I 1715 kunne Trond gledet seg over at han hadde fått løfte om ekteskap med Berte Halvordatter på Tøyen i Hakadal, men til Tronds forskrekkelse fikk han høre at Berte skulle gifte seg med en annen. I et samfunn hvor det var vanlig at foreldrene i høy grad var med på å bestemme hvem barna fikk lov å gifte seg med var nok dette ikke helt i tråd med hva som var god tone blant storbøndene. Det var heller et uvanlig eksempel på brurehandel hvor foreldrene til både frieren på Skøyen og til den gifteferdige jenta på ikke regnet med at bruden skulle ha egen mening om hvem hun ville gifte seg med. Bygdeboka forteller nemlig at Embret Guttormsen fra Nannestad også hadde gjort sine hoser grønne på Tøyen, og at jenta heller ville gifte seg med ham.
Trond gikk til soknepresten og gjorde innsigelse til at han skulle vie Embret og Berte, og så endte saken i retten. Der gikk det ikke bedre enn at retten fant at Berte kunne gifte seg med Embret. Om det var jentas skjønnhet, sjarm, vidd eller medgift som var mest fristende for rivalene, sier bygdeboka ingenting om. Til tross for at Embret fikk tilbud om anselige hundre riksdaler for å trekke seg fra partiet, måtte Trond bare innse at slaget var tapt.
Trond satte i alle fall i gang med å leite etter ei annen berte, og (godt for meg!) var han heldigere med frieriet til Berte Persdatter fra Skogvold i Skedsmo. Berte ville han ha, og Berte fikk han.
Det ser ikke ut som om de to rivalene Trond og Embret blei fiender av denne rettssaken. Det var kanskje et plaster på såret at en av sønnene til Trond ble gift med brordatteren til Berte Halvorsdatter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar