Sommerstatus III

Andebu - en sommeridyll?

En snartur gjennom Andebu en rekordvarm sommersøndag gir kanskje et litt falskt inntrykk av doven velstand. Åkrene sto gule. Landskapet var slik en bonderomantiker bare kan drømme om. Jeg fant noen av gårdene en del av anene hadde bodd på, men så nesten ikke et menneske i bygda. Folk måtte ha gjømt seg i skyggen eller i de kjøligste rommene innendørs.

Bildet viser Bøen hvor tipp-tippoldemor Olea Andersdatter kom fra - sett fra riksveien.

Torrskog - et lukket samfunn?

Jeg fant Laila Noakssons navn på nettet, jeg har glemt hvor, men jeg så hun forsket på Torrskogslekt. Jeg sendte en e-post og lurte på om hun hadde noen koplinger til de navnene jeg hadde derfra. Dermed kom en slektstavle på over hundre navn. Eldstemann er Gullik Jonsson født 1540 på Bøn i Torrskog. Jeg er imponert og takknemlig.

Når jeg nå omsider har lagt de fleste av dem inn i min database, ser jeg at nesten alle har levd sitt liv i Torrskog. Jeg har ennå ikke oversikt over hvilke gårder de bodde på, men det er påfallende at i løpet av 3-400 år, så er nesten alle slektningene fra samme bygd, og de lever der hele livet. Det var først på slutten av 1800-tallet emigrasjonen derfra til Norge og USA startet. Dette er altså førstegangsinntrykket.

Når jeg leser gjennom ddenne bloggsiden et halvt år etter, må jeg tilføye at her har jeg nevnt Bøen i Andebu og Bøn i Torrskog. Tilfeldigheter er det mange av i slektsgransking.

Sommerstatus II

10. juli skrev jeg at jeg hadde en torpare-gren i Torrskog, Dalsland. Plutslig er denne grenen, som jeg bare hadde begynnelsen på, blitt lang. Det er takket være innsats fra svigerdatter Susanne som fant seks ledd bakover, og henviste meg til en slektstavle som Sven Göran Sjöberg hadde laget. Der fant jeg en kopling, og dermed har jeg en smal gren bakover til femtenhundretallet. Det er ikke bare torpare heller, stort sett selveiende bønder. Det er mye parallell til Krödsherad-grenen og Andebu-grenen. I alle tre tilfellene beveger folk seg stort sett ikke ut av bygda for å finne seg kone eller mann.

En norskamerikaner Knud Kleven

I den første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut. Bygdeskriftet ”Under Norefjell” har trykt noen utdrag. Dette må være skrevet for omkring 100 år siden, kanskje litt seinere. Ortografien er ganske sikkert modernisert.

Knut Kleven var altså farbror til min morfar Anton.

"Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken.

Min far var Kristian Trulsen [Egils tippoldefar] og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad. Far var endel kjent fordi han var urmaker. En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur.

Familien besto av 4 gutter og 2 piker. Den eldste av guttene var Truls, [min oldefar] deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn.

Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet. Mine foreldre bodde der dengang. Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel.

Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei. Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene. Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen.

Etter at dette hadde vart i 3 år, ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887. Reiste samme vår til Amerika. Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad. På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøkene vil han huske det godt. Han er også kommet til dette land."

Sommerstatus 2008

Mange av de eldste innleggene kan nå revideres fullstendig. Jeg har kommer betydelig lengere bakover med slekta i Krødsherad etter at jeg fikk låne bygdeboka derfra. På mormorsida er det stort sett husmannsfolk, og på morfarsida småbønder. Jeg fikk nok husmannsånden inn med morsmelka.

På farfarsida er det embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Her har jeg tråklet meg langsomt bakover fordi det har vært lett å ta feil når de samme navnene går igjen i de parallelle slektsgrenene.

På farmorsida har jeg en torpare-gren til Torrskog i Dalsland i Sverige og en gren til bondeslekt i og rundt Andebu i Vestfold.

Etter hvert som jeg reviderer de gamle innleggene, kommer den reviderte utgaven øverst som nytt innlegg. Jeg innser at jeg burde hatt en vanlig hjemmeside. Den gir bedre oversikt, men foreløpig har jeg mer enn nok med å holde bloggen oppdatert.

Slekt i Andebu II

Ingebret Evensen (tipp-tipp), Olea Andersdatter og datteren Karen Olea
(korrigert 7.7.08)

Ingebret var i tjeneste hos Anders Olsen på Skjelbred, faren til Olea, forteller folketellinga som foregikk tidlig i 1801. Litt seinere på året ble de gift som seg hør og bør, og de fikk 7 barn, og 6 av dem vokste opp: Edel f. 1801, Anne, f. 1803, Elen Marie f. 1813, Karen Olea f. 1817, Inger Kristine f. 1819, Andreas f. 1821. (Edel og Karen Olea/Olie kommer jeg tilbake til nedenfor)

Ingebret og Olea ble gift 7. oktober 1801, Forlovere var Mattis Pedersen og Guttorm Hansen. Disse to drev hvert sitt bruk på Skjelbred. Forloveren Guttorm giftet seg hele fire ganger, fikk 12 barn, hvorav 8 vokste opp. FT 1801 angir at de to hjemmeværende barna var ”i sin faders tjeneste” Den yngste var 5 år gammel.

Ingebret Evensen kjøpte en åttendepart av Herre-Skjelbred i 1801 det året han giftet seg. Det var tidligere en adelsgård. Bruket hadde bare en tallkode i bygdeboka, så det er mulig det har et annet daglignavn i dag. Han kjøpte ytterligere en åttendepart i 1838. Det er antakelig flere Skjelbredgårder i dag. Her får man ta en ekskursjon.

Olea kom fra Bøen hvor hun var født i 1766. Hun var datter av Anders Olsen som drev bruk 1.b.b. på Skjelbred 1794-1801. Han døde 1807, 65 år gammel. Anders giftet seg med enka Anne Olsdatter. Med Jacob hadde hun fire barn. Anne døde 83 år gammel i 1822.

