Brede Plade Stoltenberg i Drøbak

Dette kapitlet måtte jeg skrive om fullstendig, fordi jeg opprinnelig tok feil av to brødre, Brede Plade Stoltenberg og Gregers Stoltenberg. Forvekslingen kommer av at Brede hadde Plade som mellomnavn, og at min oldemors mormor hadde arvet dette mellomnavnet. Jeg synes likevel jeg får la de korrigerte opplysningene om Brede være med.

Brede var kjøpmann og forlikskommisær i Drøbak i 1801 som da lå under Ås prestegjeld (FT 1801 Ås). Han var født i 1762 på prestegården i Ås og ble gift med Ulricha Antonetta Alethe Rohde (navnet er skrevet litt forskjellig, ved ulike anledninger), som kom fra Nøtterøy. Vielsen var den 24.4.1785. I 1801 bodde den 76 år gamle svigerfaren Johan Christian Rode i samme hus. Han var enkemann og hadde ”i sin Ungdom faret som Styrman paa China”. Det gjenstår å finne hvor Rohde-navnet kommer fra.

I kirkeboka for Nøtterø finner jeg en pussighet. 15. mars 1885 gifter Enkemann Tomas Tyrholm, kjøpmann fra Son seg med Jomfrun Aletha Sophia Rohde fra Bergen, forlovere: Monsr. Johan Christian Rohde paa Teje og Sr. Jacob Wulfsberg, kjøpmann i Tønsberg. Neste vielse er en drøy måned etterpå. Det er Brede og Ulricha, med J. Chr. Rohde og kjøpmann Nicolai Trane fra Tønsberg som forlovere. (s. 339 i kirkeboka).

Brede og Ulricha hadde i 1801 allerede fire barn, Sara Maria 9 år, Fridrich Anton 8 år, Brede Plade 6 år og Fridricha Antonete 4 år. Enda en sønn, Ulrik Anton var født 13.12.1798 og døde 16.2. året etter.

Småbyens Conditionerede


Både Brede Plade Stoltenberg og hans svigerinne, min tipp-tipp-oldemor, madam Anna Christine Emilie Stoltenberg fra nabobyen Soon vanket i det aller beste selskap i byen. Jeg finner dem som faddere sammen med annet fint folk, bl. a. Niels Carlsen som var byens store sønn og velgjører, han som bygde både kirken og Drøbak Hospital. Drøbak var en småby, men det var sannelig Christiania også på den tiden.

Ulricha Rohde Stoltenberg døde 40 år gammel 3.11.1803. Kirkeboka for Ås var utydelig og tillike sparsom på opplysninger, så noen dødsårsak fant jeg ikke.

Madrassen må ikke bli kald, i alle fall ikke ved juletider...


Husbonden var kjapp med å gifte seg igjen. Allerede 26.2.1804 ble han gift med Elisabeth Severine Bøchmann, f. 14.1.1782. De fikk sønnen Laurentius i januar 1805 (side 330 i kirkeboka for Ås). Hans første svigerfar, Johan Christian Rode, var blant fadderne. Om Brede fikk flere barn med madam Syverine (som hun het i kirkeboka ved barnedåpen) har jeg ennå ikke lett etter. Han hadde i alle fall hjelp i huset, både handelsbetjenter og annet tjenestefolk, og svigerfaren hadde sin egen tjenestepige, men så var Brede også en av de rikeste i distriktet.

I bygdeboka for Frogn, bind 2, står det en del om Brede. Han startet opp som kjøpmann allerede da han var 23 år gammel, og det var vel bare Niels Carlsen som hadde større formue i Drøbak. Brede forsøkte å få tillatelse til å drive transitthandel med utlandet, men magistraten ble mektig vred og mente at det ville ødelegge fullstendig for handelen i Christiania. Brede døde 5.3.1808.

Sønnen Brede var født 19.7.1795 i Drøbak (dåp 17.7.1796?) og døde 17.2.1857 i Hølen. Han var kjøpmann og ble gift med en enkefru Anne Marie fra Vestby (vielse 14.3.1844). Det ser ut som om hennes far het Næss. Bare fire uker seinere på vinteren fulgte han sin datter Nanna til alters i den samme kirken da hun giftet seg med Mads Andreas Selvig i Hølen. I FT 1865 for Hølen er det hans sønn som er husbonde, mens enka sitter med fire barn med typiske Stoltenbergnavn.

