Egen blogg for Klevenslekta

Det er vanskelig å redigere en blogg slik at en ikke mister oversikten. Jeg har derfor gjennomgått alle innleggene om min mors slekt og lagt dem inn på http://www.Klevenslekta.blogspot.com

Maren Oline Woxen – eller slektshistoriens største tragedie

Maren Oline Woxen var født i 1797 på den største gården i Aker. Foreldrene var Johannes Jokumsen Woxen og Gunhild Rasmusdatter Wold. Maren hadde seks søsken og var nest yngst.

Hun giftet seg da hun var 23 år gammel med den innvandrede svenske garveren Carl Gustav Danelius som var 40 år gammel. Han hadde kommet til landet den tiden forholdet til Sverige var ganske spent, men han hadde tydeligvis arbeidet som garver hos Hans Woksens enke før han giftet seg. Det er uvisst om garveriet lå ved Voksen gård eller nede i Vaterland. Seinere, da barna ble døpt – og begravet, finner vi at han bor med familien i Vaterland som garvermester. Det er sannsynlig at garveriet lå ved Akerselva.

I ekteskapet med Danelius fikk Maren Oline tre barn, Severine Andrine som var født i 1821, Johan Fredrik som kom til verden i 1822 og Carl Gustav som ble født tre år deretter. Av disse tre barna var det bare Johan Fredrik som levde så lenge at han selv fikk barn, slik at han i dag kan bokføres som min tippoldefar. Det første store slaget for Maren Oline kom da familieforsørgeren Carl Danelius døde 1. februar 1824. (Oslo Domkirke min. bok. s. 135).

Maren levde som enke i nesten fire år, og hun giftet seg igjen tredje juledag 1827, også denne gangen med en garvermester (Oslo Domkirke min. bok. s. 994). Det var Ole Nielsen Forseth. De hadde fått kongelig bevilling bare en uke før. Forlovere var Læderfabrikant Niels Ytterborg – opphavet til Garver Ytterborgs vei (?) og garvermester Lars Woxen, Marens bror. Ytterborg var gift med Maren Olines søster Ingeborg Marie. 

Maren og Ole fikk sitt første felles barn i 1828, Lovise Emilie. Året etter kom Georgine Randine, men hun levde ikke mange dagene. Derfor fikk deres neste barn som kom i 1832 det samme navnet. Barn nummer fire var Julie Olava i 1833, så kom Carl Nicolai 1836 og til slutt Martinius Oliver i juni 1838.

Det var ikke uvanlig at barn døde kort tid etter fødselen, og det første barnet hun mistet var altså Georgine Randine i 1830. I 1836 døde også Carl Nicolaus kort tid etter fødselen av `brystsvaghet`. På omtrent samme tid døde to av hennes barn fra første ekteskap. Helt på tampen av 1836 døde Carl Gustav 11 år gammel av `kjertelsyge´ (Oslo Domkirke min. bok. s. 185), og i mai 1837 døde Severine Andrine i sitt sekstende år (Oslo Domkirke min. bok. s. 227). Fem barn i løpet av ett år! Hennes siste barn Martinius Oliver ble oppkalt etter moren som døde atten dager etter att han ble født, 18. juli 1838. (Oslo Domkirke min. bok. s. 319).

En mann som også opplevde mange dødsfall i familien

Maren Olines første mann døde selv så tidlig at han ikke fikk oppleve alle tragediene. Til gjengjeld var det ikke sjelden ektemann nummer to måtte hente fram den mørke begravelsesdressen. Da han var enslig enkemann, i 1840, døde Julie Olava bare to år gammel. Dette var hans nest yngste barn. Etter det hadde han bare tre gjenlevende barn av opprinnelig seks: Louise, Georgine Randine og Martinius Oliver.

Snaue tre år etter at Maren Oline døde, giftet Ole Forseth seg i 1841 med Jomfru Lovise Augusta Hjøring. De var da henholdsvis 42 og 43 år gamle, så vi kan vel si at bruden var en relativt gammel jomfru. Forlovere var Ytterborg (som i forrige bryllup) og O. Eriksen. Ole og Lovisa fikk så vidt jeg kan se bare ett barn sammen, en datter Julie Marie Forseth den 11.2.1842, og jeg finner henne i FT 1865, da er hun gift med sakfører Martin Engelhardt Hoff.

Vi er ikke ferdig med sorg og elendighet i Ole Forseths liv ennå. I 1848 døde Martinius Oliver, det siste barnet han hadde sammen med Maren Oline.

I FT 1865 var garvermester Ole Nielsen Forseth 67 år gammel og bodde i Store Vognmannsgade. Det oppgis at han var fra Land. Da bodde han sammen med kona Lovise som var 68 år gammel. Av barn i husholdningen var bare datteren Dina, 33 år. Hun syntes vel det var litt tungvindt å hete Georgina Randina. Ellers hadde han tjenestepike og gårdsdreng. Ole var vel etter hvert ganske garvet, og han døde 81 år gammel.

