2009 - nye utfordringer

Vel inne i 2009 er det på tide å komme videre. Det stoppet opp ved Rasmus Wold som var min tipptippoldefar. Han var storkar i Son da handelsstedet var i sin blomstringsperiode, men hvor kom han fra? Jeg fant ut at jeg ville starte året med å se hva jeg kunne finne om ham.

Fra lokalhistoriewiki.no sakset jeg følgende:

Rasmus Wold (født 1796, død 1861) var handelsborger og ordfører i Son.

Wold ble født på en gård i Aker. Han kom som ung gutt til Son, der han var i lære hos agent Gregers Stoltenberg. Etter at han giftet seg med Stoltenbergs datter Emilie tok han over Thornegården. Ifølge en lokal tradisjon renskrev han i 1814 Falsen og Adlers utkast til en norsk grunnlov. I 1821 ble han borger i Son, og begynte da som kjøpmann og trelasthandler. Han var også involvert i et skipsrederi og annen handel, og var hollandsk visekonsul. Han grunnla i 1830 selskapet Wold & Huitfeldt. Dette regnes som innledningen til Sons storhetstid på 1800-tallet.

Emilie Wold døde i 1834, bare 33 år gammel, og etterlot seg syv barn:
Oluf (1825–1867), fullmektig hos faren, nederlandsk konsul, far til kunstmaleren Oluf Wold
Ragna
Elise (født 1823)
Thora Johanne (født 1827)
Juliane
Karen
Gregorine Sophie (født 1833)

Wold skaffet seg flere landeiendommer ved Son, blant annet Liabråten og Vollebråten. Sistnevnte har navn etter ham, og ble opprinnelig kalt Woldebråten. Han plantet flere alléer, hvorav særlig den ved Liabråten er kjent. Mens de to familiene hans egen var så nært knyttet til, Stoltenberg og Huitfeldt, likte å være med på selskapeligheter holdt Wold seg mest utenfor dette og levde et stille liv.

I en kort periode, fra 22. desember 1838 til 8. januar 1839 var han ordfører i Son og Hølen.

Wold er gravlagt på Woldslektens gravsted på Såner kirkegård.


Mesteparten var gammelt nytt, men det var den lille opplysningen om at Rasmus Wold var født i Aker som gjorde at jeg kom på sporet. Riktignok var wikipedia ikke presis når det gjaldt fødselsåret. Jeg mente han var født i mai 1794.

I Aker var det bare født én Rasmus i 1794, Rasmus Berntsen. Jeg hadde støtt på ham i FT 1801 flere ganger, men bladd raskt videre. Jeg fant ingen tilknytning til Vold eller Woll eller Wold. Faren til denne Rasmus var Bernt Finbusen, spikersmed, 36 år gammel – altså sannsynligvis født 1765. Han var gift (i første ekteskap) med Marte Jensdatter som var 52 år og hadde 2 ekteskap bak seg. De hadde foruten Rasmus sønnen Finbu Berntsen, som var 13 år (f. 1788?) og bodde på Sp.Wærket, som jeg forsto måtte være Spigerverket.

Finbu, vanligvis skrevet Finbo eller Findbo og patronymet Finbosen var ikke noe vanlig navn, men jeg har funnet det i nærheten av Kragerø og på Biri. Sannsynligvis har Bernt kommet fra en av bygdene og fått jobb på spikerverket. Jeg antok at han hadde bodd på Vold i Bærum en periode, eller at Rasmus har gjort det. Før jeg hadde en god forklaring på hvordan Rasmus har lagt seg til Wold-navnet, ville jeg ha jeg et forklaringsproblem. Jeg er relativt sikker på at det ikke er noen annen Rasmus Wold i den generasjonen. Jeg har jo andre rasmuser i tidligere slektsledd i Aker/Bærum.

Han ble konfirmert 16 år gammel i Aker i 1782, Navnet ble da skrevet Finbosen. Broren Finbo var døpt i 1788, og adressen var også da Sp. Wærket.