Karen Ingebretsdatter Skildbred (tippoldemor) og Ole Andersen Hotvedt

Karen var altså datter av Ingebret. Storeøsteren Edel var gift med Ole Andersen Hotvedt. De hadde bodd på Hotvedt ganske lenge. Edel fikk en del av Skjelbred etter at Ingebret døde i 1840. Da flyttet familien dit, men de solgte sin part av Skjelbred og familien flyttet til Vivestad i Ramnes i 1849.

Jeg lette og lette etter tippoldemor Karen Olie. Jeg har "bladd" i kirkebøker og studert folketellingen i 1865 uten å finne henne. Det eneste som var helt sikkert, var at Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred fikk sønnen Andreas Olsen 23.3.1835, døpt 20.4. samme år i Andebu. (kirkeboka for Andebu)

Barnefaren (som det het den gangen) var Ole Andersen Hotvedt. Ole var gift – men med søsteren til Karen Olie! Karen var 14 år yngre enn Oles kone Edel. Hun var bare 17 år da hun hoppet i høyet med bonden.

Jeg fant ut at Andreas Olsen ble konfirmert i nabosoknet Ramnæs 14 ½ år gammel. (Kirkeboka for Ramnes) Da måtte han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg tenkte meg først at mora, Karen Ingebretsdatter Skildbred flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, men jeg fant ikke navnet hennes blant de utflyttede i noen av kirkebøkene.

Så, etter å ha fått lånt bygdeboka for Andebu fant jeg ut at Ole Andersen flyttet fra Skjelbred til Ramnes i 1849, og at en voksen datter og gutten Andreas fulgte med på lasset. Han hadde altså vokst opp på Hotvedt og Skjelbred hos faren og tanten, mens mora ble gardkjerring på en annen gård! Hun giftet seg nemlig med Nils Jacobsen i 1845 og de fikk sju barn. Dette er jo stoff for en roman, men mysteriet hvor Karen Olie ble av er i alle fall løst.

Slekt i Andebu I

Bygdeboka for Andebu, bind III handler om gårdene i Høyjord og Kodal. Den er ikke lett å finne fram i, men ved å lese de 700 sidene fra perm til perm kom jeg et par skritt videre. Noe av det som gjorde det vrient er at det var forholdvis mange eiendomsoverdragelser og mye flytting mellom gårdene. Det som gjorde det ekstra vrient er at mange av underbrukene på gårdene ikke hadde egne navn.

Jeg har nylig fått kontakt med Lillian Aarholt som holder styr på Aarholtslekta. Dermed får jeg snart opplysninger om Anne Ellefsdatter.

Asgaut Torstensøn (6 tipp)

s. 131 i bygdeboka
Asgaut/Asgut var født 1643. Han kom til Prestegården fra Nordre Sønset. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter. De fikk 10 barn, men bare fire vokste opp: Peder f. 1667, Torsten f. 1670, Anne f. 1672, Ole f. 1679 (soldat i 1703).

Han døde 1698 – hun ca. 1700.

Torsten Asgautsen (5 tipp) og Else Guttormsdatter

s. 131 i bygdeboka
Torsten var bygselsmann på Prestegården etter faren fra ca. 1706 til 1716, da han døde. Han giftet seg med Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee. Hun var født ca. 1681. Torsten og Else fikk fem barn: Asgaut 1705, Randi f. 1708, Ingeborg f. 1711, Tvillingene Guttorm og Dorte f. 1915


Asgaut Torstensen (4 tipp) og Anne Ellefsdatter

Asgaut var født 1705 på Prestegården i Høyjord og døde 1783 på Bøen. Han var gift med Anne Ellefsdatter, og de fikk tre barn sammen: Edel f. 1729, Even, f. 1733 og Ingeborg f. 1738.

Anne Ellefsdatter hadde først vært gift med Even Olsen. De bodde på Sukke, men drev også gården Nordre Myre som underbruk.

Asgaut drev gården Sukke ca. 1728-49. Det var en velstandsgård på den tiden. Fra 1749 til 1785 driver Asgaut gården Bøen.

I bygdeboka refereres til noen oppgjør mellom slektningene, men dette er det ikke mulig å få noe fornuftig ut av (s. 43 og 44 i bygdeboka).

Anne døde i 1739, 43 år gammel. Hun kom fra fra Årholt i Skjee. Der er det i dag gjestegård.

Etter at Anne døde, giftet Asgaut seg med Marthe Andersdatter Bøen, og for tredje gang med Mari Knutsdatter fra Nes, men der ble det ingen barn.

Even Asgautsen (3 tipp)

Even var født i 1733 på Sukke og døde i 1808. Han var først gift med Kari Olsdatter Kirke-Vivestad som han fikk 5 barn med, men bare to vokste opp. Dernest var han gift med Elen (Eli) Ingebretsdatter f. ca. 1745. Elen/Eli døde 1805.

De fikk 3 barn: Ingebret f. 1779, Kristoffer f. 1782 og Anders f. 1787.

Han drev bruk 2a på Skjelbred 1762-1806.
Se s. 275 i bygdeboka

Brede Plade Stoltenberg i Drøbak

Dette kapitlet måtte jeg skrive om fullstendig, fordi jeg opprinnelig tok feil av to brødre, Brede Plade Stoltenberg og Gregers Stoltenberg. Forvekslingen kommer av at Brede hadde Plade som mellomnavn, og at min oldemors mormor hadde arvet dette mellomnavnet. Jeg synes likevel jeg får la de korrigerte opplysningene om Brede være med.

Brede var kjøpmann og forlikskommisær i Drøbak i 1801 som da lå under Ås prestegjeld (FT 1801 Ås). Han var født i 1762 på prestegården i Ås og ble gift med Ulricha Antonetta Alethe Rohde (navnet er skrevet litt forskjellig, ved ulike anledninger), som kom fra Nøtterøy. Vielsen var den 24.4.1785. I 1801 bodde den 76 år gamle svigerfaren Johan Christian Rode i samme hus. Han var enkemann og hadde ”i sin Ungdom faret som Styrman paa China”. Det gjenstår å finne hvor Rohde-navnet kommer fra.