Jeg skal legge ut en artikkel om Ole Nielsen Forseths far. Han var litt av en personlighet. (men først må jeg skrive den)

2009 - nye utfordringer

Vel inne i 2009 er det på tide å komme videre. Det stoppet opp ved Rasmus Wold som var min tipptippoldefar. Han var storkar i Son da handelsstedet var i sin blomstringsperiode, men hvor kom han fra? Jeg fant ut at jeg ville starte året med å se hva jeg kunne finne om ham.

Fra lokalhistoriewiki.no sakset jeg følgende:

Rasmus Wold (født 1796, død 1861) var handelsborger og ordfører i Son.

Wold ble født på en gård i Aker. Han kom som ung gutt til Son, der han var i lære hos agent Gregers Stoltenberg. Etter at han giftet seg med Stoltenbergs datter Emilie tok han over Thornegården. Ifølge en lokal tradisjon renskrev han i 1814 Falsen og Adlers utkast til en norsk grunnlov. I 1821 ble han borger i Son, og begynte da som kjøpmann og trelasthandler. Han var også involvert i et skipsrederi og annen handel, og var hollandsk visekonsul. Han grunnla i 1830 selskapet Wold & Huitfeldt. Dette regnes som innledningen til Sons storhetstid på 1800-tallet.

Emilie Wold døde i 1834, bare 33 år gammel, og etterlot seg syv barn:
Oluf (1825–1867), fullmektig hos faren, nederlandsk konsul, far til kunstmaleren Oluf Wold
Ragna
Elise (født 1823)
Thora Johanne (født 1827)
Juliane
Karen
Gregorine Sophie (født 1833)

Wold skaffet seg flere landeiendommer ved Son, blant annet Liabråten og Vollebråten. Sistnevnte har navn etter ham, og ble opprinnelig kalt Woldebråten. Han plantet flere alléer, hvorav særlig den ved Liabråten er kjent. Mens de to familiene hans egen var så nært knyttet til, Stoltenberg og Huitfeldt, likte å være med på selskapeligheter holdt Wold seg mest utenfor dette og levde et stille liv.

I en kort periode, fra 22. desember 1838 til 8. januar 1839 var han ordfører i Son og Hølen.

Wold er gravlagt på Woldslektens gravsted på Såner kirkegård.


Mesteparten var gammelt nytt, men det var den lille opplysningen om at Rasmus Wold var født i Aker som gjorde at jeg kom på sporet. Riktignok var wikipedia ikke presis når det gjaldt fødselsåret. Jeg mente han var født i mai 1794.

I Aker var det bare født én Rasmus i 1794, Rasmus Berntsen. Jeg hadde støtt på ham i FT 1801 flere ganger, men bladd raskt videre. Jeg fant ingen tilknytning til Vold eller Woll eller Wold. Faren til denne Rasmus var Bernt Finbusen, spikersmed, 36 år gammel – altså sannsynligvis født 1765. Han var gift (i første ekteskap) med Marte Jensdatter som var 52 år og hadde 2 ekteskap bak seg. De hadde foruten Rasmus sønnen Finbu Berntsen, som var 13 år (f. 1788?) og bodde på Sp.Wærket, som jeg forsto måtte være Spigerverket.

Finbu, vanligvis skrevet Finbo eller Findbo og patronymet Finbosen var ikke noe vanlig navn, men jeg har funnet det i nærheten av Kragerø og på Biri. Sannsynligvis har Bernt kommet fra en av bygdene og fått jobb på spikerverket. Jeg antok at han hadde bodd på Vold i Bærum en periode, eller at Rasmus har gjort det. Før jeg hadde en god forklaring på hvordan Rasmus har lagt seg til Wold-navnet, ville jeg ha jeg et forklaringsproblem. Jeg er relativt sikker på at det ikke er noen annen Rasmus Wold i den generasjonen. Jeg har jo andre rasmuser i tidligere slektsledd i Aker/Bærum.

Han ble konfirmert 16 år gammel i Aker i 1782, Navnet ble da skrevet Finbosen. Broren Finbo var døpt i 1788, og adressen var også da Sp. Wærket.

Søndag:

Etter en halv natts og en lang morgens søvn begynner jeg å lete etter Spigerwærket. Det var flere små Spigerwærk i og rundt Kristiania. Christiania Spigerverk ble ikke anlagt før midt i århundret. Så går det opp for meg at Tullins spikerverk ikke lå ved Akerselva, men ved Lysakerelva, og da var det ikke så lang vei til gården Vold! Antakelig lå spikerverket på gårdens grunn. Voldsveien har jeg kjørt mange ganger. Dermed er jeg så godt som sikker på at jeg har funnet fram til riktig person. Jeg fant også dåpsopplysningene til brødrene Berntsen i kirkeboka for Aker, men ikke foreldrenes vielse.

