Sider

mandag 28. februar 2011

Soldaten Andreas Flod, soldattorpet Sätet og bruket Gatan

Gårdene i Dalsland hvor slektningene bodde (1)

Den første dalboen jeg fikk vite om var tippoldefar Andreas Larson Flod. Han var soldat, og hadde følgelig et soldattorp, Sätet i Gummenäs rote. ”Andreas Larsson Flod var född 1820 och han var soldat för Gummenäs rote från 28 jan 1842 till 17 juni 1872. Han var 5 fot och 10 tum lång. Han fick pension och hade tjänat väl”, sto det i Torrskogboken. Han var soldat i 30 år, men heldigvis for ham og etterslekten hadde Sverige endelig gitt seg med sine evinnelige kriger, slik at livet hans ikke ble avsluttet på slagmarken. Etternavnet Flod var et typisk soldatnavn. Noen fikk nok sine soldatnavn i felten etter hvordan de så ut eller tedde seg som soldat, men jeg har inntrykk av at de i fredstid ofte ”arvet” navn etter den soldaten som hadde hatt torpet tidligere. Det må ha vært noe spesielt med soldatnavnene, for også døtrene brukte dette som etternavn. Den siste soldaten som bodde på Sätet var Simon Johannesson Flod, men han er ikke i slekt med Andreas Larson Flod.

Soldattorpet Sätet hadde ligget ca 30 meter sydvest for krysset mellom stora landsvägenoch vägen mot Sund. Huset hadde målt 7 x 4,5 meter, ble revet i 1905 og satt opp igjen i Smälla hvor det brukt til butikk.

Etter at Andreas Flod sluttet som soldat, overtok sønnen Mauritz torpet og jobben som soldat. Andreas forpaktet i stedet eiendommen Gatan i 1872 hvor han ryddet jord og bygde seg hus. Han hadde da en anselig barneflokk, ni barn med kona Kajsa Stina Nilsdotter. Han hadde forresten rukket å bli enkemann før han giftet seg med Kajsa Stina, og også den første kona het Stina Nilsdotter. Med den første kona hadde han ett barn.

Dalsland var allerede da Andreas dyrket opp Gatan et fraflyttingsområde. Etter hvert som de vokste til, flyttet de fleste ungene til Norge eller USA. Bare Natalie Charlotta bodde hos foreldrene under folketellingen i 1890. Sønnen Mauritz var som nevnt soldat, og ble vel boende i Gummenäs.

Charlotta ble gift med Emanuel Henriksson, og de tok over Gatan etter Andreas. Tredje generasjon på Gatan var Johan Henriksson og kona Torborg. I 1988 ble eiendommen solgt til Tommie Olofsson. Da var åkrene tilplantet med skog.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hej med dig. Jeg læste med stor interesse om Soldaten Andreas Flod. Jeg har en tip oldefar, som hed Flod som soldaternavn født i 1819 i en lille by nær Lund. Jeg har undret mig over, hvorfor han blev kaldt Flod.

Jeg har lidt svært ved at forstå om en Rote soldat også var en husar. Min Flod var husar i det Skånske Regiment, men om hans far står der, han var Rote soldat. Jeg undrer mig også, om en husar selv meldte sig som soldat, eller det var tvunget.

Du har oplysninger om Andreas højde med mere, hvordan får man det? Jeg kan ikke finde ud af, om der findes soldater papirer på soldaterne, som man kan få kopier af. Han er ikke i knekt registret online.

Sjovt nok kaldte hans efterkommere i Sverige sig også Flod, mens de i Danmark fik hans fornavn Nils til efternavn. Det er ligesom Andreas efterkommere som kaldte sig Flod.

Tusinde tak for din gode historie!!

Venlig hilsen,

Helle i Danmark

Egil Houg sa...

Hei Helle

Opplysningene om Andreas Flof stammer fra Torrskogboken, en bygdebok Det er nok tilfeldig at soldatopplysningene sto der. Jeg har ikke særlig kjennskap til de svenska soldatregistrene, men vet i alle fall at det var vanlig at soldatene fikk korte, enkle navn, som gjerne fulkgte soldattorpet.

Jeg har inntrykk av at de som ble soldater meldte seg av økonomiske grunner. De fikk jo bruke en rimelig stor jordeiendom, men med den risiko at de kunne bli kalt ut i krig.