I kirkeboka for Nøtterø finner jeg en pussighet. 15. mars 1885 gifter Enkemann Tomas Tyrholm, kjøpmann fra Son seg med Jomfrun Aletha Sophia Rohde fra Bergen, forlovere: Monsr. Johan Christian Rohde paa Teje og Sr. Jacob Wulfsberg, kjøpmann i Tønsberg. Neste vielse er en drøy måned etterpå. Det er Brede og Ulricha, med J. Chr. Rohde og kjøpmann Nicolai Trane fra Tønsberg som forlovere. (s. 339 i kirkeboka).

Brede og Ulricha hadde i 1801 allerede fire barn, Sara Maria 9 år, Fridrich Anton 8 år, Brede Plade 6 år og Fridricha Antonete 4 år. Enda en sønn, Ulrik Anton var født 13.12.1798 og døde 16.2. året etter.

Småbyens Conditionerede


Både Brede Plade Stoltenberg og hans svigerinne, min tipp-tipp-oldemor, madam Anna Christine Emilie Stoltenberg fra nabobyen Soon vanket i det aller beste selskap i byen. Jeg finner dem som faddere sammen med annet fint folk, bl. a. Niels Carlsen som var byens store sønn og velgjører, han som bygde både kirken og Drøbak Hospital. Drøbak var en småby, men det var sannelig Christiania også på den tiden.

Ulricha Rohde Stoltenberg døde 40 år gammel 3.11.1803. Kirkeboka for Ås var utydelig og tillike sparsom på opplysninger, så noen dødsårsak fant jeg ikke.

Madrassen må ikke bli kald, i alle fall ikke ved juletider...


Husbonden var kjapp med å gifte seg igjen. Allerede 26.2.1804 ble han gift med Elisabeth Severine Bøchmann, f. 14.1.1782. De fikk sønnen Laurentius i januar 1805 (side 330 i kirkeboka for Ås). Hans første svigerfar, Johan Christian Rode, var blant fadderne. Om Brede fikk flere barn med madam Syverine (som hun het i kirkeboka ved barnedåpen) har jeg ennå ikke lett etter. Han hadde i alle fall hjelp i huset, både handelsbetjenter og annet tjenestefolk, og svigerfaren hadde sin egen tjenestepige, men så var Brede også en av de rikeste i distriktet.

I bygdeboka for Frogn, bind 2, står det en del om Brede. Han startet opp som kjøpmann allerede da han var 23 år gammel, og det var vel bare Niels Carlsen som hadde større formue i Drøbak. Brede forsøkte å få tillatelse til å drive transitthandel med utlandet, men magistraten ble mektig vred og mente at det ville ødelegge fullstendig for handelen i Christiania. Brede døde 5.3.1808.

Sønnen Brede var født 19.7.1795 i Drøbak (dåp 17.7.1796?) og døde 17.2.1857 i Hølen. Han var kjøpmann og ble gift med en enkefru Anne Marie fra Vestby (vielse 14.3.1844). Det ser ut som om hennes far het Næss. Bare fire uker seinere på vinteren fulgte han sin datter Nanna til alters i den samme kirken da hun giftet seg med Mads Andreas Selvig i Hølen. I FT 1865 for Hølen er det hans sønn som er husbonde, mens enka sitter med fire barn med typiske Stoltenbergnavn.

Sønnen Laurentius ble sorenskriver i Eiker (død 25.2.1891). Hans bror Fredr. Anton var født 2.10.1793 og ble 30.1.1823 gift med Helene Nicoline Roll i Spydeberg. De fikk en sønn som ble oppkalt etter bestefar Brede Plade. Laurentius døde 30.8.1841 i Son.

Far til Brede var Hendrich Stoltenberg som var sokneprest i Ås og prost. Han var i 1801 77 år gammel og gift for 2. gang med den 42 år yngre Christiane Theodora Grøgaard. Grøgaard var et prestenavn. Hvem den godeste Hendrich var gift med i første ekteskap gjenstår å finne ut.

Martha Spaberg

Jeg fant endelig tippoldemor Martha - i kirkeboka for Vang i Hedmark (1809-27, s. 11). Hun var født 4. januar 1812. Foreldrene var Ole Thomasen og Inge/Inga Michelsdatter, Spaberg. Faddere varHans Christophersen, Lars Hansen, Anne Børresdatter og Mari Monsdatter, alle fra Spaberg. Dessuten var det en Hans og ei Kari Olsdatter, men der var det vanskelig å tyde resten.

Da er det bare å lete etter Ole Thomasen og Inge (eller Inga) Michelsdatter.

Ragna og Nikolai Grønstad, mine oldeforeldre

Det er nokså mye tilgjengelige opplysninger om Nikolai Grønstad. Han hørte med blant samfunnsstøttene på Lillehammer de siste årene han levde.

Nicolai Laurits Hesselberg Grønstad var sønn av prokurator Peter Andreassen Grønstad fra Toten og Martha Spaberg fra Stange. Han kom til verden 16.2.1846 på Østre Toten (Tømmerhoel) og ble døpt 14.4.1846. Faddere var Fuldm. Alfstad og Vaktmester Narum + 3 personer til. (Fåberg Lillehammer Kjøpstad kirkebok 1879-1900). Det gjenstår å finne ut hvorfor hans far tok navnet Grønstad når han residerte på Tømmerhoel, som jeg har forstått var en stor gård. Faren døde da Nikolai var tre år gammel.

Nikolai giftet seg 5. juni 1878 med Emilie Ragna Danelius som var født 25. september 1853. Hun var datter av Johan Fredrik Danelius som var bryggerieier i Kristiania.

De fikk disse barna: Thora, født 25. mai 1879, Egil, født 21. november 1880 og Martha Gudrun, født 18. september 1885.

Nikolai Grønstad ble Medic. Cand. 1872, Compagnikirurg 1880 og Kaptein i Sanitetet 1890.(www.holte.nu) 1872–80 var han på Hamar. 1880–81 var han i Stockholm tilknyttet den norske garden (da Egil ble født) og var reservelege på hudavdelingen på Rikshospitalet 1881–84. På forsiden av Tidsskrift for den Norske Legeforening for ikke lenge siden, er han med på et historisk fotografi av en gruppe leger på Rikshospitalet, ”. . . alle hørte med blant den tids høvdinger innen norsk medisin.”
Fra 1884 var han på Lillehammer og var blant annet med i kommunestyrelsen og var suppleant til Stortinget.

