Rasmus Wold d.e.

Jeg har vært svært opptatt av vriompeisen Rasmus Wold, vriompeis i den mening at jeg sleit veldig for å bli sikker på identiteten og herkomsten hans. For veldig lenge siden fant jeg ut at han var min oldemors oldefar, men denne Rasmus hadde som vanlig for eldstesønner på den tiden en farfar med samme navn, Det viste seg at Rasmus d.e. både var min (på svensk manér: f = far, m = mor) ffmmfff og min ffmfmmf. Han var samtidig oldefar til Johan Fredrik Danelius og til Thora Johanne Wold. Disse ble gift og foreldre til min oldemor Ragna Elise Danelius.

Rasmus d.e. brukte navnet Rasmus Olsen Wold, og da var det nærliggende å tro at han kom fra en gård som het Vold eller noe slikt. Det var slett ikke enkelt å finne ut at faren hans hadde fikset litt på gårdsnavnet Gran(a)volden hvor han var født og brukte det som familienavn etter at han kom til Aker.  

Denne eldste Rasmus er i motsetning til sønnesønnen et relativt ubeskrevet blad. Det som er sikkert er at han kom til verden i 1735 og døde bare tretti år gammel, men han rakk både å gifte seg og få sin førstefødte, datteren Anne, døpt i Bamble kirke i 1761. To år seinere blir også sønnen Ole født der. Familien bodde da på industristedet Herre. Rasmus må ha flyttet tilbake til Aker før 1766, for han dør i Aker før yngstedatteren Gunhild blir døpt i april dette året.

 Hvorfor dro Rasmus til Herre?

Jeg har ikke funnet ut hvorfor Rasmus dro til Bamble i Telemark, for han hadde sikkert alle muligheter til å slå seg fram i området langs Akerselva hvor faren, Ole Nielsen (Wold) ”fra Saugene” hadde gjort det ganske bra. Jeg setter Wold i parentes, for han gikk visstnok helst under navnet Ole Nielsen ved Saugene. Om det ikke er sammenblanding hos meg med en annen Ole Nielsen, ble han etter hvert kjøpmann og standskaptein i Kristiania.

Herre i Bamble var blant de første moderne industristedene her i landet og det kan tenkes at Rasmus var ute for å lære nye produksjonsmetoder, eller han hadde planer om å gjøre karriere i det blomstrende forretningslivet der. Vel, han døde før han fikk vist hva han hadde lært på Herre, men han rakk å bli far til to barn som begge er mine aner.

Ei skikkelig julenøtt

Til innledning vil jeg bare si, at hvis du skal finne ut av slektsforskingens irrganger, er det en stor fordel å være medlem av DIS-Norge. Du kan riktignok benytte deg av noen av tjenestene der uten å være medlem, men den beskjedne kontingenten har virkelig gitt meg mye.

Hvor kom Rasmus Wold fra?

Jeg hadde i lange tider forsøkt å finne ut av hvor oppkomlingen Rasmus Wold i Son kom fra. Han kom som handelsbetjent til ladestedet under oppgangstidene omtrent på den tiden vi gikk i union med svenskene. Handelsbetjenen svingte seg opp og giftet seg etter noen år med dattera til byens store kjøpmann Gregers Stoltenberg. Rasmus skulle ha kommet fra en gård i Aker, men jeg fant ikke den rette koplingen, og rotet meg i stedet skikkelig bort. Først da jeg etterlyste data om ham på brukerforumet i DIS, fikk jeg de opplysningene som gjorde at jeg kunne slette Rasmus Bernsen fra lista over forfedre.

Jeg hadde allerede én Rasmus Wold i slektstreet, bondesønn fra Hadeland og født 1735, og regnet med at det kunne være en slektsforbindelse mellom de to rasmusene, men nei! Jeg lette og lette og kom lenger og lenger bort fra Son.
Løsningen kom da soningen Jan E. Johansen ga meg en ledetråd. Rasmus hadde nemlig en søster som også ble godt gift i Son. Karen Christine som døde 1862, var gift med Peter Thorne, en annen av byens rike kjøpmenn. Stoltenberg, Thorne og Wold hørte til den lille, men rike byens sosietet. Et søskenpar hadde gjerne felles foreldre, og da var det lettere å pusle videre.

