Sider

torsdag 17. november 2011

Andreas Pedersen, Peder, Peder, Peder og Peder

En etterlysning på DISNorge om foreldrene til tipp-tippoldefar Andreas Pedersen ga en nesten øyeblikkelig respons, og de rette sidene i bygdeboka for Åmot i Herdmark ble skannet inn og sendt meg som e-post. Den hjelpsomme denne gang var Else Granum. Igjen har ei bygdebok vært til nytte. De baserer seg ofte på gamle skiftedokumenter som jeg ikke finner på nettet, og dermed får jeg en annen innfallsport enn bare å lese kirkebøker.

Andreas Pedersen var altså min tipp-tippoldefar og han hadde gjort noen jump vestover fra Østhagen i Åmot. Der hadde han kommet til verden i 1771 og ble konfirmert i Åmot 15 år etterpå. I voksen alder dro han som yngste barn i familien vestover. Først slo han seg ned i Finstad i Elverum, hvor han giftet seg med enka Guri Olsdatter som var datter av bonden på Finstad. Under folketellinga i 1801 befant han seg som familiefar, husbonde og Skieløber med kona Guri og ett barn, Anne. De hadde fire tjenestefolk, så det må ha vært en middels stor gård. Det var ingen med kår på gården, så folketellinga hadde ingen opplysninger som kunne gi holdepunkter for hvem som var foreldre eller slektninger til Guri. Det får være neste utfordring.

I 1804 kjøpte han Grønstad i Stange og flyttet dit, og familien vokste. Med Guri fikk han tre døtre og to sønner. Andreas ble enkemann i mai 1817. Han var kjapp med å finne seg ny kone, og allerede fire måneder etterpå giftet han seg med ei annen ung enke, Anne Mikkelsdatter som kunne skjenke ham en sønn ni måneder etter bryllupet. Andreas ble boende på Grønstad og døde der som føderådsmann 63 år gammel i 1833. En av de tidligere eierne hadde forsøkt å ta Grønstad tilbake på odel, men søksmålet førte ikke fram. Grønstadnavnet dukker opp igjen i slekta et par slektsledd seinere, da Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad som den første brukte det som slektsnavn.

Tilbake til utgangspunktet: I østerdalskommunen Åmot, på gården Østhaugen (som det ble skrevet i FT 1801) bodde da Andreas Olsen og familien hans. Som føderådskone finner jeg Anne Kirstine Andreasdatter som altså er moren til Andreas.

Peder I, II og III

Far til Andreas var Peder Pedersen som følgelig var gift med Anne Kirstine. I 1751 hadde han tatt over gården etter faren som døde året før. Jeg tildeler likegodt Peder et romertall III med en gang, for også far og farfar hadde samme navn. Alt jeg veit om Peder II er at han døde i 1750, og at han hadde overtatt gården i 1720, da moren hans, Else Taraldsen døde. Hun hadde sittet i uskiftet bo siden Peder I døde i 1713. I bygdeboka (s.463) står at det var velstand på Østhagen. De hadde tre hester, 23 kyr og en okse, fem kviger og mye småfe. Peder I hadde hatt godt om kontanter også og hadde drevet omfattende utlånsvirksomhet.. Peder I hadde kjøpt den søndre delen av gården da den ble skilt ut i 1700. I bygdeboka står at Peder, før han kjøpte, hadde vært bruker på gården, og hans ætt før ham. Den siste Peder i denne omgang er Peder Olsen som var far til Peder I. Han hadde vært lagrettmann flere ganger mellom 1671 og 1682.

Ingen kommentarer: