensen kjøpte en åttendepart av Herre-Skjelbred i 1801 det året han giftet seg. Det var tidligere en adelsgård. Bruket hadde bare en tallkode i bygdeboka, så det er mulig det har et annet daglignavn i dag. Han kjøpte ytterligere en åttendepart i 1838. Det er antakelig flere Skjelbredgårder i dag. Her får man ta en ekskursjon.

Olea kom fra Bøen hvor hun var født i 1766. Hun var datter av Anders Olsen som drev bruk 1.b.b. på Skjelbred 1794-1801. Han døde 1807, 65 år gammel. Anders giftet seg med enka Anne Olsdatter. Med Jacob hadde hun fire barn. Anne døde 83 år gammel i 1822.

Karen Ingebretsdatter Skildbred (tippoldemor) og Ole Andersen Hotvedt

Karen var altså datter av Ingebret. Storeøsteren Edel var gift med Ole Andersen Hotvedt. De hadde bodd på Hotvedt ganske lenge. Edel fikk en del av Skjelbred etter at Ingebret døde i 1840. Da flyttet familien dit, men de solgte sin part av Skjelbred og familien flyttet til Vivestad i Ramnes i 1849.

Jeg lette og lette etter tippoldemor Karen Olie. Jeg har "bladd" i kirkebøker og studert folketellingen i 1865 uten å finne henne. Det eneste som var helt sikkert, var at Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred fikk sønnen Andreas Olsen 23.3.1835, døpt 20.4. samme år i Andebu. (kirkeboka for Andebu)

Barnefaren (som det het den gangen) var Ole Andersen Hotvedt. Ole var gift – men med søsteren til Karen Olie! Karen var 14 år yngre enn Oles kone Edel. Hun var bare 17 år da hun hoppet i høyet med bonden.

Jeg fant ut at Andreas Olsen ble konfirmert i nabosoknet Ramnæs 14 ½ år gammel. (Kirkeboka for Ramnes) Da måtte han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg tenkte meg først at mora, Karen Ingebretsdatter Skildbred flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, men jeg fant ikke navnet hennes blant de utflyttede i noen av kirkebøkene.

Så, etter å ha fått lånt bygdeboka for Andebu fant jeg ut at Ole Andersen flyttet fra Skjelbred til Ramnes i 1849, og at en voksen datter og gutten Andreas fulgte med på lasset. Han hadde altså vokst opp på Hotvedt og Skjelbred hos faren og tanten, mens mora ble gardkjerring på en annen gård! Hun giftet seg nemlig med Nils Jacobsen i 1845 og de fikk sju barn. Dette er jo stoff for en roman, men mysteriet hvor Karen Olie ble av er i alle fall løst.

Slekt i Andebu I

Bygdeboka for Andebu, bind III handler om gårdene i Høyjord og Kodal. Den er ikke lett å finne fram i, men ved å lese de 700 sidene fra perm til perm kom jeg et par skritt videre. Noe av det som gjorde det vrient er at det var forholdvis mange eiendomsoverdragelser og mye flytting mellom gårdene. Det som gjorde det ekstra vrient er at mange av underbrukene på gårdene ikke hadde egne navn.

Jeg har nylig fått kontakt med Lillian Aarholt som holder styr på Aarholtslekta. Dermed får jeg snart opplysninger om Anne Ellefsdatter.

Asgaut Torstensøn (6 tipp)

s. 131 i bygdeboka
Asgaut/Asgut var født 1643. Han kom til Prestegården fra Nordre Sønset. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter. De fikk 10 barn, men bare fire vokste opp: Peder f. 1667, Torsten f. 1670, Anne f. 1672, Ole f. 1679 (soldat i 1703).

Han døde 1698 – hun ca. 1700.

Torsten Asgautsen (5 tipp) og Else Guttormsdatter

s. 131 i bygdeboka
Torsten var bygselsmann på Prestegården etter faren fra ca. 1706 til 1716, da han døde. Han giftet seg med Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee. Hun var født ca. 1681. Torsten og Else fikk fem barn: Asgaut 1705, Randi f. 1708, Ingeborg f. 1711, Tvillingene Guttorm og Dorte f. 1915


Asgaut Torstensen (4 tipp) og Anne Ellefsdatter

Asgaut var født 1705 på Prestegården i Høyjord og døde 1783 på Bøen. Han var gift med Anne Ellefsdatter, og de fikk tre barn sammen: Edel f. 1729, Even, f. 1733 og Ingeborg f. 1738.

Anne Ellefsdatter hadde først vært gift med Even Olsen. De bodde på Sukke, men drev også gården Nordre Myre som underbruk.