Søsteren ble nøkkelen til å løse gåten

Det neste tipset var at Rasmus i folketellinga 1801 bodde hos sin morbror Tron Nerdrum som hadde overtatt Stalsberg gård på Strømmen. Da var han 6 år og ”til opfostring”.  Det var ikke uvanlig hvis begge foreldrene var døde, men her sto jeg overfor en av tidens sjeldnere samlivsbrudd. (Det skulle imidlertid dukke opp flere). På DIS brukerforum fikk jeg tips om at Karen Kristine var døpt i Fet (1797), mens broren var døpt i Vestre Aker (1795). Dermed kunne jeg få bekreftet familiekonstellasjonen.  Jeg ville gjerne sjekke fødsel og dåp og fikk oppgitt en link til kirkeboka. Det var lite tvil om identiteten til Rasmus.

Jeg fant moren hans, Else Olsdatter Nerdrum boende på Froen hovedgård i 1801. Hun bodde hos fetteren Peder Schøyen, var 34 år gammel og i sitt første ekteskap, men hun bodde på gården ”af Charité” og hjalp til med husholdet. Mannen hennes, Ole Rasmussen, bodde på derimot på en gård i Skedsmo. Sønnen Rasmus var som sagt ”til opfostring” på en annen kant av Skedsmo, men datteren måtte ha gjemt seg bort under folketellinga.  Hun var verken sammen med mora eller faren, og ikke på samme gård som broren.

Jeg har lett forgjeves i FT 1801 etter henne, og mye tyder på at hun også kunne være til oppfostring hos slektninger. Jeg fant ei som kunne stemme både med fornavn og alder, men mente først at hun kunne neppe være riktig person, fordi kona på gården het Ane Marie Olsdatter, og da kan hun ikke være søster til Ole Rasmussen! Jeg har henne likevel med som en mulighet, for det kan jo hende at manntallsskriveren har misforstått slektskapet og at det skulle stått ”konens søsterdatter”. Da ville kabalen ha gått opp.

Slik så familien ut på gården Edsvold i Nes prestegjeld i 1801:,

	Nytt hushald	Førenamn	Etternamn	Hushaldstill.	Alder	Sivilstand	Yrke	Kjønn
93673	*	Peder	Torkilds:	Mand	69	Begge i 1ste egteskab	Gaardbruger	M
93674		Ane Marie	Olsd:	Hans kone	53	Begge i 1ste egteskab		K
93675		Ole	Peders	Deres børn	26	Ugivt	Udsat reserve	M
93676		Peder	Peders	Deres børn	16			M
93677		Karen Kirstine	Olsd	Konens broder datter	4			K

Det er ikke avgjørende for meg å fastslå hvor Karen Kristine befant seg i 1801, men ett sted måtte hun ha vært siden hun seinere dukket opp i Son, og noe bedre alternativ har jeg ikke funnet.

At mellomnavnet ble skrevet Kirstine ser jeg ikke som noen feilkilde. Kirstine, Kierstine og Kristine gikk om hverandre og ble like ofte skrevet på gammelmåten med Chr.

Norske sharialover

Bare et lite sitat fra kirkeboka for Aker 1746:

Den 22 Jun: blev begraven et Qvindfolk ved navn Marthe, som var for faae Aar siden komen fra Skjedsmoesogn, og nu havde fød Barn i Dølgsmaal som derved døde, hvorfor hun blev halshuggen, men hendes legeme fik Kirkegaard.

De gamle er utvilsomt eldst

Under opprydding i mine utallige, håpløst usorterte noater kom jeg over et utropstegn i margen. Det gjaldt min fjerne ane Jochum Olsen Skøyens bror. Han var født i 1650, men fikk sin førstefødte (og sistefødte) i 1822. Da var han 72 år, men kona var bare 48. Det sto ikke nevnt noe om ´assistert befruktning´, men uansett var det en høy alder for førstegangsfødende kvinner.