Søndag:

Etter en halv natts og en lang morgens søvn begynner jeg å lete etter Spigerwærket. Det var flere små Spigerwærk i og rundt Kristiania. Christiania Spigerverk ble ikke anlagt før midt i århundret. Så går det opp for meg at Tullins spikerverk ikke lå ved Akerselva, men ved Lysakerelva, og da var det ikke så lang vei til gården Vold! Antakelig lå spikerverket på gårdens grunn. Voldsveien har jeg kjørt mange ganger. Dermed er jeg så godt som sikker på at jeg har funnet fram til riktig person. Jeg fant også dåpsopplysningene til brødrene Berntsen i kirkeboka for Aker, men ikke foreldrenes vielse.

I dag er det vel ikke mulig å finne bygningene på gården Voll, for der jeg tror den lå er det så vidt jeg skjønner bare en svær rundkjøring.

Uansett er det jo litt av en karriere smedsønnen har gjort. Det minner på mange måter om den gangen jeg lette etter Sunnåsnavnet og fant at bestefaren til Rolf Sunnaas hadde gått over til å bruke mellomnavnet som fornavn og byttet bort sitt prosaiske patronym da han dro fra Spydeberg til Kristiania.

Konklusjon:

Rasmus Wold vokste opp som Rasmus Berntsen på Vold ved Lysaker. Foreldrene var spikersmed Bernt Finborsen og Marthe Jensdatter. Hvor de kom fra? Se det er neste vanskelige oppgave.

Sommerstatus III

Andebu - en sommeridyll?

En snartur gjennom Andebu en rekordvarm sommersøndag gir kanskje et litt falskt inntrykk av doven velstand. Åkrene sto gule. Landskapet var slik en bonderomantiker bare kan drømme om. Jeg fant noen av gårdene en del av anene hadde bodd på, men så nesten ikke et menneske i bygda. Folk måtte ha gjømt seg i skyggen eller i de kjøligste rommene innendørs.

Bildet viser Bøen hvor tipp-tippoldemor Olea Andersdatter kom fra - sett fra riksveien.

Torrskog - et lukket samfunn?

Jeg fant Laila Noakssons navn på nettet, jeg har glemt hvor, men jeg så hun forsket på Torrskogslekt. Jeg sendte en e-post og lurte på om hun hadde noen koplinger til de navnene jeg hadde derfra. Dermed kom en slektstavle på over hundre navn. Eldstemann er Gullik Jonsson født 1540 på Bøn i Torrskog. Jeg er imponert og takknemlig.

Når jeg nå omsider har lagt de fleste av dem inn i min database, ser jeg at nesten alle har levd sitt liv i Torrskog. Jeg har ennå ikke oversikt over hvilke gårder de bodde på, men det er påfallende at i løpet av 3-400 år, så er nesten alle slektningene fra samme bygd, og de lever der hele livet. Det var først på slutten av 1800-tallet emigrasjonen derfra til Norge og USA startet. Dette er altså førstegangsinntrykket.

Når jeg leser gjennom ddenne bloggsiden et halvt år etter, må jeg tilføye at her har jeg nevnt Bøen i Andebu og Bøn i Torrskog. Tilfeldigheter er det mange av i slektsgransking.

Sommerstatus II

10. juli skrev jeg at jeg hadde en torpare-gren i Torrskog, Dalsland. Plutslig er denne grenen, som jeg bare hadde begynnelsen på, blitt lang. Det er takket være innsats fra svigerdatter Susanne som fant seks ledd bakover, og henviste meg til en slektstavle som Sven Göran Sjöberg hadde laget. Der fant jeg en kopling, og dermed har jeg en smal gren bakover til femtenhundretallet. Det er ikke bare torpare heller, stort sett selveiende bønder. Det er mye parallell til Krödsherad-grenen og Andebu-grenen. I alle tre tilfellene beveger folk seg stort sett ikke ut av bygda for å finne seg kone eller mann.

En norskamerikaner Knud Kleven

I den første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut. Bygdeskriftet ”Under Norefjell” har trykt noen utdrag. Dette må være skrevet for omkring 100 år siden, kanskje litt seinere. Ortografien er ganske sikkert modernisert.

Knut Kleven var altså farbror til min morfar Anton.

"Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken.

Min far var Kristian Trulsen [Egils tippoldefar] og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad. Far var endel kjent fordi han var urmaker. En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur.

