Brede Plade Stoltenberg i Drøbak

Dette kapitlet måtte jeg skrive om fullstendig, fordi jeg opprinnelig tok feil av to brødre, Brede Plade Stoltenberg og Gregers Stoltenberg. Forvekslingen kommer av at Brede hadde Plade som mellomnavn, og at min oldemors mormor hadde arvet dette mellomnavnet. Jeg synes likevel jeg får la de korrigerte opplysningene om Brede være med.

Brede var kjøpmann og forlikskommisær i Drøbak i 1801 som da lå under Ås prestegjeld (FT 1801 Ås). Han var født i 1762 på prestegården i Ås og ble gift med Ulricha Antonetta Alethe Rohde (navnet er skrevet litt forskjellig, ved ulike anledninger), som kom fra Nøtterøy. Vielsen var den 24.4.1785. I 1801 bodde den 76 år gamle svigerfaren Johan Christian Rode i samme hus. Han var enkemann og hadde ”i sin Ungdom faret som Styrman paa China”. Det gjenstår å finne hvor Rohde-navnet kommer fra.

I kirkeboka for Nøtterø finner jeg en pussighet. 15. mars 1885 gifter Enkemann Tomas Tyrholm, kjøpmann fra Son seg med Jomfrun Aletha Sophia Rohde fra Bergen, forlovere: Monsr. Johan Christian Rohde paa Teje og Sr. Jacob Wulfsberg, kjøpmann i Tønsberg. Neste vielse er en drøy måned etterpå. Det er Brede og Ulricha, med J. Chr. Rohde og kjøpmann Nicolai Trane fra Tønsberg som forlovere. (s. 339 i kirkeboka).

Brede og Ulricha hadde i 1801 allerede fire barn, Sara Maria 9 år, Fridrich Anton 8 år, Brede Plade 6 år og Fridricha Antonete 4 år. Enda en sønn, Ulrik Anton var født 13.12.1798 og døde 16.2. året etter.

Småbyens Conditionerede


Både Brede Plade Stoltenberg og hans svigerinne, min tipp-tipp-oldemor, madam Anna Christine Emilie Stoltenberg fra nabobyen Soon vanket i det aller beste selskap i byen. Jeg finner dem som faddere sammen med annet fint folk, bl. a. Niels Carlsen som var byens store sønn og velgjører, han som bygde både kirken og Drøbak Hospital. Drøbak var en småby, men det var sannelig Christiania også på den tiden.

Ulricha Rohde Stoltenberg døde 40 år gammel 3.11.1803. Kirkeboka for Ås var utydelig og tillike sparsom på opplysninger, så noen dødsårsak fant jeg ikke.

Madrassen må ikke bli kald, i alle fall ikke ved juletider...


Husbonden var kjapp med å gifte seg igjen. Allerede 26.2.1804 ble han gift med Elisabeth Severine Bøchmann, f. 14.1.1782. De fikk sønnen Laurentius i januar 1805 (side 330 i kirkeboka for Ås). Hans første svigerfar, Johan Christian Rode, var blant fadderne. Om Brede fikk flere barn med madam Syverine (som hun het i kirkeboka ved barnedåpen) har jeg ennå ikke lett etter. Han hadde i alle fall hjelp i huset, både handelsbetjenter og annet tjenestefolk, og svigerfaren hadde sin egen tjenestepige, men så var Brede også en av de rikeste i distriktet.

I bygdeboka for Frogn, bind 2, står det en del om Brede. Han startet opp som kjøpmann allerede da han var 23 år gammel, og det var vel bare Niels Carlsen som hadde større formue i Drøbak. Brede forsøkte å få tillatelse til å drive transitthandel med utlandet, men magistraten ble mektig vred og mente at det ville ødelegge fullstendig for handelen i Christiania. Brede døde 5.3.1808.

Sønnen Brede var født 19.7.1795 i Drøbak (dåp 17.7.1796?) og døde 17.2.1857 i Hølen. Han var kjøpmann og ble gift med en enkefru Anne Marie fra Vestby (vielse 14.3.1844). Det ser ut som om hennes far het Næss. Bare fire uker seinere på vinteren fulgte han sin datter Nanna til alters i den samme kirken da hun giftet seg med Mads Andreas Selvig i Hølen. I FT 1865 for Hølen er det hans sønn som er husbonde, mens enka sitter med fire barn med typiske Stoltenbergnavn.

