Andreas Flod, 5 fot och 10 tum lång

Jeg fikk denne e-posten forleden dag. Den ansporer til en tur til Sverige med det første.

"Hej Egil

Det finns en bok om Torrskogs socken och den heter "TORRSKOG. En dalslandssocken i ord och bild" som vi i hembygdsföreningen har gett ut.
Dessvärre är den slutsåld, men du kan beställa den på fjärrlån på bibliotek i Norge. Det vet jag att andra norrmän har gjort. I den boken kan du läsa mycket om Torrskogs historia.

Andreas Larsson Flod var född 1820 och han var soldat för Gummenäs rote från 28 jan 1842 till 17 juni 1872. Han var 5 fot och 10 tum lång. Han fick pension och hade tjänat väl.
Familjen bodde på soldattorpet Sätet i Gummenäs. Efter pensioneringen arrenderade han gården Gatan i Gummenäs som han odlade upp och där han byggde ett hus.
Dessa uppgifter har jag hämtat ur boken.

Jag är osäker på om det finns några efterlevande i Torrskog. Det får man i forska om.

Med vänlig hälsning
Berit Fjellman

Oversikt over Klevenslekta - min mors aner

Oversikt over min mors aner, registrert per desember 2010

Jeg er litt stolt over å ha funnet fram til alle mors tippoldeforeldre.


mor
2 Inger Gyda Houg

besteforeldre
2.1 * Anton Kleven
2.2 * Gunhild Pedersen

oldeforeldre
2.11 * * Truls Christiansen
2.12 * * Gunhild Nilsdatter
2.21 * * Peder Olsen
2.22 * * Inger Eivindsdatter (Evensdatter)

tippoldeforeldre
2.11.1 * * * Christian Trulsen Dynge (Antons farfar)
2.11.2 * * * Aase Andersdatter (Antons farmor)
2.12.1 * * * Nils Tollefsen (Antons morfar)
2.12.2 * * * Anne Eriksdatter (Antons mormor)
2.21.1 * * * Ole Johannessen (Gunhilds farfar)
2.21.2 * * * Kari Ivarsdatter (Gunhilds farmor)
2.22.1 * * * Eivind (Even) Olsen (Gunhilds morfar)
2.22.2 * * * Ingeborg Nilsdatter (Gunhilds mormor)

Tipp-tippoldeforeldre
2.11.11 * * * * Truls Kittilsen
2.11.12 * * * * Eli Olsdatter
2.11.21 * * * * Anders Andersen Dynge
2.11.22 * * * * Mari Nilsdatter
2.12.11 * * * * Tollef Nilsen Huken
2.12.12 * * * * Sissel Olsdatter Slevikbråtan
2.12.21 * * * * Erich Haldorsen
2.12.22 * * * * Mari Erichsdatter
2.21.11 * * * * Johannes Olsen
2.21.12 * * * * Astri Pederdatter
2.21.21 * * * * Ivar Torsteinsen
2.21.22 * * * * Kari Olsdatter
2.22.11 * * * * Ola Eivindsen (Evensen)
2.22.12.* * * * Gunbjørg Palmesdatter
2.22.21 * * * * Nils Olsen Skinneseie
2.22.22. * * * * Gunbjørg Torstensdatter

Tipp-tipp-tippoldeforeldre
2.11.11.1 * * * * * Kittil Guulsen
2.11.11.2 * * * * * Gjertrud Trulsen
2.11.12.1 * * * * * Ole ?
2.11.12.2* * * * * Ingeborg Gullichsdatter
2.11.21.1 * * * * * Anders Knutsen
2.11.21.2 * * * * * Margit Eriksdatter
2.11.22.1
2.11.22.2
2.12.11.1
2.12.11.2
2.12.12.1 * * * * *Ole Knutsen Slevikbråtan
2.12.12.2 * * * * *Marte Trulsdatter
2.12.21.1
2.12.21.2
2.12.22.1
2.12.22.2
2.21.11.1 * * * * * Ola Palmesen Flaglia
2.21.11.2 * * * * * Sigrid Ivarsdatter
2.21.12.1 * * * * * Peder Pedersen (d.y.)
2.21.12.2 * * * * * Ingebjørg Hansdatter
2.21.21.1 * * * * * Torsten Eilivsen Kjernli
2.21.21.2 * * * * * (Kari ?)
2.21.22.1 * * * * * Ole Torgeirsen Fyrandeie
2.21.22.2 * * * * * Kari Olsdatter Fyrandeie
2.22.11.1
2.22.11.2
2.22.12.1
2.22.12.1
2.22.12.2
2.22.21.1
2.22.21.2
2.22.22.1
2.22.22.2

Slekt i Vestfold

I våre dager finner vi våre partnere nærmest uten hensyn til geografisk avstand. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet før det vanligste var å slå seg sammen med noen fra bygda en bodde i. og til nød en fra nabobygda. Embetsstanden var unntaket. De hadde en betydelig større "rekkevidde".

