Sider

onsdag 25. november 2009

Prester, nøklepiker og rådskoner

En av Else Dorothea Strangers aner er presten Amund Ellingsen som ble født ca. 1500. Han er altså min 10. tipp, 14 generasjoner bakover. Ole Arild Vesthagen har skrevet om ham og hans "rådskvinne" Kirsten Olsdatter. De hadde etter sigende sju barn sammen. I en e-post til meg skriver Vesthagen at det kan være overdrevet at de hadde så mange barn, men at det er dokumentert at i alle fall to vokste opp: Magdalena Amundsdatter (hans ane) og Anne Amundsdatter som altså er en av mine eldste kjente aner.

Vesthagen skriver:
"Amund Ellingsen ble født omkring århundreskiftet 1400/1500. Det er ikke kjent hvor han kom fra. Etter endt teologisk utdannelse i Tyskland kom han som prest til Norderhov i biskop Mogens Lauritsens tid (1513-1537), altså i katolsk tid. Han ble senere forflyttet til Gran, og ved reformasjonen i 1537 gikk han over fra å være katolsk prest til å bli luthersk prest. Han ble kallet til prost av biskop Hans Reff, og var også kannik ved domkirken i Hamar. Amund døde i 1573.

Kirsten Olsdatter ble født på Ringerike omkring 1510-1520. Hennes foreldre var Ole (NN) og Ragne Halvorsdatter. Amund og Kirsten skal ha fått 7 barn, men bare to oppnådde voksen alder:
1. Magdalene Amundsdtr. Hilden
2. Anne Amundsdtr.

De viktigste opplysningene om Amund og Kirsten finnes i et dokument datert 10.12.1593
Der oppgis det at Amund Ellingsen kom fra Tyskland i biskop Mogens tid og ble beskikket som prest på Ringerike. En enke der, Ragne Halvorsdatter, hadde en ung datter, Kirsten Olsdatter, som Amund tok som sin “nøklepike” (husholderske). Da hun hadde vært der en stund “besov” han henne. Da Amund ble kallet til prest på Gran ble Kirsten med og var hans “rådskvinne” i mange år. Prestene måtte jo leve i sølibat! De fikk 7 barn sammen. Siden ble Kirsten gift med Peder Rolfsen Morstad. Det ble refert fra et tidligere dokument av 2.11.1574 der lensmannen på Ringerike opptok vitnemål om Kirsten. Det ble også refert fra et dokument fra 1575 der Gudmund Hilden opptok vitnemål om sin svigermor. Da Kirsten døde, levde to av barna, Magdalene Amundsdtr. og Anne Amundsdtr. Den eldste, Magdalene, ble gift med Gudmund Hilden, og Anne (min 9. tipp) ble gift med Torsten som da (dvs. 1593) var sogneprest på Gran.

Som katolsk prest hadde ikke Amund anledning til å gifte seg. Men det var ikke uvanlig at prester hadde “rådskvinner”, eller samboere for å bruke et moderne uttrykk, og det var heller ikke uvanlig at de fikk barn med disse. Historiske kilder viser at de katolske prestenenes rådskvinner ble vel aktet og respekter av allmuen.
Amund tituleres i flere kilder som mester eller magister, dvs. han hadde udannelse fra et universitet."

søndag 22. november 2009

Else Dorothea Strangers aner

Per Nermo har lagt ut en anselig mengde slektsdata på nettet (www.nermo.org). Da jeg tilfeldigvis googlet Else Dorothea Stranger, kom jeg til hjemmesidene hans, og dermed hadde jeg en masse nye opplysninger, mange slektsledd bakover.

Nå gjenstår å supplere og kryssjekke disse, og forsøke å finne sammenhengen. For første gang finner jeg aner i Danmark og på kontinentet. Det gjør at jeg må repetere historien i årene etter reformasjonen. Sånn sett er slektshistorie en innfallsport til politisk og økonomisk historie.

Min fjerde tipp, Else Dorothea Stranger tilhører det jeg kaller embetsmannsgrenen i slektstreet mitt. Forskjellen mellom embetsmenn og på den ene siden og bønder og husmenn på den andre er den geografiske mobiliteten. Embetsmennene sender sine sønner til universitetet i København, og døtrene blir gjerne gift med andre embetsmenn eller til nød en storbonde. Disse flytter omkring i landet. Bønder og husmenn har atskillig mer redusert aksjonsradius når de skal finne makkere. 

Else Dorotheas aner kommer fra så fjerne steder som Lübeck, Øst-Flanderen og Rügen. Mange har vært prester i Danmark og Norge. Blant hennes aner har jeg funnet den første lutherske biskopen i Bergen, enkedronning Dorotheas livlege og Fredrik IIs hoffsanger.

Det som stadig slår meg er at mine forfedre kommer fra alle samfunnslag. Ingen av dem er viktigere enn den andre. Jeg må dessuten forutsette at det kan være mange feilkilder. Det gjør likevel at jeg går ut fra at slektstreet er noenlunde riktig selv om kanskje et og annet farskap ikke er i samsvar med hva som seinere har kommet i kirkeboka. Derfor sier jeg at personene jeg fører opp som mine aner kan være mine genetisk sett riktige forfedre.