Sist søndag besøkte jeg Son for å se på bygningene hvor mine
slektninger 5-6 slektsledd tilbake holdt hus. Det er nok riktig å bruke
uttrykket holdt hus, for det var mektige bygninger disse trelastbaronene holdt
til i. Woldegården og Stoltenberggården ligger bokstavelig talt vegg i vegg i
samme gate som den enda mer ruvende Thornegården.. De hadde stilige, gammelrosa
og hvitmalte fasader mot gaten, mens det var brukt billigere rødmaling på
baksiden, mot hagene. Husene er fredet.
Jeg hadde en hyggelig omviser, Jan E. Johansen som er
innfødt soning. Han er en av de mange historieinteresserte i Son, og han kunne
fortelle meg, og ikke minst vise meg en masse av hvordan det lille, men rike
ladestedet fungerte for et par hundre år siden, og før det. I bloggen min har jeg tidligere
fortalt om det interessante nettverker av trelasthandlere og storbønder omkring
min 3xtippoldefar Ole Rasmussen Wold. Han er far til Rasmus Wold som Woldegården
er oppkalt etter. Nå fikk jeg vite at også en annen av mine forfedre kunne
knuttes til dette nettverket. Tippoldefar Johan Fredrik Danelius hadde drevet
skipsrederi og skipsbyggeri i Son sammen med fetteren Jacob Woxen. De hadde jo
familiære bånd både til Stoltenberg og Wold – og etter hvert også til Thorne.
Disse kristianiaborgerne bodde så vidt jeg vet ikke i Son, men eide og drev ganske
store virksomheter der ved siden av forretningsvirksomhet i Kristiania.
Også Rasmus Wold drev det stort som skipsreder, fikk jeg vite. Han inngikk
allianse med kjøpmannfamilien Huitfeldt og dermed oppsto rederiet Wold og
Huitfeldt. Det hører med at Elise Wold ble gift med Lars Jørgensen Huitfeldt. Hun
kunne dermed gi navn til jekten ”Elise” av Soon. Rederiet bygde flere av båtene
i Son, mens andre ble kjøpt i inn- og utland. Av en eller annen grunn var tydeligvis ikke
rederne opptatt av å skifte ut seilskutene med dampskip, og rederivirksomheten
døde ut.
Dette siste bildet viser et glimt av hagen som var anlagt i bakken bak Woldegården og Stoltenberggården. Mye av den originale bordkledningen på husene er intakt, og det er ikk gjort mange fasadeforandringer.