Jeg visste ikke at jeg hadde aner i Vestfold, men her kommer det jeg hittil har sporet opp etter at jeg fant bestemor Karoline i kirkeboka for Tønsberg. Det var ikke lett å finne ut av foreldrene hennes heller!

Mannen som ikke ville bestemme seg for når han var født
(redigert 30.3.2009 og 6.1.2010)
Jeg fant altså ut at Andreas Olsen fra Andebu var gift med Elise Marie (Maria Lisa), men hva vet jeg om mannen før han slo seg ned i Tønsberg og seinere på Baggerød?

Det må slås fast at han tross alle varierende opplysninger er født 23.3.1835 og døpt 20.4. samme år i Andebu. I kirkeboka for Andebu kan en lese at faren hans var Ole Andresen Hotvedt. Moren var Pigen Karen Olie Ingebretsdatter Skildbred. Ole var gift – men ikke med barnemoren! Det er litt vanskelig å tyde kirkeboka, men det kan se ut som om Karen er søster til Oles kone!

Ikke bare rømmegraut i slåttonna
Etter å ha konsultert bygdeboka for Andebu og digitalarkivet, kan jeg være ganske sikker på at Karen Olie og svogeren ikke bare hadde kost seg med rømmegraut under høyonna på Hotvedt. Hun bodde hos foreldrene på Skjelbred, men hadde vel vært på besøk hos søsteren som var gardkjerring på Hotvedt, og som var fjorten år eldre.

Det står jo ingen ting i bygdebøker og kirkebøker om hvor unger vokser opp, og jeg visste ingen ting om Andreas annet enn at han måtte være konfirmert. Det som er sikkert er at Andreas Olsen ble konfirmert i Ramnæs 14 ½ år gammel. Da må han ha flyttet til Ramnes før 1850. Jeg trodde først at Karen Ingebretsdatter Skildbred hadde flyttet med gutten ganske tidlig etter fødselen, og det tok lang tid før jeg fant ut at det ikke hadde skjedd. Det var derimot faren som hadde kjøpt seg ny gård på den andre sida av soknegrensa, i Ramnes, og gutten hadde altså vokst opp hos ham. Karen Olie Ingebretsdatter hadde på sin side giftet seg med Nils Jacobsen som var bonde på en av de andre gårdene i bygda, og sammen fikk de sju barn.

Det tok litt tid å finne Karens far, Ingebret Evensen Skildbred. Han figurerer i kirkeboka som fadder da Andreas ble født, men blant annet var det opplysningene fra Lillian Årholt som gjorde at jeg kom mange ledd bakover.

Et mysterium som er løst, og ett skritt videre
Det var noe som til å begynne med så ut som et mysterium. Jeg slo opp i kirkeboka for Tønsberg for å se hva slags opplysninger jeg kunne finne ved dåpen til barna hans. Jeg ville jo gjerne finne det riktige fødselsåret til Andreas. Som foreldre til Karolines bror Olaf, f. 1879 sto nemlig Andreas Olsen og Dorthea Christiansdatter oppført i klokkerboka, men Elise Andreassen i ministerialboka! Der hadde det nok dryppet for mye på klokkeren, tenkte jeg. Da Olaf ble døpt i 1879, står det: Moderen Marie Elise Flood i merknadsrubrikken i klokkerboka for Tønsberg. I ministerialboka står Elise Andreassen som mor.

Dette fikk en halv forklaring på da jeg kom over vigselsdatoen 7.8.1879. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg opplysninger om vielsen med Maria Lisa Flood. Der kommer det fram at Andreas var enkemann, og at det foreligger attest fra skifteretten 4/8.79 fra Waltermann (? - vanskelig å lese). I sitt første ekteskap var han gift med Dorthea Kristiansdatter som døde 1. april 1876 i Tønsberg. Hun var datter av Christoffer Pedersen. Det var 18 års aldersforskjell da også, men den andre veien. Det var altså 36 års aldersforskjell på de to konene.
Her ser vi også en variant av patronymet Kristiansdatter, datter av Kristoffer!

