Hva skjedde i verden? (3) Carl Gustav Danelius

Carl Gustav Danelius ble født som svenske i Sverige i 1780 midt under den amerikanske frihetskrig, hvor Frankrike engasjerte seg på utbryternes side. Da Carl Gustav var ett år gammel brøt revolusjonen ut i Frankrike. I Norden var det til en avveksling relativt fredelig. I København ble det produsert kongelig porselen, og da man fant kobolt i fjellet i Modum, ble blåfargeverket opprettet, og det ble etter noen år landets største arbeidsplass.

Helt fredelig var det tross alt ikke svært lenge. Da Carl Gustav var 10 år, gikk norske soldater inn i Sverige under den såkalte tyttebærkrigen, men engelskmennene ba om at vi måtte slutte med denslags, og så var den krigen over.
Året etter var det en storflom på Østlandet som førte til at 68 mennesker døde, og flere hundre husdyr gikk tapt. Det satte for alvor fart på utvandringen fra Gudbrandsdalen til Målselv. I det hele tatt var den første delen av 1800-tallet preget av uår og sult i lange perioder. Ute i Europa gjorde Bonaparte karriere. Da vår Danelius fortsatt var svenske og 16 år gammel, hadde Napokleon fått sine første seire i Italia og Østerrike. Mens Carl Gustav Danelius ble ung mann, kriget franskmenn og britter mot hverandre som best de kunne, men slaget ved Trafalgar gjorde at Frankrike ikke lenger var en stormakt på havet.

Det var krig mellom Danmark/Norge og Sverige fra 1808, og det var britisk handelsblokade. Britene var nok en like vrien fiende som svenskene, for de ødela den dansk-norske flåten eller tok med seg skipene hjem til England. I 1808 var det mange trefninger mellom svensker og nordmenn.

Hva som førte garveren Carl Gustav til Norge, vet jeg ikke. Han kom jo før Norge måtte gå inn i unionen med Sverige. Det kunne ikke ha vært lett å være svenske her i landet under krigen, heller ikke i de første årene under unionen. Han inngikk ekteskapelig union med en av døtrene på Voksen i 1820, et år med revolusjoner i både Spania og Italia. I Norge var det fredelig, selv om Carl Johan ville ha absolutt veto i forhold til det norske stortinget. Han raslet med sabelen, men det ble med det.

Hva skjedde i verden? (2) Jochum Larsen Woxen

Jeg fortsetter å se hva som hendte rundt om i verden da mine aner levde. Hva ble det snakket om på Voksen gård da Jochum vokste opp?

Jochum Larsen Woxen kom til verden i 1720. Da var moren i den anselige alder av 41 år.

Det var historiske tider. Det året duellerte Tordenskiold for siste gang. (Han blev ej meer capabel at svinge meer sin Sabel). Året før hadde Armfeldt beleiret Trondheim, men epidemier herjet blant både svensker og nordmenn. Armfelt ga opp å ta byen og skulle ta seg over fjellet til Sverige. Snøstormen som varte flere døgn tok knekken på over halve hæren på 4000 mann. Like før jul det samme året hadde også Carl XII endt sine dager ved Fredrikssten.

Nede i København var Holberg i ferd med å skrive sine komedier. Jeppe, den Stundesløse og Erasmus kom ut i 1723.

Han ble nok en flittig kirkegjenger, Jochum. Da han var femten år, ble det påbudt kirkegang hver søndag, og den som uteble uten gyldig grunn ble straffet på pungen. Året etter ble konfirmasjonen innført.

Potetdyrkingen kom i gang under Jokums levetid. Ca. 1750 kom de første nedtegnelser om potetdyrking. Kanskje fikk Jokum pølse og potetlompe på bursdagen sin, men jeg tviler.