Sønnen Laurentius ble sorenskriver i Eiker (død 25.2.1891). Hans bror Fredr. Anton var født 2.10.1793 og ble 30.1.1823 gift med Helene Nicoline Roll i Spydeberg. De fikk en sønn som ble oppkalt etter bestefar Brede Plade. Laurentius døde 30.8.1841 i Son.

Far til Brede var Hendrich Stoltenberg som var sokneprest i Ås og prost. Han var i 1801 77 år gammel og gift for 2. gang med den 42 år yngre Christiane Theodora Grøgaard. Grøgaard var et prestenavn. Hvem den godeste Hendrich var gift med i første ekteskap gjenstår å finne ut.

Martha Spaberg

Jeg fant endelig tippoldemor Martha - i kirkeboka for Vang i Hedmark (1809-27, s. 11). Hun var født 4. januar 1812. Foreldrene var Ole Thomasen og Inge/Inga Michelsdatter, Spaberg. Faddere varHans Christophersen, Lars Hansen, Anne Børresdatter og Mari Monsdatter, alle fra Spaberg. Dessuten var det en Hans og ei Kari Olsdatter, men der var det vanskelig å tyde resten.

Da er det bare å lete etter Ole Thomasen og Inge (eller Inga) Michelsdatter.

Ragna og Nikolai Grønstad, mine oldeforeldre

Det er nokså mye tilgjengelige opplysninger om Nikolai Grønstad. Han hørte med blant samfunnsstøttene på Lillehammer de siste årene han levde.

Nicolai Laurits Hesselberg Grønstad var sønn av prokurator Peter Andreassen Grønstad fra Toten og Martha Spaberg fra Stange. Han kom til verden 16.2.1846 på Østre Toten (Tømmerhoel) og ble døpt 14.4.1846. Faddere var Fuldm. Alfstad og Vaktmester Narum + 3 personer til. (Fåberg Lillehammer Kjøpstad kirkebok 1879-1900). Det gjenstår å finne ut hvorfor hans far tok navnet Grønstad når han residerte på Tømmerhoel, som jeg har forstått var en stor gård. Faren døde da Nikolai var tre år gammel.

Nikolai giftet seg 5. juni 1878 med Emilie Ragna Danelius som var født 25. september 1853. Hun var datter av Johan Fredrik Danelius som var bryggerieier i Kristiania.

De fikk disse barna: Thora, født 25. mai 1879, Egil, født 21. november 1880 og Martha Gudrun, født 18. september 1885.

Nikolai Grønstad ble Medic. Cand. 1872, Compagnikirurg 1880 og Kaptein i Sanitetet 1890.(www.holte.nu) 1872–80 var han på Hamar. 1880–81 var han i Stockholm tilknyttet den norske garden (da Egil ble født) og var reservelege på hudavdelingen på Rikshospitalet 1881–84. På forsiden av Tidsskrift for den Norske Legeforening for ikke lenge siden, er han med på et historisk fotografi av en gruppe leger på Rikshospitalet, ”. . . alle hørte med blant den tids høvdinger innen norsk medisin.”
Fra 1884 var han på Lillehammer og var blant annet med i kommunestyrelsen og var suppleant til Stortinget.

Grønstadparken
Han plantet mer eller mindre egenhendig trær og busker i det som i dag er Grønstadparken på Lillehammer. Det står et bronserelieff av ham på ei steinstøtte i parken. En av hovedgatene er oppkalt etter ham, og han fikk Vasaordenen – antakelig for innsats med å få anlagt jernbanen. Da Oscar II en gang kom til Lillehammer var han med i mottakelseskommiteen.

Han var også venn av Anders Sandvig og hjalp til med å få gjennomslag i bystyret for å få anlagt de Sandvigske Samlinger på Maihaugen.

Han ble dog ingen gammel mann, han døde av ”indre blodforgiftning” 20.6.1899.

Om Ragna Grønstad er det lite å berette. Hun flyttet til Kristiania da hun ble enke og bodde sammen med den 15 år gamle datteren Martha i Rosenkrantz gate 1. Hun sto forøvrig i folkeregisteret også på Lillehammer. Ragna var jo ingen gammel dame, så det kan jo hende at hun giftet seg igjen, men det har jeg ennå ikke funnet ut av. Datteren Thora ble lærerinne, men var bare vikar.