Asgaut drev gården Sukke ca. 1728-49. Det var en velstandsgård på den tiden. Fra 1749 til 1785 driver Asgaut gården Bøen.

I bygdeboka refereres til noen oppgjør mellom slektningene, men dette er det ikke mulig å få noe fornuftig ut av (s. 43 og 44 i bygdeboka).

Anne døde i 1739, 43 år gammel. Hun kom fra fra Årholt i Skjee. Der er det i dag gjestegård.

Etter at Anne døde, giftet Asgaut seg med Marthe Andersdatter Bøen, og for tredje gang med Mari Knutsdatter fra Nes, men der ble det ingen barn.

Even Asgautsen (3 tipp)

Even var født i 1733 på Sukke og døde i 1808. Han var først gift med Kari Olsdatter Kirke-Vivestad som han fikk 5 barn med, men bare to vokste opp. Dernest var han gift med Elen (Eli) Ingebretsdatter f. ca. 1745. Elen/Eli døde 1805.

De fikk 3 barn: Ingebret f. 1779, Kristoffer f. 1782 og Anders f. 1787.

Han drev bruk 2a på Skjelbred 1762-1806.
Se s. 275 i bygdeboka

Brede Plade Stoltenberg i Drøbak

Dette kapitlet måtte jeg skrive om fullstendig, fordi jeg opprinnelig tok feil av to brødre, Brede Plade Stoltenberg og Gregers Stoltenberg. Forvekslingen kommer av at Brede hadde Plade som mellomnavn, og at min oldemors mormor hadde arvet dette mellomnavnet. Jeg synes likevel jeg får la de korrigerte opplysningene om Brede være med.

Brede var kjøpmann og forlikskommisær i Drøbak i 1801 som da lå under Ås prestegjeld (FT 1801 Ås). Han var født i 1762 på prestegården i Ås og ble gift med Ulricha Antonetta Alethe Rohde (navnet er skrevet litt forskjellig, ved ulike anledninger), som kom fra Nøtterøy. Vielsen var den 24.4.1785. I 1801 bodde den 76 år gamle svigerfaren Johan Christian Rode i samme hus. Han var enkemann og hadde ”i sin Ungdom faret som Styrman paa China”. Det gjenstår å finne hvor Rohde-navnet kommer fra.

I kirkeboka for Nøtterø finner jeg en pussighet. 15. mars 1885 gifter Enkemann Tomas Tyrholm, kjøpmann fra Son seg med Jomfrun Aletha Sophia Rohde fra Bergen, forlovere: Monsr. Johan Christian Rohde paa Teje og Sr. Jacob Wulfsberg, kjøpmann i Tønsberg. Neste vielse er en drøy måned etterpå. Det er Brede og Ulricha, med J. Chr. Rohde og kjøpmann Nicolai Trane fra Tønsberg som forlovere. (s. 339 i kirkeboka).

Brede og Ulricha hadde i 1801 allerede fire barn, Sara Maria 9 år, Fridrich Anton 8 år, Brede Plade 6 år og Fridricha Antonete 4 år. Enda en sønn, Ulrik Anton var født 13.12.1798 og døde 16.2. året etter.

Småbyens Conditionerede


Både Brede Plade Stoltenberg og hans svigerinne, min tipp-tipp-oldemor, madam Anna Christine Emilie Stoltenberg fra nabobyen Soon vanket i det aller beste selskap i byen. Jeg finner dem som faddere sammen med annet fint folk, bl. a. Niels Carlsen som var byens store sønn og velgjører, han som bygde både kirken og Drøbak Hospital. Drøbak var en småby, men det var sannelig Christiania også på den tiden.

Ulricha Rohde Stoltenberg døde 40 år gammel 3.11.1803. Kirkeboka for Ås var utydelig og tillike sparsom på opplysninger, så noen dødsårsak fant jeg ikke.

Madrassen må ikke bli kald, i alle fall ikke ved juletider...


Husbonden var kjapp med å gifte seg igjen. Allerede 26.2.1804 ble han gift med Elisabeth Severine Bøchmann, f. 14.1.1782. De fikk sønnen Laurentius i januar 1805 (side 330 i kirkeboka for Ås). Hans første svigerfar, Johan Christian Rode, var blant fadderne. Om Brede fikk flere barn med madam Syverine (som hun het i kirkeboka ved barnedåpen) har jeg ennå ikke lett etter. Han hadde i alle fall hjelp i huset, både handelsbetjenter og annet tjenestefolk, og svigerfaren hadde sin egen tjenestepige, men så var Brede også en av de rikeste i distriktet.