Hva skjedde i verden? (1) Ole, Jochum og Haakinna

Slektshistorie blir mye en kamp for å finne fram datoer og årstall. Etter hvert som det blir tidfestet fødsler, bryllup og dødsfall får vi en kronologi og kan bygge opp et stamtre. Nå, som vi kan lese kirkebøker hjemme i vår egen arbeidskrok, ser vi at våre forfedres levekår var totalt annerledes. Leser vi litt mellom linjene i kirkebøkene, får vi et ganske skremmende bilde av hvor annerledes tidligere generasjoner levde, med sykdom og tidlig død, fattigdom og strev. Derfor kan det være interessant å se hva som skjedde i Norge og verden utenfor, parallelt med slektsbegivenhetene. Hva annet hendte?


Ole på Lille O

Ole er foreløpig den eldste av mine forfedre jeg har funnet fram til. Han var født i 1621.

Trettiårskrigen var i gang på kontinentet, og et par år tidligere hadde riksadmiral Ove Gjedde erobret Trankebar for Christian 4., og av andre berømte sjøferder er det verdt å merke seg at Mayflower dro over til Amerika og passasjerene grunnla Massachusetts, og at vår nyutnevnte stattholder Jens Munk forsøkte å finne Nordvestpassasjen med to skip. Han kom seg velberget tilbake, men av besetningen på 64 var det bare to som overlevde.

Det hadde vært pest i Bergen og Trondheim.

I Bærum er byggingen av den første masovnen på Bærums verk i gang, og året etter blir Hakadals verk grunnlagt. Begge disse bedriftene har ganske sikkert betydd mye for noen av mine forfedre.

Ole var vel for liten til å forstå at mesteparten av Oslo brant ned da han var tre år gammel. Brannen var sikkert synlig fra Lillo. Christian Quart var ikke sein med å dra ned til Stortorget, stille seg på sokkelen og peke ut hvor borgerne skulle anlegge en ny by. Siden han først var her i landet benyttet han anledningen til å anlegge Konningsberg. At gruvebyen var i ferd med å bli en viktig by forstår vi når vår første offentlige kjørevei på den tiden ble bygd mellom Hokksund og Kongsberg.

Når Ole er tjueto år, kan han kjøpe den første bok som ble trykt i Norge, en almanakk på 24 sider. Året etter er det krig mellom Norge og Sverige. Ole var neppe med i Hannibalfeiden, og vi vet heller ikke om hva han syntes om freden i Brømsebro. Nordmennene trøstet seg sikkert med at det blir satt i gang drift på Røros.

Jochum Olsen Skøyen

Da Jochum ble født i 1655 hadde Cromwell tatt makten i Storbritannia, og britene var i ferd med å kolonisere Jamaica. Under oppveksten hans var det stadig krig et eller annet sted i Europa. Danmark-Norge var i krig med Sverige, og en periode var nesten hele Danmark okkupert av svenskene. I sørøst-Europa begynte tyrkerne å røre på seg, og Sultan Muhammed 4. førte hellig krig mot Østerrike-Ungarn. Ludvig XIV koste seg med sine elskerinner.

Da Jochum giftet seg i 1678 var det full krig mellom Sverige og Danmark-Norge.

Haakinna Jochumsdatter Woxen

Haakinna kom til verden i 1679. Også hun kunne antakelig sitte hjemme og se at Christiania brant da hun var barn. En tredjedel av byen brant ned da hun var sju år gammel. Jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor Skøyen gård lå, men hun kunne sikkert glede seg over at den nye kjøreveien mellom Christiania og Kongsberg endelig ble ferdig da hun var åtte år gammel.

Andreas Flod, 5 fot och 10 tum lång

Jeg fikk denne e-posten forleden dag. Den ansporer til en tur til Sverige med det første.

"Hej Egil

Det finns en bok om Torrskogs socken och den heter "TORRSKOG. En dalslandssocken i ord och bild" som vi i hembygdsföreningen har gett ut.
Dessvärre är den slutsåld, men du kan beställa den på fjärrlån på bibliotek i Norge. Det vet jag att andra norrmän har gjort. I den boken kan du läsa mycket om Torrskogs historia.

Andreas Larsson Flod var född 1820 och han var soldat för Gummenäs rote från 28 jan 1842 till 17 juni 1872. Han var 5 fot och 10 tum lång. Han fick pension och hade tjänat väl.
Familjen bodde på soldattorpet Sätet i Gummenäs. Efter pensioneringen arrenderade han gården Gatan i Gummenäs som han odlade upp och där han byggde ett hus.
Dessa uppgifter har jag hämtat ur boken.