Jeg har ikke gjort noe for å finne ut mer om Dorthea Kristiansen.

Fortsatt ser jeg det som en merkverdighet at Dortheas navn i det hele tatt nevnes i kirkeboka da Olaf Olsen ble døpt.

Karoline Olsen og søsknene hennes

Det fantes bare én Karoline A. Olsen født 1891, i digitalarkivet FT 1900 i hele Norge. Hun var det tredje barnet i en søskenflokk på fem i en familie på Søndre Baggerød i Borre, like i utkanten av Horten. Faren var Andreas Olsen, skipstømmermann født 1835 fra Høyjord. (Høyjord er den nordligste delen av Andebu i Vestfold.) Mora til Karoline var Elise M. Andriasen f. 1853 i Sverige. Karoline og Andreas hadde fire barn som var født i Tønsberg og et siste som var født i Borre. De måtte følgelig ha flyttet til Baggerød mellom 1886 og 1891.

I folketellinga 1900 sto Karoline oppført som Karoline A. I kirkeboka for Tønsberg finner jeg henne igjen som Caroline Anette da hun ble døpt. Jeg begynte nå å forstå at fornavn og etternavn ble skrevet etter innfallsmetoden. Morens navn ble nå skrevet Marie Elise Andreassen, altså en ikke ubetydelig vri i forhold til folketellinga. Ved dåpen tituleres Andreas Olsen for Snedker. De bodde da i egen Gaard i Kroggaden. Faddere var Moderen, Andrine Olsen, Landhandler Anders Olsen, Snedker Lars Olsen og Sejlmager Kristoffersen.

Ved en senere barnedåp i familien er familiens adresse Øvre Langgade 144. I dag er det ikke så mange nummer i gata, så den er enten omnummerert, gata er delt eller opplysningene i kirkeboka er feil. (Kanskje hadde jeg bare misforstått skrifttegnene).

Karolines søsken
Det var motstridende opplysninger også om Andreas Olsen. I kirkebøkene finner vi litt forskjellige data på ham da barna hans ble døpt. Et sted sto det han var født 28.1.1846. Det gjorde arbeidet med å finne ut av saken noe forvirrende, men til slutt falt brikkene på plass.

Han hadde altså fem barn i 1900. Alle hadde etternavnet Olsen.

Det eldste barnet var sønnen Olaf, født i 1879. I FT 1900 sto det som merknad at han var døvstum og at han var fotografarbeider.

Det neste barnet var Karoline Anette født i 1881.

Da Hans Ditlef (f. 1983) ble døpt, står det at faren Andreas var født i 1835.

Da Valborg Marie f. 9.9.1886 ble døpt 10.10. samme år, står det klart og tydelig at faren var født 23.3.1835 og mora 10.7.1853.

Da Anna Elisa (f. 2.8.1891) ble døpt 13.9.1891 står det at både Andreas og kona Elise Marie var 36 år gamle.

I dåpsprotokollene for de andre barna finner vi som faddere Lars Olsen som en gjenganger. Josefina Olsen, Alma Marie Andersen på nabobruket på Baggerød, bonde Torvaldsen Tveiten, Pige …. Andreasdtr., Ellen Iversen Røre, Rebekka Jakobsen, Constanse Hansen, Matros Edvard Andreassen, Pige Andrea Eilertsen, Anton Olsen , Kone Marie Mar….?, Alma Marie Andersen Baggerød, Maler Nils Iversen.

Nils Iversen Røre jobbet på Carljohansvern og var gift med Elen som var fra Høyjord.

Hvem surret med datoene?
Enten var vår glade oldefar en luring når det gjaldt å ljuge på alderen, eller så surret prestene og klokkerne med datoene. Det er i alle fall ganske sikkert at navn ble skrevet etter innfallsmetoden av prester og klokkere på den tiden, men datoer var de ikke så slurvete med. Likevel har det altså vært feilskrift både når det gjelder Karoline og faren hennes.

Men noe er sikkert, at Karoline Anette Olsen/Bjerkeli er født 8.10.1881, og at det stemmer med opplysningene i kirkeboka i Tønsberg. Senere har jeg konstatert at det også stemmer med opplysningene i gravregisteret. Da får det ikke hjelpe at kirkeboka for Kampen, i forbindelse med at min far ble døpt, oppgir at hun var født i 1884.