Hva skjedde i verden? (3) Carl Gustav Danelius

Carl Gustav Danelius ble født som svenske i Sverige i 1780 midt under den amerikanske frihetskrig, hvor Frankrike engasjerte seg på utbryternes side. Da Carl Gustav var ett år gammel brøt revolusjonen ut i Frankrike. I Norden var det til en avveksling relativt fredelig. I København ble det produsert kongelig porselen, og da man fant kobolt i fjellet i Modum, ble blåfargeverket opprettet, og det ble etter noen år landets største arbeidsplass.

Helt fredelig var det tross alt ikke svært lenge. Da Carl Gustav var 10 år, gikk norske soldater inn i Sverige under den såkalte tyttebærkrigen, men engelskmennene ba om at vi måtte slutte med denslags, og så var den krigen over.
Året etter var det en storflom på Østlandet som førte til at 68 mennesker døde, og flere hundre husdyr gikk tapt. Det satte for alvor fart på utvandringen fra Gudbrandsdalen til Målselv. I det hele tatt var den første delen av 1800-tallet preget av uår og sult i lange perioder. Ute i Europa gjorde Bonaparte karriere. Da vår Danelius fortsatt var svenske og 16 år gammel, hadde Napokleon fått sine første seire i Italia og Østerrike. Mens Carl Gustav Danelius ble ung mann, kriget franskmenn og britter mot hverandre som best de kunne, men slaget ved Trafalgar gjorde at Frankrike ikke lenger var en stormakt på havet.

Det var krig mellom Danmark/Norge og Sverige fra 1808, og det var britisk handelsblokade. Britene var nok en like vrien fiende som svenskene, for de ødela den dansk-norske flåten eller tok med seg skipene hjem til England. I 1808 var det mange trefninger mellom svensker og nordmenn.

Hva som førte garveren Carl Gustav til Norge, vet jeg ikke. Han kom jo før Norge måtte gå inn i unionen med Sverige. Det kunne ikke ha vært lett å være svenske her i landet under krigen, heller ikke i de første årene under unionen. Han inngikk ekteskapelig union med en av døtrene på Voksen i 1820, et år med revolusjoner i både Spania og Italia. I Norge var det fredelig, selv om Carl Johan ville ha absolutt veto i forhold til det norske stortinget. Han raslet med sabelen, men det ble med det.

Hva skjedde i verden? (2) Jochum Larsen Woxen

Jeg fortsetter å se hva som hendte rundt om i verden da mine aner levde. Hva ble det snakket om på Voksen gård da Jochum vokste opp?

Jochum Larsen Woxen kom til verden i 1720. Da var moren i den anselige alder av 41 år.

Det var historiske tider. Det året duellerte Tordenskiold for siste gang. (Han blev ej meer capabel at svinge meer sin Sabel). Året før hadde Armfeldt beleiret Trondheim, men epidemier herjet blant både svensker og nordmenn. Armfelt ga opp å ta byen og skulle ta seg over fjellet til Sverige. Snøstormen som varte flere døgn tok knekken på over halve hæren på 4000 mann. Like før jul det samme året hadde også Carl XII endt sine dager ved Fredrikssten.

Nede i København var Holberg i ferd med å skrive sine komedier. Jeppe, den Stundesløse og Erasmus kom ut i 1723.

Han ble nok en flittig kirkegjenger, Jochum. Da han var femten år, ble det påbudt kirkegang hver søndag, og den som uteble uten gyldig grunn ble straffet på pungen. Året etter ble konfirmasjonen innført.

Potetdyrkingen kom i gang under Jokums levetid. Ca. 1750 kom de første nedtegnelser om potetdyrking. Kanskje fikk Jokum pølse og potetlompe på bursdagen sin, men jeg tviler.

Hva skjedde i verden? (1) Ole, Jochum og Haakinna

Slektshistorie blir mye en kamp for å finne fram datoer og årstall. Etter hvert som det blir tidfestet fødsler, bryllup og dødsfall får vi en kronologi og kan bygge opp et stamtre. Nå, som vi kan lese kirkebøker hjemme i vår egen arbeidskrok, ser vi at våre forfedres levekår var totalt annerledes. Leser vi litt mellom linjene i kirkebøkene, får vi et ganske skremmende bilde av hvor annerledes tidligere generasjoner levde, med sykdom og tidlig død, fattigdom og strev. Derfor kan det være interessant å se hva som skjedde i Norge og verden utenfor, parallelt med slektsbegivenhetene. Hva annet hendte?