Jag är osäker på om det finns några efterlevande i Torrskog. Det får man i forska om.

Med vänlig hälsning
Berit Fjellman

Oversikt over Klevenslekta - min mors aner

Oversikt over min mors aner, registrert per desember 2010

Jeg er litt stolt over å ha funnet fram til alle mors tippoldeforeldre.


mor
2 Inger Gyda Houg

besteforeldre
2.1 * Anton Kleven
2.2 * Gunhild Pedersen

oldeforeldre
2.11 * * Truls Christiansen
2.12 * * Gunhild Nilsdatter
2.21 * * Peder Olsen
2.22 * * Inger Eivindsdatter (Evensdatter)

tippoldeforeldre
2.11.1 * * * Christian Trulsen Dynge (Antons farfar)
2.11.2 * * * Aase Andersdatter (Antons farmor)
2.12.1 * * * Nils Tollefsen (Antons morfar)
2.12.2 * * * Anne Eriksdatter (Antons mormor)
2.21.1 * * * Ole Johannessen (Gunhilds farfar)
2.21.2 * * * Kari Ivarsdatter (Gunhilds farmor)
2.22.1 * * * Eivind (Even) Olsen (Gunhilds morfar)
2.22.2 * * * Ingeborg Nilsdatter (Gunhilds mormor)

Tipp-tippoldeforeldre
2.11.11 * * * * Truls Kittilsen
2.11.12 * * * * Eli Olsdatter
2.11.21 * * * * Anders Andersen Dynge
2.11.22 * * * * Mari Nilsdatter
2.12.11 * * * * Tollef Nilsen Huken
2.12.12 * * * * Sissel Olsdatter Slevikbråtan
2.12.21 * * * * Erich Haldorsen
2.12.22 * * * * Mari Erichsdatter
2.21.11 * * * * Johannes Olsen
2.21.12 * * * * Astri Pederdatter
2.21.21 * * * * Ivar Torsteinsen
2.21.22 * * * * Kari Olsdatter
2.22.11 * * * * Ola Eivindsen (Evensen)
2.22.12.* * * * Gunbjørg Palmesdatter
2.22.21 * * * * Nils Olsen Skinneseie
2.22.22. * * * * Gunbjørg Torstensdatter

Tipp-tipp-tippoldeforeldre
2.11.11.1 * * * * * Kittil Guulsen
2.11.11.2 * * * * * Gjertrud Trulsen
2.11.12.1 * * * * * Ole ?
2.11.12.2* * * * * Ingeborg Gullichsdatter
2.11.21.1 * * * * * Anders Knutsen
2.11.21.2 * * * * * Margit Eriksdatter
2.11.22.1
2.11.22.2
2.12.11.1
2.12.11.2
2.12.12.1 * * * * *Ole Knutsen Slevikbråtan
2.12.12.2 * * * * *Marte Trulsdatter
2.12.21.1
2.12.21.2
2.12.22.1
2.12.22.2
2.21.11.1 * * * * * Ola Palmesen Flaglia
2.21.11.2 * * * * * Sigrid Ivarsdatter
2.21.12.1 * * * * * Peder Pedersen (d.y.)
2.21.12.2 * * * * * Ingebjørg Hansdatter
2.21.21.1 * * * * * Torsten Eilivsen Kjernli
2.21.21.2 * * * * * (Kari ?)
2.21.22.1 * * * * * Ole Torgeirsen Fyrandeie
2.21.22.2 * * * * * Kari Olsdatter Fyrandeie
2.22.11.1
2.22.11.2
2.22.12.1
2.22.12.1
2.22.12.2
2.22.21.1
2.22.21.2
2.22.22.1
2.22.22.2

Slekt i Vestfold

I våre dager finner vi våre partnere nærmest uten hensyn til geografisk avstand. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet før det vanligste var å slå seg sammen med noen fra bygda en bodde i. og til nød en fra nabobygda. Embetsstanden var unntaket. De hadde en betydelig større "rekkevidde".