Mysteriet Karoline

Å lete etter farmor var ingen enkel jobb. Den eneste opplysningen jeg hadde var at hun skulle hete Carla Bjerkeli og var gift med en som hadde en ledende stilling på Nationaltheatret. Jeg fant etter hvert fram til fars fødselsdata i kirkeboka for Kampen. Fars foreldre var Egil Grønstad f. 1880 og Karoline A. Olsen f. 1884, og det var ikke vanskelig å konkludere med at at Carla var et klengenavn for Karoline. Så var det å lete etter Karoline A. Olsen født i 1884.

Bjerkeli på Nationaltheatret
Jeg regnet med å finne ut av saken hvis jeg fant fram til Bjerkeli, som hadde hatt sitt virke ved Nationaltheatret. Det var ikke så vanskelig, for Kaspar Bjerkeli var den eneste instruktøren og regissøren i en lang periode. Jeg fant etter en del leting at Karoline og Kaspar ble viet i Fagerborg kirke i 1910. (lysning i april), men i lysningsregisteret er det ingen andre opplysninger enn navnene på forloverne Harald Josef Aimarsen og Hans Alfred Hansen. Vigselsboka var ikke lagt ut på nettet.

Løsningen lå i gravregisteret
Jeg holdt på å gi opp, og hadde tenkt å gå innom Nationaltheatret for å finne ut hvor mannen hennes hadde bodd, for så å kunne finne fram til den rette Karoline Olsen. Så kom jeg over DIS.
I gravstedsregistret www.disnorge.no fant jeg gravstedet til Kaspar Bjerkeli, f. 5.4.1882, d. 19.4.1970. På samme gravplass: Karoline A. Bjerkeli, f. 8.10.1881 d. 1.6.1966. De er begravd på V. Gravlund, F. 313, R00, G nr 024.

Dermed var den gåten løst, til tross for at fødselsåret ikke var riktig i kirkeboka for Kampen. Det måtte i alle fall være riktig person - trodde jeg.

I Gravferdsetaten i Oslo opplyste en hyggelig dame som bladde i protokollene, nærmest i en bisetning, at det var ytterligere to personer i graven på Vestre Gravlund: Fridtjof Storkaas, f. 18.6.1891, død 22.7.1974 og Gudrun Storkaas 17.6.04 – 5.11.90. Jeg håpet at det fantes noen som fortsatt ”eide” gravstedet, og fikk vite at fester av graven var Ole Henrik Storkaas, Bergliveien 24 a, Slemmestad. Han kunne opplyse at Gudrun var hans farmor, og at hans far Svein bodde i Åsgårdstrand.

Dermed følte jeg at jeg virkelig var på sporet. Jeg kom i kontakt med Svein Storkaas som altså er dattersønn av Karoline, og jeg gledet meg virkelig til å få snakke med ham. Jeg hadde en hyggelig telefonsamtale, og jeg hadde kontakt med e-post som jeg ikke har fulgt opp. (min feil)

I kirkeboka for Kampen står det som anmerkning til Fritz fødsel at det var første leiermål. Dermed gikk jeg ut fra som helt sikkert at Fritz var Karolines første barn. Så kom jeg til å se på fødselsdatoene igjen, og da så jeg til min forskrekkelse at Fritz var to år yngre enn halvsøsteren Gudrun. Dermed trodde jeg at jeg hadde bommet fullstendig. Dette var pinlig i forhold til Svein Storkaas. Hva skulle nå han tro?

Gudrun er fortsatt et mysterium
Så gikk det opp for meg at Gudrun ikke nødvendigvis var Kaspar Bjerkelis barn, og at hennes ekteskap med Bjerkeli kunne være barnløst. Da jeg forela dette mysteriet for Svein, skrev han tilbake at Gudrun hadde vokst opp hos sine besteforeldre i Horten, og da falt brikkene på plass igjen. Til tross for at jeg har lett i alle Oslos kirkebøker og flere i Vestfold, har jeg ikke funnet Gudruns dåp, fødsel eller konfirmasjon.