I bygdeboka for Frogn, bind 2, står det en del om Brede. Han startet opp som kjøpmann allerede da han var 23 år gammel, og det var vel bare Niels Carlsen som hadde større formue i Drøbak. Brede forsøkte å få tillatelse til å drive transitthandel med utlandet, men magistraten ble mektig vred og mente at det ville ødelegge fullstendig for handelen i Christiania. Brede døde 5.3.1808.

Sønnen Brede var født 19.7.1795 i Drøbak (dåp 17.7.1796?) og døde 17.2.1857 i Hølen. Han var kjøpmann og ble gift med en enkefru Anne Marie fra Vestby (vielse 14.3.1844). Det ser ut som om hennes far het Næss. Bare fire uker seinere på vinteren fulgte han sin datter Nanna til alters i den samme kirken da hun giftet seg med Mads Andreas Selvig i Hølen. I FT 1865 for Hølen er det hans sønn som er husbonde, mens enka sitter med fire barn med typiske Stoltenbergnavn.

Sønnen Laurentius ble sorenskriver i Eiker (død 25.2.1891). Hans bror Fredr. Anton var født 2.10.1793 og ble 30.1.1823 gift med Helene Nicoline Roll i Spydeberg. De fikk en sønn som ble oppkalt etter bestefar Brede Plade. Laurentius døde 30.8.1841 i Son.

Far til Brede var Hendrich Stoltenberg som var sokneprest i Ås og prost. Han var i 1801 77 år gammel og gift for 2. gang med den 42 år yngre Christiane Theodora Grøgaard. Grøgaard var et prestenavn. Hvem den godeste Hendrich var gift med i første ekteskap gjenstår å finne ut.

Martha Spaberg

Jeg fant endelig tippoldemor Martha - i kirkeboka for Vang i Hedmark (1809-27, s. 11). Hun var født 4. januar 1812. Foreldrene var Ole Thomasen og Inge/Inga Michelsdatter, Spaberg. Faddere varHans Christophersen, Lars Hansen, Anne Børresdatter og Mari Monsdatter, alle fra Spaberg. Dessuten var det en Hans og ei Kari Olsdatter, men der var det vanskelig å tyde resten.

Da er det bare å lete etter Ole Thomasen og Inge (eller Inga) Michelsdatter.

Ragna og Nikolai Grønstad, mine oldeforeldre

Det er nokså mye tilgjengelige opplysninger om Nikolai Grønstad. Han hørte med blant samfunnsstøttene på Lillehammer de siste årene han levde.

Nicolai Laurits Hesselberg Grønstad var sønn av prokurator Peter Andreassen Grønstad fra Toten og Martha Spaberg fra Stange. Han kom til verden 16.2.1846 på Østre Toten (Tømmerhoel) og ble døpt 14.4.1846. Faddere var Fuldm. Alfstad og Vaktmester Narum + 3 personer til. (Fåberg Lillehammer Kjøpstad kirkebok 1879-1900). Det gjenstår å finne ut hvorfor hans far tok navnet Grønstad når han residerte på Tømmerhoel, som jeg har forstått var en stor gård. Faren døde da Nikolai var tre år gammel.

Nikolai giftet seg 5. juni 1878 med Emilie Ragna Danelius som var født 25. september 1853. Hun var datter av Johan Fredrik Danelius som var bryggerieier i Kristiania.

De fikk disse barna: Thora, født 25. mai 1879, Egil, født 21. november 1880 og Martha Gudrun, født 18. september 1885.

Nikolai Grønstad ble Medic. Cand. 1872, Compagnikirurg 1880 og Kaptein i Sanitetet 1890.(www.holte.nu) 1872–80 var han på Hamar. 1880–81 var han i Stockholm tilknyttet den norske garden (da Egil ble født) og var reservelege på hudavdelingen på Rikshospitalet 1881–84. På forsiden av Tidsskrift for den Norske Legeforening for ikke lenge siden, er han med på et historisk fotografi av en gruppe leger på Rikshospitalet, ”. . . alle hørte med blant den tids høvdinger innen norsk medisin.”
Fra 1884 var han på Lillehammer og var blant annet med i kommunestyrelsen og var suppleant til Stortinget.

Grønstadparken
Han plantet mer eller mindre egenhendig trær og busker i det som i dag er Grønstadparken på Lillehammer. Det står et bronserelieff av ham på ei steinstøtte i parken. En av hovedgatene er oppkalt etter ham, og han fikk Vasaordenen – antakelig for innsats med å få anlagt jernbanen. Da Oscar II en gang kom til Lillehammer var han med i mottakelseskommiteen.