Grønstadparken
Han plantet mer eller mindre egenhendig trær og busker i det som i dag er Grønstadparken på Lillehammer. Det står et bronserelieff av ham på ei steinstøtte i parken. En av hovedgatene er oppkalt etter ham, og han fikk Vasaordenen – antakelig for innsats med å få anlagt jernbanen. Da Oscar II en gang kom til Lillehammer var han med i mottakelseskommiteen.

Han var også venn av Anders Sandvig og hjalp til med å få gjennomslag i bystyret for å få anlagt de Sandvigske Samlinger på Maihaugen.

Han ble dog ingen gammel mann, han døde av ”indre blodforgiftning” 20.6.1899.

Om Ragna Grønstad er det lite å berette. Hun flyttet til Kristiania da hun ble enke og bodde sammen med den 15 år gamle datteren Martha i Rosenkrantz gate 1. Hun sto forøvrig i folkeregisteret også på Lillehammer. Ragna var jo ingen gammel dame, så det kan jo hende at hun giftet seg igjen, men det har jeg ennå ikke funnet ut av. Datteren Thora ble lærerinne, men var bare vikar.

Hva skjedde i verden? (3) Carl Gustav Danelius

Carl Gustav Danelius ble født som svenske i Sverige i 1780 midt under den amerikanske frihetskrig, hvor Frankrike engasjerte seg på utbryternes side. Da Carl Gustav var ett år gammel brøt revolusjonen ut i Frankrike. I Norden var det til en avveksling relativt fredelig. I København ble det produsert kongelig porselen, og da man fant kobolt i fjellet i Modum, ble blåfargeverket opprettet, og det ble etter noen år landets største arbeidsplass.

Helt fredelig var det tross alt ikke svært lenge. Da Carl Gustav var 10 år, gikk norske soldater inn i Sverige under den såkalte tyttebærkrigen, men engelskmennene ba om at vi måtte slutte med denslags, og så var den krigen over.
Året etter var det en storflom på Østlandet som førte til at 68 mennesker døde, og flere hundre husdyr gikk tapt. Det satte for alvor fart på utvandringen fra Gudbrandsdalen til Målselv. I det hele tatt var den første delen av 1800-tallet preget av uår og sult i lange perioder. Ute i Europa gjorde Bonaparte karriere. Da vår Danelius fortsatt var svenske og 16 år gammel, hadde Napokleon fått sine første seire i Italia og Østerrike. Mens Carl Gustav Danelius ble ung mann, kriget franskmenn og britter mot hverandre som best de kunne, men slaget ved Trafalgar gjorde at Frankrike ikke lenger var en stormakt på havet.

Det var krig mellom Danmark/Norge og Sverige fra 1808, og det var britisk handelsblokade. Britene var nok en like vrien fiende som svenskene, for de ødela den dansk-norske flåten eller tok med seg skipene hjem til England. I 1808 var det mange trefninger mellom svensker og nordmenn.

Hva som førte garveren Carl Gustav til Norge, vet jeg ikke. Han kom jo før Norge måtte gå inn i unionen med Sverige. Det kunne ikke ha vært lett å være svenske her i landet under krigen, heller ikke i de første årene under unionen. Han inngikk ekteskapelig union med en av døtrene på Voksen i 1820, et år med revolusjoner i både Spania og Italia. I Norge var det fredelig, selv om Carl Johan ville ha absolutt veto i forhold til det norske stortinget. Han raslet med sabelen, men det ble med det.

Hva skjedde i verden? (2) Jochum Larsen Woxen

Jeg fortsetter å se hva som hendte rundt om i verden da mine aner levde. Hva ble det snakket om på Voksen gård da Jochum vokste opp?

Jochum Larsen Woxen kom til verden i 1720. Da var moren i den anselige alder av 41 år.

Det var historiske tider. Det året duellerte Tordenskiold for siste gang. (Han blev ej meer capabel at svinge meer sin Sabel). Året før hadde Armfeldt beleiret Trondheim, men epidemier herjet blant både svensker og nordmenn. Armfelt ga opp å ta byen og skulle ta seg over fjellet til Sverige. Snøstormen som varte flere døgn tok knekken på over halve hæren på 4000 mann. Like før jul det samme året hadde også Carl XII endt sine dager ved Fredrikssten.

Nede i København var Holberg i ferd med å skrive sine komedier. Jeppe, den Stundesløse og Erasmus kom ut i 1723.

Han ble nok en flittig kirkegjenger, Jochum. Da han var femten år, ble det påbudt kirkegang hver søndag, og den som uteble uten gyldig grunn ble straffet på pungen. Året etter ble konfirmasjonen innført.

Potetdyrkingen kom i gang under Jokums levetid. Ca. 1750 kom de første nedtegnelser om potetdyrking. Kanskje fikk Jokum pølse og potetlompe på bursdagen sin, men jeg tviler.

Hva skjedde i verden? (1) Ole, Jochum og Haakinna

Slektshistorie blir mye en kamp for å finne fram datoer og årstall. Etter hvert som det blir tidfestet fødsler, bryllup og dødsfall får vi en kronologi og kan bygge opp et stamtre. Nå, som vi kan lese kirkebøker hjemme i vår egen arbeidskrok, ser vi at våre forfedres levekår var totalt annerledes. Leser vi litt mellom linjene i kirkebøkene, får vi et ganske skremmende bilde av hvor annerledes tidligere generasjoner levde, med sykdom og tidlig død, fattigdom og strev. Derfor kan det være interessant å se hva som skjedde i Norge og verden utenfor, parallelt med slektsbegivenhetene. Hva annet hendte?


Ole på Lille O

Ole er foreløpig den eldste av mine forfedre jeg har funnet fram til. Han var født i 1621.

Trettiårskrigen var i gang på kontinentet, og et par år tidligere hadde riksadmiral Ove Gjedde erobret Trankebar for Christian 4., og av andre berømte sjøferder er det verdt å merke seg at Mayflower dro over til Amerika og passasjerene grunnla Massachusetts, og at vår nyutnevnte stattholder Jens Munk forsøkte å finne Nordvestpassasjen med to skip. Han kom seg velberget tilbake, men av besetningen på 64 var det bare to som overlevde.

Det hadde vært pest i Bergen og Trondheim.

I Bærum er byggingen av den første masovnen på Bærums verk i gang, og året etter blir Hakadals verk grunnlagt. Begge disse bedriftene har ganske sikkert betydd mye for noen av mine forfedre.

Ole var vel for liten til å forstå at mesteparten av Oslo brant ned da han var tre år gammel. Brannen var sikkert synlig fra Lillo. Christian Quart var ikke sein med å dra ned til Stortorget, stille seg på sokkelen og peke ut hvor borgerne skulle anlegge en ny by. Siden han først var her i landet benyttet han anledningen til å anlegge Konningsberg. At gruvebyen var i ferd med å bli en viktig by forstår vi når vår første offentlige kjørevei på den tiden ble bygd mellom Hokksund og Kongsberg.

Når Ole er tjueto år, kan han kjøpe den første bok som ble trykt i Norge, en almanakk på 24 sider. Året etter er det krig mellom Norge og Sverige. Ole var neppe med i Hannibalfeiden, og vi vet heller ikke om hva han syntes om freden i Brømsebro. Nordmennene trøstet seg sikkert med at det blir satt i gang drift på Røros.

Jochum Olsen Skøyen

Da Jochum ble født i 1655 hadde Cromwell tatt makten i Storbritannia, og britene var i ferd med å kolonisere Jamaica. Under oppveksten hans var det stadig krig et eller annet sted i Europa. Danmark-Norge var i krig med Sverige, og en periode var nesten hele Danmark okkupert av svenskene. I sørøst-Europa begynte tyrkerne å røre på seg, og Sultan Muhammed 4. førte hellig krig mot Østerrike-Ungarn. Ludvig XIV koste seg med sine elskerinner.

Da Jochum giftet seg i 1678 var det full krig mellom Sverige og Danmark-Norge.

Haakinna Jochumsdatter Woxen

Haakinna kom til verden i 1679. Også hun kunne antakelig sitte hjemme og se at Christiania brant da hun var barn. En tredjedel av byen brant ned da hun var sju år gammel. Jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor Skøyen gård lå, men hun kunne sikkert glede seg over at den nye kjøreveien mellom Christiania og Kongsberg endelig ble ferdig da hun var åtte år gammel.

Andreas Flod, 5 fot och 10 tum lång

Jeg fikk denne e-posten forleden dag. Den ansporer til en tur til Sverige med det første.

"Hej Egil

Det finns en bok om Torrskogs socken och den heter "TORRSKOG. En dalslandssocken i ord och bild" som vi i hembygdsföreningen har gett ut.
Dessvärre är den slutsåld, men du kan beställa den på fjärrlån på bibliotek i Norge. Det vet jag att andra norrmän har gjort. I den boken kan du läsa mycket om Torrskogs historia.

Andreas Larsson Flod var född 1820 och han var soldat för Gummenäs rote från 28 jan 1842 till 17 juni 1872. Han var 5 fot och 10 tum lång. Han fick pension och hade tjänat väl.
Familjen bodde på soldattorpet Sätet i Gummenäs. Efter pensioneringen arrenderade han gården Gatan i Gummenäs som han odlade upp och där han byggde ett hus.
Dessa uppgifter har jag hämtat ur boken.

Jag är osäker på om det finns några efterlevande i Torrskog. Det får man i forska om.

Med vänlig hälsning
Berit Fjellman

Oversikt over Klevenslekta - min mors aner

Oversikt over min mors aner, registrert per desember 2010

Jeg er litt stolt over å ha funnet fram til alle mors tippoldeforeldre.


mor
2 Inger Gyda Houg

besteforeldre
2.1 * Anton Kleven
2.2 * Gunhild Pedersen

oldeforeldre
2.11 * * Truls Christiansen
2.12 * * Gunhild Nilsdatter
2.21 * * Peder Olsen
2.22 * * Inger Eivindsdatter (Evensdatter)

tippoldeforeldre
2.11.1 * * * Christian Trulsen Dynge (Antons farfar)
2.11.2 * * * Aase Andersdatter (Antons farmor)
2.12.1 * * * Nils Tollefsen (Antons morfar)
2.12.2 * * * Anne Eriksdatter (Antons mormor)
2.21.1 * * * Ole Johannessen (Gunhilds farfar)
2.21.2 * * * Kari Ivarsdatter (Gunhilds farmor)
2.22.1 * * * Eivind (Even) Olsen (Gunhilds morfar)
2.22.2 * * * Ingeborg Nilsdatter (Gunhilds mormor)

Tipp-tippoldeforeldre
2.11.11 * * * * Truls Kittilsen
2.11.12 * * * * Eli Olsdatter
2.11.21 * * * * Anders Andersen Dynge
2.11.22 * * * * Mari Nilsdatter
2.12.11 * * * * Tollef Nilsen Huken
2.12.12 * * * * Sissel Olsdatter Slevikbråtan
2.12.21 * * * * Erich Haldorsen
2.12.22 * * * * Mari Erichsdatter
2.21.11 * * * * Johannes Olsen
2.21.12 * * * * Astri Pederdatter
2.21.21 * * * * Ivar Torsteinsen
2.21.22 * * * * Kari Olsdatter
2.22.11 * * * * Ola Eivindsen (Evensen)
2.22.12.* * * * Gunbjørg Palmesdatter
2.22.21 * * * * Nils Olsen Skinneseie
2.22.22. * * * * Gunbjørg Torstensdatter

Tipp-tipp-tippoldeforeldre
2.11.11.1 * * * * * Kittil Guulsen
2.11.11.2 * * * * * Gjertrud Trulsen
2.11.12.1 * * * * * Ole ?
2.11.12.2* * * * * Ingeborg Gullichsdatter
2.11.21.1 * * * * * Anders Knutsen
2.11.21.2 * * * * * Margit Eriksdatter
2.11.22.1
2.11.22.2
2.12.11.1
2.12.11.2
2.12.12.1 * * * * *Ole Knutsen Slevikbråtan
2.12.12.2 * * * * *Marte Trulsdatter
2.12.21.1
2.12.21.2
2.12.22.1
2.12.22.2
2.21.11.1 * * * * * Ola Palmesen Flaglia
2.21.11.2 * * * * * Sigrid Ivarsdatter
2.21.12.1 * * * * * Peder Pedersen (d.y.)
2.21.12.2 * * * * * Ingebjørg Hansdatter
2.21.21.1 * * * * * Torsten Eilivsen Kjernli
2.21.21.2 * * * * * (Kari ?)
2.21.22.1 * * * * * Ole Torgeirsen Fyrandeie
2.21.22.2 * * * * * Kari Olsdatter Fyrandeie
2.22.11.1
2.22.11.2
2.22.12.1
2.22.12.1
2.22.12.2
2.22.21.1
2.22.21.2
2.22.22.1
2.22.22.2