Jeg visste ikke at jeg hadde aner i Vestfold, men her kommer det jeg hittil har sporet opp etter at jeg fant bestemor Karoline i kirkeboka for Tønsberg. Det var ikke lett å finne ut av foreldrene hennes heller!

Mannen som ikke ville bestemme seg for når han var født
(redigert 30.3.2009 og 6.1.2010)
Jeg fant altså ut at Andreas Olsen fra Andebu var gift med Elise Marie (Maria Lisa), men hva vet jeg om mannen før han slo seg ned i Tønsberg og seinere på Baggerød?

Det må slås fast at han tross alle varierende opplysninger er født 23.3.1835 og døpt 20.4. samme år i Andebu. I kirkeboka for Andebu kan en lese at faren hans var Ole Andresen Hotvedt. Moren var Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred. Ole var gift – men ikke med barnemoren! Det er litt vanskelig å tyde kirkeboka, men det kan se ut som om Karen er søster til Oles kone!

Ikke bare rømmegraut i slåttonna
Etter å ha konsultert bygdeboka for Andebu og digitalarkivet, kan jeg være ganske sikker på at Karen Olie og svogeren ikke bare hadde kost seg med rømmegraut under høyonna på Hotvedt. Hun bodde hos foreldrene på Skjelbred, men hadde vel vært på besøk hos søsteren som var gardkjerring på Hotvedt, og som var fjorten år eldre.

Det står jo ingen ting i bygdebøker og kirkebøker om hvor unger vokser opp, og jeg visste ingen ting om Andreas annet enn at han måtte være konfirmert. Det som er sikkert er at Andreas Olsen ble konfirmert i Ramnæs 14 ½ år gammel. Da må han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg trodde først at Karen Ingebretsdatter Skildbred hadde flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, og det tok lang tid før jeg fant ut at det ikke hadde skjedd. Det var derimot faren som hadde kjøpt seg ny gård på den andre sida av soknegrensa, i Ramnes, og gutten hadde altså vokst opp hos ham. Karen Olie Ingebretsdatter hadde på sin side giftet seg med Nils Jacobsen som var bonde på en av de andre gårdene i bygda, og sammen fikk de sju barn.

Det tok litt tid å finne Karens far, Ingebret Evensen Skildbred. Han figurerer i kirkeboka som fadder da Andreas ble født, men blant annet var det opplysningene fra Lillian Årholt som gjorde at jeg kom mange ledd bakover.

Et mysterium som er løst, og ett skritt videre
Det var noe som til å begynne med så ut som et mysterium. Jeg slo opp i kirkeboka for Tønsberg for å se hva slags opplysninger jeg kunne finne ved dåpen til barna hans. Jeg ville jo gjerne finne det riktige fødselsåret til Andreas. Som foreldre til Karolines bror Olaf, f. 1879 sto nemlig Andreas Olsen og Dorthea Christiansdatter oppført i klokkerboka, men Elise Andreassen i ministerialboka! Der hadde det nok dryppet for mye på klokkeren, tenkte jeg. Da Olaf ble døpt i 1879, står det: Moderen Marie Elise Flood i merknadsrubrikken i klokkerboka for Tønsberg. I ministerialboka står Elise Andreassen som mor.

Dette fikk en halv forklaring på da jeg kom over vigselsdatoen 7.8.1879. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg opplysninger om vielsen med Maria Lisa Flood. Der kommer det fram at Andreas var enkemann, og at det foreligger attest fra skifteretten 4/8.79 fra Waltermann (? - vanskelig å lese). I sitt første ekteskap var han gift med Dorthea Kristiansdatter som døde 1. april 1876 i Tønsberg. Hun var datter av Christoffer Pedersen. Det var 18 års aldersforskjell da også, men den andre veien. Det var altså 36 års aldersforskjell på de to konene.
Her ser vi også en variant av patronymet Kristiansdatter, datter av Kristoffer!

Jeg har ikke gjort noe for å finne ut mer om Dorthea Kristiansen.

Fortsatt ser jeg det som en merkverdighet at Dortheas navn i det hele tatt nevnes i kirkeboka da Olaf Olsen ble døpt.