Familien besto av 4 gutter og 2 piker. Den eldste av guttene var Truls, [min oldefar] deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn.

Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet. Mine foreldre bodde der dengang. Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel.

Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei. Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene. Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen.

Etter at dette hadde vart i 3 år, ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887. Reiste samme vår til Amerika. Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad. På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøkene vil han huske det godt. Han er også kommet til dette land."

Sommerstatus 2008

Mange av de eldste innleggene kan nå revideres fullstendig. Jeg har kommer betydelig lengere bakover med slekta i Krødsherad etter at jeg fikk låne bygdeboka derfra. På mormorsida er det stort sett husmannsfolk, og på morfarsida småbønder. Jeg fikk nok husmannsånden inn med morsmelka.

På farfarsida er det embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Her har jeg tråklet meg langsomt bakover fordi det har vært lett å ta feil når de samme navnene går igjen i de parallelle slektsgrenene.

På farmorsida har jeg en torpare-gren til Torrskog i Dalsland i Sverige og en gren til bondeslekt i og rundt Andebu i Vestfold.

Etter hvert som jeg reviderer de gamle innleggene, kommer den reviderte utgaven øverst som nytt innlegg. Jeg innser at jeg burde hatt en vanlig hjemmeside. Den gir bedre oversikt, men foreløpig har jeg mer enn nok med å holde bloggen oppdatert.

Slekt i Andebu II

Ingebret Evensen (tipp-tipp), Olea Andersdatter og datteren Karen Olea
(korrigert 7.7.08)

Ingebret var i tjeneste hos Anders Olsen på Skjelbred, faren til Olea, forteller folketellinga som foregikk tidlig i 1801. Litt seinere på året ble de gift som seg hør og bør, og de fikk 7 barn, og 6 av dem vokste opp: Edel f. 1801, Anne, f. 1803, Elen Marie f. 1813, Karen Olea f. 1817, Inger Kristine f. 1819, Andreas f. 1821. (Edel og Karen Olea/Olie kommer jeg tilbake til nedenfor)

Ingebret og Olea ble gift 7. oktober 1801, Forlovere var Mattis Pedersen og Guttorm Hansen. Disse to drev hvert sitt bruk på Skjelbred. Forloveren Guttorm giftet seg hele fire ganger, fikk 12 barn, hvorav 8 vokste opp. FT 1801 angir at de to hjemmeværende barna var ”i sin faders tjeneste” Den yngste var 5 år gammel.

Ingebret Evensen kjøpte en åttendepart av Herre-Skjelbred i 1801 det året han giftet seg. Det var tidligere en adelsgård. Bruket hadde bare en tallkode i bygdeboka, så det er mulig det har et annet daglignavn i dag. Han kjøpte ytterligere en åttendepart i 1838. Det er antakelig flere Skjelbredgårder i dag. Her får man ta en ekskursjon.

Olea kom fra Bøen hvor hun var født i 1766. Hun var datter av Anders Olsen som drev bruk 1.b.b. på Skjelbred 1794-1801. Han døde 1807, 65 år gammel. Anders giftet seg med enka Anne Olsdatter. Med Jacob hadde hun fire barn. Anne døde 83 år gammel i 1822.

Karen Ingebretsdatter Skildbred (tippoldemor) og Ole Andersen Hotvedt

Karen var altså datter av Ingebret. Storeøsteren Edel var gift med Ole Andersen Hotvedt. De hadde bodd på Hotvedt ganske lenge. Edel fikk en del av Skjelbred etter at Ingebret døde i 1840. Da flyttet familien dit, men de solgte sin part av Skjelbred og familien flyttet til Vivestad i Ramnes i 1849.

Jeg lette og lette etter tippoldemor Karen Olie. Jeg har "bladd" i kirkebøker og studert folketellingen i 1865 uten å finne henne. Det eneste som var helt sikkert, var at Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred fikk sønnen Andreas Olsen 23.3.1835, døpt 20.4. samme år i Andebu. (kirkeboka for Andebu)

Barnefaren (som det het den gangen) var Ole Andersen Hotvedt. Ole var gift – men med søsteren til Karen Olie! Karen var 14 år yngre enn Oles kone Edel. Hun var bare 17 år da hun hoppet i høyet med bonden.