Slekt i Vestfold

I våre dager finner vi våre partnere nærmest uten hensyn til geografisk avstand. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet før det vanligste var å slå seg sammen med noen fra bygda en bodde i. og til nød en fra nabobygda. Embetsstanden var unntaket. De hadde en betydelig større "rekkevidde".

Jeg visste ikke at jeg hadde aner i Vestfold, men her kommer det jeg hittil har sporet opp etter at jeg fant bestemor Karoline i kirkeboka for Tønsberg. Det var ikke lett å finne ut av foreldrene hennes heller!

Mannen som ikke ville bestemme seg for når han var født
(redigert 30.3.2009 og 6.1.2010)
Jeg fant altså ut at Andreas Olsen fra Andebu var gift med Elise Marie (Maria Lisa), men hva vet jeg om mannen før han slo seg ned i Tønsberg og seinere på Baggerød?

Det må slås fast at han tross alle varierende opplysninger er født 23.3.1835 og døpt 20.4. samme år i Andebu. I kirkeboka for Andebu kan en lese at faren hans var Ole Andresen Hotvedt. Moren var Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred. Ole var gift – men ikke med barnemoren! Det er litt vanskelig å tyde kirkeboka, men det kan se ut som om Karen er søster til Oles kone!

Ikke bare rømmegraut i slåttonna
Etter å ha konsultert bygdeboka for Andebu og digitalarkivet, kan jeg være ganske sikker på at Karen Olie og svogeren ikke bare hadde kost seg med rømmegraut under høyonna på Hotvedt. Hun bodde hos foreldrene på Skjelbred, men hadde vel vært på besøk hos søsteren som var gardkjerring på Hotvedt, og som var fjorten år eldre.

Det står jo ingen ting i bygdebøker og kirkebøker om hvor unger vokser opp, og jeg visste ingen ting om Andreas annet enn at han måtte være konfirmert. Det som er sikkert er at Andreas Olsen ble konfirmert i Ramnæs 14 ½ år gammel. Da må han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg trodde først at Karen Ingebretsdatter Skildbred hadde flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, og det tok lang tid før jeg fant ut at det ikke hadde skjedd. Det var derimot faren som hadde kjøpt seg ny gård på den andre sida av soknegrensa, i Ramnes, og gutten hadde altså vokst opp hos ham. Karen Olie Ingebretsdatter hadde på sin side giftet seg med Nils Jacobsen som var bonde på en av de andre gårdene i bygda, og sammen fikk de sju barn.

Det tok litt tid å finne Karens far, Ingebret Evensen Skildbred. Han figurerer i kirkeboka som fadder da Andreas ble født, men blant annet var det opplysningene fra Lillian Årholt som gjorde at jeg kom mange ledd bakover.

Et mysterium som er løst, og ett skritt videre
Det var noe som til å begynne med så ut som et mysterium. Jeg slo opp i kirkeboka for Tønsberg for å se hva slags opplysninger jeg kunne finne ved dåpen til barna hans. Jeg ville jo gjerne finne det riktige fødselsåret til Andreas. Som foreldre til Karolines bror Olaf, f. 1879 sto nemlig Andreas Olsen og Dorthea Christiansdatter oppført i klokkerboka, men Elise Andreassen i ministerialboka! Der hadde det nok dryppet for mye på klokkeren, tenkte jeg. Da Olaf ble døpt i 1879, står det: Moderen Marie Elise Flood i merknadsrubrikken i klokkerboka for Tønsberg. I ministerialboka står Elise Andreassen som mor.

Dette fikk en halv forklaring på da jeg kom over vigselsdatoen 7.8.1879. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg opplysninger om vielsen med Maria Lisa Flood. Der kommer det fram at Andreas var enkemann, og at det foreligger attest fra skifteretten 4/8.79 fra Waltermann (? - vanskelig å lese). I sitt første ekteskap var han gift med Dorthea Kristiansdatter som døde 1. april 1876 i Tønsberg. Hun var datter av Christoffer Pedersen. Det var 18 års aldersforskjell da også, men den andre veien. Det var altså 36 års aldersforskjell på de to konene.
Her ser vi også en variant av patronymet Kristiansdatter, datter av Kristoffer!

Jeg har ikke gjort noe for å finne ut mer om Dorthea Kristiansen.

Fortsatt ser jeg det som en merkverdighet at Dortheas navn i det hele tatt nevnes i kirkeboka da Olaf Olsen ble døpt.

Karoline Olsen og søsknene hennes

Det fantes bare én Karoline A. Olsen født 1891, i digitalarkivet FT 1900 i hele Norge. Hun var det tredje barnet i en søskenflokk på fem i en familie på Søndre Baggerød i Borre, like i utkanten av Horten. Faren var Andreas Olsen, skipstømmermann født 1835 fra Høyjord. (Høyjord er den nordligste delen av Andebu i Vestfold.) Mora til Karoline var Elise M. Andriasen f. 1853 i Sverige. Karoline og Andreas hadde fire barn som var født i Tønsberg og et siste som var født i Borre. De måtte følgelig ha flyttet til Baggerød mellom 1886 og 1891.

I folketellinga 1900 sto Karoline oppført som Karoline A. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg henne igjen som Caroline Anette da hun ble døpt. Jeg begynte nå å forstå at fornavn og etternavn ble skrevet etter innfallsmetoden. Morens navn ble nå skrevet Marie Elise Andreassen, altså en ikke ubetydelig vri i forhold til folketellinga. Ved dåpen tituleres Andreas Olsen for Snedker. De bodde da i egen Gaard i Kroggaden. Faddere var Moderen, Andrine Olsen, Landhandler Anders Olsen, Snedker Lars Olsen og Sejlmager Kristoffersen.