Ole på Lille O

Ole er foreløpig den eldste av mine forfedre jeg har funnet fram til. Han var født i 1621.

Trettiårskrigen var i gang på kontinentet, og et par år tidligere hadde riksadmiral Ove Gjedde erobret Trankebar for Christian 4., og av andre berømte sjøferder er det verdt å merke seg at Mayflower dro over til Amerika og passasjerene grunnla Massachusetts, og at vår nyutnevnte stattholder Jens Munk forsøkte å finne Nordvestpassasjen med to skip. Han kom seg velberget tilbake, men av besetningen på 64 var det bare to som overlevde.

Det hadde vært pest i Bergen og Trondheim.

I Bærum er byggingen av den første masovnen på Bærums verk i gang, og året etter blir Hakadals verk grunnlagt. Begge disse bedriftene har ganske sikkert betydd mye for noen av mine forfedre.

Ole var vel for liten til å forstå at mesteparten av Oslo brant ned da han var tre år gammel. Brannen var sikkert synlig fra Lillo. Christian Quart var ikke sein med å dra ned til Stortorget, stille seg på sokkelen og peke ut hvor borgerne skulle anlegge en ny by. Siden han først var her i landet benyttet han anledningen til å anlegge Konningsberg. At gruvebyen var i ferd med å bli en viktig by forstår vi når vår første offentlige kjørevei på den tiden ble bygd mellom Hokksund og Kongsberg.

Når Ole er tjueto år, kan han kjøpe den første bok som ble trykt i Norge, en almanakk på 24 sider. Året etter er det krig mellom Norge og Sverige. Ole var neppe med i Hannibalfeiden, og vi vet heller ikke om hva han syntes om freden i Brømsebro. Nordmennene trøstet seg sikkert med at det blir satt i gang drift på Røros.

Jochum Olsen Skøyen

Da Jochum ble født i 1655 hadde Cromwell tatt makten i Storbritannia, og britene var i ferd med å kolonisere Jamaica. Under oppveksten hans var det stadig krig et eller annet sted i Europa. Danmark-Norge var i krig med Sverige, og en periode var nesten hele Danmark okkupert av svenskene. I sørøst-Europa begynte tyrkerne å røre på seg, og Sultan Muhammed 4. førte hellig krig mot Østerrike-Ungarn. Ludvig XIV koste seg med sine elskerinner.

Da Jochum giftet seg i 1678 var det full krig mellom Sverige og Danmark-Norge.

Haakinna Jochumsdatter Woxen

Haakinna kom til verden i 1679. Også hun kunne antakelig sitte hjemme og se at Christiania brant da hun var barn. En tredjedel av byen brant ned da hun var sju år gammel. Jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor Skøyen gård lå, men hun kunne sikkert glede seg over at den nye kjøreveien mellom Christiania og Kongsberg endelig ble ferdig da hun var åtte år gammel.

Andreas Flod, 5 fot och 10 tum lång

Jeg fikk denne e-posten forleden dag. Den ansporer til en tur til Sverige med det første.

"Hej Egil

Det finns en bok om Torrskogs socken och den heter "TORRSKOG. En dalslandssocken i ord och bild" som vi i hembygdsföreningen har gett ut.
Dessvärre är den slutsåld, men du kan beställa den på fjärrlån på bibliotek i Norge. Det vet jag att andra norrmän har gjort. I den boken kan du läsa mycket om Torrskogs historia.

Andreas Larsson Flod var född 1820 och han var soldat för Gummenäs rote från 28 jan 1842 till 17 juni 1872. Han var 5 fot och 10 tum lång. Han fick pension och hade tjänat väl.
Familjen bodde på soldattorpet Sätet i Gummenäs. Efter pensioneringen arrenderade han gården Gatan i Gummenäs som han odlade upp och där han byggde ett hus.
Dessa uppgifter har jag hämtat ur boken.

Jag är osäker på om det finns några efterlevande i Torrskog. Det får man i forska om.

Med vänlig hälsning
Berit Fjellman