Sønnen Laurentius ble sorenskriver i Eiker (død 25.2.1891). Hans bror Fredr. Anton var født 2.10.1793 og ble 30.1.1823 gift med Helene Nicoline Roll i Spydeberg. De fikk en sønn som ble oppkalt etter bestefar Brede Plade. Laurentius døde 30.8.1841 i Son.

Far til Brede var Hendrich Stoltenberg som var sokneprest i Ås og prost. Han var i 1801 77 år gammel og gift for 2. gang med den 42 år yngre Christiane Theodora Grøgaard. Grøgaard var et prestenavn. Hvem den godeste Hendrich var gift med i første ekteskap gjenstår å finne ut.

Martha Spaberg

Jeg fant endelig tippoldemor Martha - i kirkeboka for Vang i Hedmark (1809-27, s. 11). Hun var født 4. januar 1812. Foreldrene var Ole Thomasen og Inge/Inga Michelsdatter, Spaberg. Faddere varHans Christophersen, Lars Hansen, Anne Børresdatter og Mari Monsdatter, alle fra Spaberg. Dessuten var det en Hans og ei Kari Olsdatter, men der var det vanskelig å tyde resten.

Da er det bare å lete etter Ole Thomasen og Inge (eller Inga) Michelsdatter.

Ragna og Nikolai Grønstad, mine oldeforeldre

Det er nokså mye tilgjengelige opplysninger om Nikolai Grønstad. Han hørte med blant samfunnsstøttene på Lillehammer de siste årene han levde.

Nicolai Laurits Hesselberg Grønstad var sønn av prokurator Peter Andreassen Grønstad fra Toten og Martha Spaberg fra Stange. Han kom til verden 16.2.1846 på Østre Toten (Tømmerhoel) og ble døpt 14.4.1846. Faddere var Fuldm. Alfstad og Vaktmester Narum + 3 personer til. (Fåberg Lillehammer Kjøpstad kirkebok 1879-1900). Det gjenstår å finne ut hvorfor hans far tok navnet Grønstad når han residerte på Tømmerhoel, som jeg har forstått var en stor gård. Faren døde da Nikolai var tre år gammel.

Nikolai giftet seg 5. juni 1878 med Emilie Ragna Danelius som var født 25. september 1853. Hun var datter av Johan Fredrik Danelius som var bryggerieier i Kristiania.

De fikk disse barna: Thora, født 25. mai 1879, Egil, født 21. november 1880 og Martha Gudrun, født 18. september 1885.

Nikolai Grønstad ble Medic. Cand. 1872, Compagnikirurg 1880 og Kaptein i Sanitetet 1890.(www.holte.nu) 1872–80 var han på Hamar. 1880–81 var han i Stockholm tilknyttet den norske garden (da Egil ble født) og var reservelege på hudavdelingen på Rikshospitalet 1881–84. På forsiden av Tidsskrift for den Norske Legeforening for ikke lenge siden, er han med på et historisk fotografi av en gruppe leger på Rikshospitalet, ”. . . alle hørte med blant den tids høvdinger innen norsk medisin.”
Fra 1884 var han på Lillehammer og var blant annet med i kommunestyrelsen og var suppleant til Stortinget.

Grønstadparken
Han plantet mer eller mindre egenhendig trær og busker i det som i dag er Grønstadparken på Lillehammer. Det står et bronserelieff av ham på ei steinstøtte i parken. En av hovedgatene er oppkalt etter ham, og han fikk Vasaordenen – antakelig for innsats med å få anlagt jernbanen. Da Oscar II en gang kom til Lillehammer var han med i mottakelseskommiteen.

Han var også venn av Anders Sandvig og hjalp til med å få gjennomslag i bystyret for å få anlagt de Sandvigske Samlinger på Maihaugen.

Han ble dog ingen gammel mann, han døde av ”indre blodforgiftning” 20.6.1899.

Om Ragna Grønstad er det lite å berette. Hun flyttet til Kristiania da hun ble enke og bodde sammen med den 15 år gamle datteren Martha i Rosenkrantz gate 1. Hun sto forøvrig i folkeregisteret også på Lillehammer. Ragna var jo ingen gammel dame, så det kan jo hende at hun giftet seg igjen, men det har jeg ennå ikke funnet ut av. Datteren Thora ble lærerinne, men var bare vikar.