Ved en senere barnedåp i familien er familiens adresse Øvre Langgade 144. I dag er det ikke så mange nummer i gata, så den er enten omnummerert, gata er delt eller opplysningene i kirkeboka er feil. (Kanskje hadde jeg bare misforstått skrifttegnene).

Karolines søsken
Det var motstridende opplysninger også om Andreas Olsen. I kirkebøkene finner vi litt forskjellige data på ham da barna hans ble døpt. Et sted sto det han var født 28.1.1846. Det gjorde arbeidet med å finne ut av saken noe forvirrende, men til slutt falt brikkene på plass.

Han hadde altså fem barn i 1900. Alle hadde etternavnet Olsen.

Det eldste barnet var sønnen Olaf, født i 1879. I FT 1900 sto det som merknad at han var døvstum og at han var fotografarbeider.

Det neste barnet var Karoline Anette født i 1881.

Da Hans Ditlef (f. 1983) ble døpt, står det at faren Andreas var født i 1835.

Da Valborg Marie f. 9.9.1886 ble døpt 10.10. samme år, står det klart og tydelig at faren var født 23.3.1835 og mora 10.7.1853.

Da Anna Elisa (f. 2.8.1891) ble døpt 13.9.1891 står det at både Andreas og kona Elise Marie var 36 år gamle.

I dåpsprotokollene for de andre barna finner vi som faddere Lars Olsen som en gjenganger. Josefina Olsen, Alma Marie Andersen på nabobruket på Baggerød, bonde Torvaldsen Tveiten, Pige …. Andreasdtr., Ellen Iversen Røre, Rebekka Jakobsen, Constanse Hansen, Matros Edvard Andreassen, Pige Andrea Eilertsen, Anton Olsen , Kone Marie Mar….?, Alma Marie Andersen Baggerød, Maler Nils Iversen.

Nils Iversen Røre jobbet på Carljohansvern og var gift med Elen som var fra Høyjord.

Hvem surret med datoene?
Enten var vår glade oldefar en luring når det gjaldt å ljuge på alderen, eller så surret prestene og klokkerne med datoene. Det er i alle fall ganske sikkert at navn ble skrevet etter innfallsmetoden av prester og klokkere på den tiden, men datoer var de ikke så slurvete med. Likevel har det altså vært feilskrift både når det gjelder Karoline og faren hennes.

Men noe er sikkert, at Karoline Anette Olsen/Bjerkeli er født 8.10.1881, og at det stemmer med opplysningene i kirkeboka i Tønsberg. Senere har jeg konstatert at det også stemmer med opplysningene i gravregisteret. Da får det ikke hjelpe at kirkeboka for Kampen, i forbindelse med at min far ble døpt, oppgir at hun var født i 1884.

Mysteriet Karoline

Å lete etter farmor var ingen enkel jobb. Den eneste opplysningen jeg hadde var at hun skulle hete Carla Bjerkeli og var gift med en som hadde en ledende stilling på Nationaltheatret. Jeg fant etter hvert fram til fars fødselsdata i kirkeboka for Kampen. Fars foreldre var Egil Grønstad f. 1880 og Karoline A. Olsen f. 1884, og det var ikke vanskelig å konkludere med at at Carla var et klengenavn for Karoline. Så var det å lete etter Karoline A. Olsen født i 1884.

Bjerkeli på Nationaltheatret
Jeg regnet med å finne ut av saken hvis jeg fant fram til Bjerkeli, som hadde hatt sitt virke ved Nationaltheatret. Det var ikke så vanskelig, for Kaspar Bjerkeli var den eneste instruktøren og regissøren i en lang periode. Jeg fant etter en del leting at Karoline og Kaspar ble viet i Fagerborg kirke i 1910. (lysning i april), men i lysningsregisteret er det ingen andre opplysninger enn navnene på forloverne Harald Josef Aimarsen og Hans Alfred Hansen. Vigselsboka var ikke lagt ut på nettet.

Løsningen lå i gravregisteret
Jeg holdt på å gi opp, og hadde tenkt å gå innom Nationaltheatret for å finne ut hvor mannen hennes hadde bodd, for så å kunne finne fram til den rette Karoline Olsen. Så kom jeg over DIS.
I gravstedsregistret www.disnorge.no fant jeg gravstedet til Kaspar Bjerkeli, f. 5.4.1882, d. 19.4.1970. På samme gravplass: Karoline A. Bjerkeli, f. 8.10.1881 d. 1.6.1966. De er begravd på V. Gravlund, F. 313, R00, G nr 024.

Dermed var den gåten løst, til tross for at fødselsåret ikke var riktig i kirkeboka for Kampen. Det måtte i alle fall være riktig person - trodde jeg.

I Gravferdsetaten i Oslo opplyste en hyggelig dame som bladde i protokollene, nærmest i en bisetning, at det var ytterligere to personer i graven på Vestre Gravlund: Fridtjof Storkaas, f. 18.6.1891, død 22.7.1974 og Gudrun Storkaas 17.6.04 – 5.11.90. Jeg håpet at det fantes noen som fortsatt ”eide” gravstedet, og fikk vite at fester av graven var Ole Henrik Storkaas, Bergliveien 24 a, Slemmestad. Han kunne opplyse at Gudrun var hans farmor, og at hans far Svein bodde i Åsgårdstrand.

Dermed følte jeg at jeg virkelig var på sporet. Jeg kom i kontakt med Svein Storkaas som altså er dattersønn av Karoline, og jeg gledet meg virkelig til å få snakke med ham. Jeg hadde en hyggelig telefonsamtale, og jeg hadde kontakt med e-post som jeg ikke har fulgt opp. (min feil)

I kirkeboka for Kampen står det som anmerkning til Fritz fødsel at det var første leiermål. Dermed gikk jeg ut fra som helt sikkert at Fritz var Karolines første barn. Så kom jeg til å se på fødselsdatoene igjen, og da så jeg til min forskrekkelse at Fritz var to år yngre enn halvsøsteren Gudrun. Dermed trodde jeg at jeg hadde bommet fullstendig. Dette var pinlig i forhold til Svein Storkaas. Hva skulle nå han tro?

Gudrun er fortsatt et mysterium
Så gikk det opp for meg at Gudrun ikke nødvendigvis var Kaspar Bjerkelis barn, og at hennes ekteskap med Bjerkeli kunne være barnløst. Da jeg forela dette mysteriet for Svein, skrev han tilbake at Gudrun hadde vokst opp hos sine besteforeldre i Horten, og da falt brikkene på plass igjen. Til tross for at jeg har lett i alle Oslos kirkebøker og flere i Vestfold, har jeg ikke funnet Gudruns dåp, fødsel eller konfirmasjon.

Inger og Fritz Houg - mine foreldre

Å diskutere slekt var ikke noe tema hjemme i familien Houg. Derfor har jeg visst veldig lite om mine foreldres slekt bakover. Min mors foreldre i Hakadal, Gunhild og Anton Kleven, hadde jeg et hyggelig forhold til, og jeg besøkte dem ganske ofte. Mor hadde seks søsken som holdt sporadisk kontakt med hverandre.

Jeg var også innom bestefar og bestemor Houg når vi var i Hakadal. Ved en tilfeldighet fikk jeg vite at de hadde vært min fars pleieforeldre, og at hans biologiske far het Egil Grønstad. Moren hans hadde jeg aldri hørt om. Dette var som nevnt ikke noe det ble snakket om i familien, og jeg var heller ikke den som spurte. Da far begynte å bli skikkelig gammel, spurte jeg om hvem som var hans mor, og jeg måtte nesten dra ut av min fåmælte far at hun het Karla Bjerkeli. Det forteller jeg mer om i bloggen Mysteriet Karoline.

Inger og Fritz i Hakadal
Fritz og Inger bodde begge i Hakadal som unge, men forsvant ut av bygda for å arbeide. Inger hadde husposter, og jeg husker hun fortalte om at hun hadde arbeidet hos en legefamilie i Svelvik og seinere hos en danske, meierist Brendsøe på Vormsund. Den siste besøkte vi noen ganger da jeg var barn.

Fritz og Inger giftet seg på sogneprestens kontor i Nittedal. Det tror jeg Inger syntes var svært forsmedelig - å ikke ha skikkelig kirkebryllup. Hun var et par måneder på vei med meg, men det skulle ikke være noe formelt hinder for kirkebryllup.

Mor var bitter hele livet for at hun ikke hadde fått noen skolegang utover de obligatoriske sju årene. Hun var eldste datteren i Klevenfamilien og hadde passet unger så lenge hun kunne huske til hun flyttet hjemmefra. Hun hadde seks søsken, så det var sikkert alltid noen å skifte bleier på, og den gangen var det ikke snakk om papirbleier, og det fantes heller ikke noen vaskemaskin å slenge møkkableiene i.

Far hadde gått på Borgerskolen i Kristiania og deretter på Oslo Handelsgymnasium. Han var altså pleiesønn hos Bernt Monrad og Marthine Houg i Hakadal. B. M. Houg var kjøpmann og kasserer i den lokale banken som jeg gjetter hadde lokale i bakrommet på butikken. Så ble det oppdaget at kassabeholdningen ikke stemte med regnskapet. Dermed gikk B. M. Houg til sengs og ble der, og der lå han i årevis. Jeg så ham aldri ute av sengen. Jeg vet ikke når dette skjedde, men Fritz ble antakelig i Hakadal til han flyttet til Matrand i Eidskog.

Tiden på Matrand og i Bærum
Fritz arbeidet så vidt jeg vet en tid på kontoret hos Løvenskiold i Hakadal, men flyttet til Eidskog hvor han hadde fått jobb som kontorist på Lundeby gård, som den gang var et svært gods med svære skogeiendommer som tilhørte skipsreder J. B. Stang.

Fritz og Inger flyttet sammen på Lundeby hvor de hadde et lite hus i utkanten av gårdsbebyggelsen, og jeg kom til verden i august 1932. Jeg har noen minner fra tiden der oppe, bare idyll og hygge.

Vi flyttet derfra 1936 eller 1937 til Bærum, hvor Fritz startet opp brensel-, bygningsartikkel- og trelastforretning på Bekkestua i et av uthusene til Nic. O. Ruud som hadde stedets største kolonialforretning. Fritz hadde først en liten Ford lastebil som han kjørte varer med, men fikk seinere en ny, som jeg syntes var veldig stor. Han hadde også en personbil, en fransk Donnet, som jeg husker brant opp utenfor huset.

Krigsårene
På Bekkestua fikk jeg en bror i 1938, og året etter kom Eyvor, og så kom krigen. Krigen gjorde at det ble bråstopp på all bygging. Far klarte ikke å drive forretningen, men han hadde jo ny lastebil og startet transportforretning i stedet.

Høsten 1939 flyttet vi til en nybygd firemannsbolig på Vøyenenga. Far kjørte melk fra bøndene i Bærum til meieriet i Oslo. Det ble bokstavelig talt et kjør. Bensinrasjoneringen under krigen gjorde at han måtte sette en Imbert gassgenerator på bilen og fyrte opp bilen med knott. Det gjorde at butikken gikk videre, men arbeidet var jo så mye tyngre. Han hadde av og til en sjåfør som avløste ham, og på den tiden fantes ikke frostvæske å ha i kjølesystemet. Kjølevannet måtte tømmes hver kveld hvis det var fare for nattefrost, og fylles på igjen om morgenen. Bilen sto jo ikke i noen oppvarmet garasje. Da denne hjelpemannen en kveld hadde "glemt" å tømme radiatoren, og det ble kaldere enn beregnet om natta, ble motorblokka sprengt, og noen ny var det ikke mulig å få. Dermed var det slutt på transportforretningen.

Far fikk jobb i Horten hos en entreprenør som hadde sin base i Lillestrøm. Det meste han drev med var sikkert anlegg for tyskerne, i likhet med de fleste andre virksomheter som var i gang under krigen. Etter et par år flyttet vi til Strømmen, til en leilighet i Strømmens fineste gård, som entreprenøren eide. Fritz arbeidet fortsatt som materialforvalter hos den samme entreprenøren.