I dag er det vel ikke mulig å finne bygningene på gården Voll, for der jeg tror den lå er det så vidt jeg skjønner bare en svær rundkjøring.

Uansett er det jo litt av en karriere smedsønnen har gjort. Det minner på mange måter om den gangen jeg lette etter Sunnåsnavnet og fant at bestefaren til Rolf Sunnaas hadde gått over til å bruke mellomnavnet som fornavn og byttet bort sitt prosaiske patronym da han dro fra Spydeberg til Kristiania.

Konklusjon:

Rasmus Wold vokste opp som Rasmus Berntsen på Vold ved Lysaker. Foreldrene var spikersmed Bernt Finborsen og Marthe Jensdatter. Hvor de kom fra? Se det er neste vanskelige oppgave.

Sommerstatus III

Andebu - en sommeridyll?

En snartur gjennom Andebu en rekordvarm sommersøndag gir kanskje et litt falskt inntrykk av doven velstand. Åkrene sto gule. Landskapet var slik en bonderomantiker bare kan drømme om. Jeg fant noen av gårdene en del av anene hadde bodd på, men så nesten ikke et menneske i bygda. Folk måtte ha gjømt seg i skyggen eller i de kjøligste rommene innendørs.

Bildet viser Bøen hvor tipp-tippoldemor Olea Andersdatter kom fra - sett fra riksveien.

Torrskog - et lukket samfunn?

Jeg fant Laila Noakssons navn på nettet, jeg har glemt hvor, men jeg så hun forsket på Torrskogslekt. Jeg sendte en e-post og lurte på om hun hadde noen koplinger til de navnene jeg hadde derfra. Dermed kom en slektstavle på over hundre navn. Eldstemann er Gullik Jonsson født 1540 på Bøn i Torrskog. Jeg er imponert og takknemlig.

Når jeg nå omsider har lagt de fleste av dem inn i min database, ser jeg at nesten alle har levd sitt liv i Torrskog. Jeg har ennå ikke oversikt over hvilke gårder de bodde på, men det er påfallende at i løpet av 3-400 år, så er nesten alle slektningene fra samme bygd, og de lever der hele livet. Det var først på slutten av 1800-tallet emigrasjonen derfra til Norge og USA startet. Dette er altså førstegangsinntrykket.

Når jeg leser gjennom ddenne bloggsiden et halvt år etter, må jeg tilføye at her har jeg nevnt Bøen i Andebu og Bøn i Torrskog. Tilfeldigheter er det mange av i slektsgransking.

Sommerstatus II

10. juli skrev jeg at jeg hadde en torpare-gren i Torrskog, Dalsland. Plutslig er denne grenen, som jeg bare hadde begynnelsen på, blitt lang. Det er takket være innsats fra svigerdatter Susanne som fant seks ledd bakover, og henviste meg til en slektstavle som Sven Göran Sjöberg hadde laget. Der fant jeg en kopling, og dermed har jeg en smal gren bakover til femtenhundretallet. Det er ikke bare torpare heller, stort sett selveiende bønder. Det er mye parallell til Krödsherad-grenen og Andebu-grenen. I alle tre tilfellene beveger folk seg stort sett ikke ut av bygda for å finne seg kone eller mann.

En norskamerikaner Knud Kleven

I den første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut. Bygdeskriftet ”Under Norefjell” har trykt noen utdrag. Dette må være skrevet for omkring 100 år siden, kanskje litt seinere. Ortografien er ganske sikkert modernisert.

Knut Kleven var altså farbror til min morfar Anton.

"Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken.

Min far var Kristian Trulsen [Egils tippoldefar] og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad. Far var endel kjent fordi han var urmaker. En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur.

Familien besto av 4 gutter og 2 piker. Den eldste av guttene var Truls, [min oldefar] deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn.

Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet. Mine foreldre bodde der dengang. Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel.

Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei. Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene. Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen.

Etter at dette hadde vart i 3 år, ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887. Reiste samme vår til Amerika. Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad. På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøkene vil han huske det godt. Han er også kommet til dette land."

Sommerstatus 2008

Mange av de eldste innleggene kan nå revideres fullstendig. Jeg har kommer betydelig lengere bakover med slekta i Krødsherad etter at jeg fikk låne bygdeboka derfra. På mormorsida er det stort sett husmannsfolk, og på morfarsida småbønder. Jeg fikk nok husmannsånden inn med morsmelka.

På farfarsida er det embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Her har jeg tråklet meg langsomt bakover fordi det har vært lett å ta feil når de samme navnene går igjen i de parallelle slektsgrenene.

På farmorsida har jeg en torpare-gren til Torrskog i Dalsland i Sverige og en gren til bondeslekt i og rundt Andebu i Vestfold.

Etter hvert som jeg reviderer de gamle innleggene, kommer den reviderte utgaven øverst som nytt innlegg. Jeg innser at jeg burde hatt en vanlig hjemmeside. Den gir bedre oversikt, men foreløpig har jeg mer enn nok med å holde bloggen oppdatert.