Han var også venn av Anders Sandvig og hjalp til med å få gjennomslag i bystyret for å få anlagt de Sandvigske Samlinger på Maihaugen.

Han ble dog ingen gammel mann, han døde av ”indre blodforgiftning” 20.6.1899.

Om Ragna Grønstad er det lite å berette. Hun flyttet til Kristiania da hun ble enke og bodde sammen med den 15 år gamle datteren Martha i Rosenkrantz gate 1. Hun sto forøvrig i folkeregisteret også på Lillehammer. Ragna var jo ingen gammel dame, så det kan jo hende at hun giftet seg igjen, men det har jeg ennå ikke funnet ut av. Datteren Thora ble lærerinne, men var bare vikar.

Hva skjedde i verden? (3) Carl Gustav Danelius

Carl Gustav Danelius ble født som svenske i Sverige i 1780 midt under den amerikanske frihetskrig, hvor Frankrike engasjerte seg på utbryternes side. Da Carl Gustav var ett år gammel brøt revolusjonen ut i Frankrike. I Norden var det til en avveksling relativt fredelig. I København ble det produsert kongelig porselen, og da man fant kobolt i fjellet i Modum, ble blåfargeverket opprettet, og det ble etter noen år landets største arbeidsplass.

Helt fredelig var det tross alt ikke svært lenge. Da Carl Gustav var 10 år, gikk norske soldater inn i Sverige under den såkalte tyttebærkrigen, men engelskmennene ba om at vi måtte slutte med denslags, og så var den krigen over.
Året etter var det en storflom på Østlandet som førte til at 68 mennesker døde, og flere hundre husdyr gikk tapt. Det satte for alvor fart på utvandringen fra Gudbrandsdalen til Målselv. I det hele tatt var den første delen av 1800-tallet preget av uår og sult i lange perioder. Ute i Europa gjorde Bonaparte karriere. Da vår Danelius fortsatt var svenske og 16 år gammel, hadde Napokleon fått sine første seire i Italia og Østerrike. Mens Carl Gustav Danelius ble ung mann, kriget franskmenn og britter mot hverandre som best de kunne, men slaget ved Trafalgar gjorde at Frankrike ikke lenger var en stormakt på havet.

Det var krig mellom Danmark/Norge og Sverige fra 1808, og det var britisk handelsblokade. Britene var nok en like vrien fiende som svenskene, for de ødela den dansk-norske flåten eller tok med seg skipene hjem til England. I 1808 var det mange trefninger mellom svensker og nordmenn.

Hva som førte garveren Carl Gustav til Norge, vet jeg ikke. Han kom jo før Norge måtte gå inn i unionen med Sverige. Det kunne ikke ha vært lett å være svenske her i landet under krigen, heller ikke i de første årene under unionen. Han inngikk ekteskapelig union med en av døtrene på Voksen i 1820, et år med revolusjoner i både Spania og Italia. I Norge var det fredelig, selv om Carl Johan ville ha absolutt veto i forhold til det norske stortinget. Han raslet med sabelen, men det ble med det.

Hva skjedde i verden? (2) Jochum Larsen Woxen

Jeg fortsetter å se hva som hendte rundt om i verden da mine aner levde. Hva ble det snakket om på Voksen gård da Jochum vokste opp?

Jochum Larsen Woxen kom til verden i 1720. Da var moren i den anselige alder av 41 år.

Det var historiske tider. Det året duellerte Tordenskiold for siste gang. (Han blev ej meer capabel at svinge meer sin Sabel). Året før hadde Armfeldt beleiret Trondheim, men epidemier herjet blant både svensker og nordmenn. Armfelt ga opp å ta byen og skulle ta seg over fjellet til Sverige. Snøstormen som varte flere døgn tok knekken på over halve hæren på 4000 mann. Like før jul det samme året hadde også Carl XII endt sine dager ved Fredrikssten.

Nede i København var Holberg i ferd med å skrive sine komedier. Jeppe, den Stundesløse og Erasmus kom ut i 1723.

Han ble nok en flittig kirkegjenger, Jochum. Da han var femten år, ble det påbudt kirkegang hver søndag, og den som uteble uten gyldig grunn ble straffet på pungen. Året etter ble konfirmasjonen innført.

Potetdyrkingen kom i gang under Jokums levetid. Ca. 1750 kom de første nedtegnelser om potetdyrking. Kanskje fikk Jokum pølse og potetlompe på bursdagen sin, men jeg tviler.