Jeg fant ut at Andreas Olsen ble konfirmert i nabosoknet Ramnæs 14 ½ år gammel. (Kirkeboka for Ramnes) Da måtte han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg tenkte meg først at mora, Karen Ingebretsdatter Skildbred flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, men jeg fant ikke navnet hennes blant de utflyttede i noen av kirkebøkene.

Så, etter å ha fått lånt bygdeboka for Andebu fant jeg ut at Ole Andersen flyttet fra Skjelbred til Ramnes i 1849, og at en voksen datter og gutten Andreas fulgte med på lasset. Han hadde altså vokst opp på Hotvedt og Skjelbred hos faren og tanten, mens mora ble gardkjerring på en annen gård! Hun giftet seg nemlig med Nils Jacobsen i 1845 og de fikk sju barn. Dette er jo stoff for en roman, men mysteriet hvor Karen Olie ble av er i alle fall løst.

Slekt i Andebu I

Bygdeboka for Andebu, bind III handler om gårdene i Høyjord og Kodal. Den er ikke lett å finne fram i, men ved å lese de 700 sidene fra perm til perm kom jeg et par skritt videre. Noe av det som gjorde det vrient er at det var forholdvis mange eiendomsoverdragelser og mye flytting mellom gårdene. Det som gjorde det ekstra vrient er at mange av underbrukene på gårdene ikke hadde egne navn.

Jeg har nylig fått kontakt med Lillian Aarholt som holder styr på Aarholtslekta. Dermed får jeg snart opplysninger om Anne Ellefsdatter.

Asgaut Torstensøn (6 tipp)

s. 131 i bygdeboka
Asgaut/Asgut var født 1643. Han kom til Prestegården fra Nordre Sønset. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter. De fikk 10 barn, men bare fire vokste opp: Peder f. 1667, Torsten f. 1670, Anne f. 1672, Ole f. 1679 (soldat i 1703).

Han døde 1698 – hun ca. 1700.

Torsten Asgautsen (5 tipp) og Else Guttormsdatter

s. 131 i bygdeboka
Torsten var bygselsmann på Prestegården etter faren fra ca. 1706 til 1716, da han døde. Han giftet seg med Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee. Hun var født ca. 1681. Torsten og Else fikk fem barn: Asgaut 1705, Randi f. 1708, Ingeborg f. 1711, Tvillingene Guttorm og Dorte f. 1915


Asgaut Torstensen (4 tipp) og Anne Ellefsdatter

Asgaut var født 1705 på Prestegården i Høyjord og døde 1783 på Bøen. Han var gift med Anne Ellefsdatter, og de fikk tre barn sammen: Edel f. 1729, Even, f. 1733 og Ingeborg f. 1738.

Anne Ellefsdatter hadde først vært gift med Even Olsen. De bodde på Sukke, men drev også gården Nordre Myre som underbruk.

Asgaut drev gården Sukke ca. 1728-49. Det var en velstandsgård på den tiden. Fra 1749 til 1785 driver Asgaut gården Bøen.

I bygdeboka refereres til noen oppgjør mellom slektningene, men dette er det ikke mulig å få noe fornuftig ut av (s. 43 og 44 i bygdeboka).

Anne døde i 1739, 43 år gammel. Hun kom fra fra Årholt i Skjee. Der er det i dag gjestegård.

Etter at Anne døde, giftet Asgaut seg med Marthe Andersdatter Bøen, og for tredje gang med Mari Knutsdatter fra Nes, men der ble det ingen barn.

Even Asgautsen (3 tipp)

Even var født i 1733 på Sukke og døde i 1808. Han var først gift med Kari Olsdatter Kirke-Vivestad som han fikk 5 barn med, men bare to vokste opp. Dernest var han gift med Elen (Eli) Ingebretsdatter f. ca. 1745. Elen/Eli døde 1805.

De fikk 3 barn: Ingebret f. 1779, Kristoffer f. 1782 og Anders f. 1787.

Han drev bruk 2a på Skjelbred 1762-1806.
Se s. 275 i bygdeboka