Karoline Olsen og søsknene hennes

Det fantes bare én Karoline A. Olsen født 1891, i digitalarkivet FT 1900 i hele Norge. Hun var det tredje barnet i en søskenflokk på fem i en familie på Søndre Baggerød i Borre, like i utkanten av Horten. Faren var Andreas Olsen, skipstømmermann født 1835 fra Høyjord. (Høyjord er den nordligste delen av Andebu i Vestfold.) Mora til Karoline var Elise M. Andriasen f. 1853 i Sverige. Karoline og Andreas hadde fire barn som var født i Tønsberg og et siste som var født i Borre. De måtte følgelig ha flyttet til Baggerød mellom 1886 og 1891.

I folketellinga 1900 sto Karoline oppført som Karoline A. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg henne igjen som Caroline Anette da hun ble døpt. Jeg begynte nå å forstå at fornavn og etternavn ble skrevet etter innfallsmetoden. Morens navn ble nå skrevet Marie Elise Andreassen, altså en ikke ubetydelig vri i forhold til folketellinga. Ved dåpen tituleres Andreas Olsen for Snedker. De bodde da i egen Gaard i Kroggaden. Faddere var Moderen, Andrine Olsen, Landhandler Anders Olsen, Snedker Lars Olsen og Sejlmager Kristoffersen.

Ved en senere barnedåp i familien er familiens adresse Øvre Langgade 144. I dag er det ikke så mange nummer i gata, så den er enten omnummerert, gata er delt eller opplysningene i kirkeboka er feil. (Kanskje hadde jeg bare misforstått skrifttegnene).

Karolines søsken
Det var motstridende opplysninger også om Andreas Olsen. I kirkebøkene finner vi litt forskjellige data på ham da barna hans ble døpt. Et sted sto det han var født 28.1.1846. Det gjorde arbeidet med å finne ut av saken noe forvirrende, men til slutt falt brikkene på plass.

Han hadde altså fem barn i 1900. Alle hadde etternavnet Olsen.

Det eldste barnet var sønnen Olaf, født i 1879. I FT 1900 sto det som merknad at han var døvstum og at han var fotografarbeider.

Det neste barnet var Karoline Anette født i 1881.

Da Hans Ditlef (f. 1983) ble døpt, står det at faren Andreas var født i 1835.

Da Valborg Marie f. 9.9.1886 ble døpt 10.10. samme år, står det klart og tydelig at faren var født 23.3.1835 og mora 10.7.1853.

Da Anna Elisa (f. 2.8.1891) ble døpt 13.9.1891 står det at både Andreas og kona Elise Marie var 36 år gamle.

I dåpsprotokollene for de andre barna finner vi som faddere Lars Olsen som en gjenganger. Josefina Olsen, Alma Marie Andersen på nabobruket på Baggerød, bonde Torvaldsen Tveiten, Pige …. Andreasdtr., Ellen Iversen Røre, Rebekka Jakobsen, Constanse Hansen, Matros Edvard Andreassen, Pige Andrea Eilertsen, Anton Olsen , Kone Marie Mar….?, Alma Marie Andersen Baggerød, Maler Nils Iversen.

Nils Iversen Røre jobbet på Carljohansvern og var gift med Elen som var fra Høyjord.

Hvem surret med datoene?
Enten var vår glade oldefar en luring når det gjaldt å ljuge på alderen, eller så surret prestene og klokkerne med datoene. Det er i alle fall ganske sikkert at navn ble skrevet etter innfallsmetoden av prester og klokkere på den tiden, men datoer var de ikke så slurvete med. Likevel har det altså vært feilskrift både når det gjelder Karoline og faren hennes.

Men noe er sikkert, at Karoline Anette Olsen/Bjerkeli er født 8.10.1881, og at det stemmer med opplysningene i kirkeboka i Tønsberg. Senere har jeg konstatert at det også stemmer med opplysningene i gravregisteret. Da får det ikke hjelpe at kirkeboka for Kampen, i forbindelse med at min far ble døpt, oppgir at hun var født i 1884.