Inger og Fritz Houg - mine foreldre

Å diskutere slekt var ikke noe tema hjemme i familien Houg. Derfor har jeg visst veldig lite om mine foreldres slekt bakover. Min mors foreldre i Hakadal, Gunhild og Anton Kleven, hadde jeg et hyggelig forhold til, og jeg besøkte dem ganske ofte. Mor hadde seks søsken som holdt sporadisk kontakt med hverandre.

Jeg var også innom bestefar og bestemor Houg når vi var i Hakadal. Ved en tilfeldighet fikk jeg vite at de hadde vært min fars pleieforeldre, og at hans biologiske far het Egil Grønstad. Moren hans hadde jeg aldri hørt om. Dette var som nevnt ikke noe det ble snakket om i familien, og jeg var heller ikke den som spurte. Da far begynte å bli skikkelig gammel, spurte jeg om hvem som var hans mor, og jeg måtte nesten dra ut av min fåmælte far at hun het Karla Bjerkeli. Det forteller jeg mer om i bloggen Mysteriet Karoline.

Inger og Fritz i Hakadal
Fritz og Inger bodde begge i Hakadal som unge, men forsvant ut av bygda for å arbeide. Inger hadde husposter, og jeg husker hun fortalte om at hun hadde arbeidet hos en legefamilie i Svelvik og seinere hos en danske, meierist Brendsøe på Vormsund. Den siste besøkte vi noen ganger da jeg var barn.

Fritz og Inger giftet seg på sogneprestens kontor i Nittedal. Det tror jeg Inger syntes var svært forsmedelig - å ikke ha skikkelig kirkebryllup. Hun var et par måneder på vei med meg, men det skulle ikke være noe formelt hinder for kirkebryllup.

Mor var bitter hele livet for at hun ikke hadde fått noen skolegang utover de obligatoriske sju årene. Hun var eldste datteren i Klevenfamilien og hadde passet unger så lenge hun kunne huske til hun flyttet hjemmefra. Hun hadde seks søsken, så det var sikkert alltid noen å skifte bleier på, og den gangen var det ikke snakk om papirbleier, og det fantes heller ikke noen vaskemaskin å slenge møkkableiene i.

Far hadde gått på Borgerskolen i Kristiania og deretter på Oslo Handelsgymnasium. Han var altså pleiesønn hos Bernt Monrad og Marthine Houg i Hakadal. B. M. Houg var kjøpmann og kasserer i den lokale banken som jeg gjetter hadde lokale i bakrommet på butikken. Så ble det oppdaget at kassabeholdningen ikke stemte med regnskapet. Dermed gikk B. M. Houg til sengs og ble der, og der lå han i årevis. Jeg så ham aldri ute av sengen. Jeg vet ikke når dette skjedde, men Fritz ble antakelig i Hakadal til han flyttet til Matrand i Eidskog.

Tiden på Matrand og i Bærum
Fritz arbeidet så vidt jeg vet en tid på kontoret hos Løvenskiold i Hakadal, men flyttet til Eidskog hvor han hadde fått jobb som kontorist på Lundeby gård, som den gang var et svært gods med svære skogeiendommer som tilhørte skipsreder J. B. Stang.

Fritz og Inger flyttet sammen på Lundeby hvor de hadde et lite hus i utkanten av gårdsbebyggelsen, og jeg kom til verden i august 1932. Jeg har noen minner fra tiden der oppe, bare idyll og hygge.

Vi flyttet derfra 1936 eller 1937 til Bærum, hvor Fritz startet opp brensel-, bygningsartikkel- og trelastforretning på Bekkestua i et av uthusene til Nic. O. Ruud som hadde stedets største kolonialforretning. Fritz hadde først en liten Ford lastebil som han kjørte varer med, men fikk seinere en ny, som jeg syntes var veldig stor. Han hadde også en personbil, en fransk Donnet, som jeg husker brant opp utenfor huset.

Krigsårene
På Bekkestua fikk jeg en bror i 1938, og året etter kom Eyvor, og så kom krigen. Krigen gjorde at det ble bråstopp på all bygging. Far klarte ikke å drive forretningen, men han hadde jo ny lastebil og startet transportforretning i stedet.

Høsten 1939 flyttet vi til en nybygd firemannsbolig på Vøyenenga. Far kjørte melk fra bøndene i Bærum til meieriet i Oslo. Det ble bokstavelig talt et kjør. Bensinrasjoneringen under krigen gjorde at han måtte sette en Imbert gassgenerator på bilen og fyrte opp bilen med knott. Det gjorde at butikken gikk videre, men arbeidet var jo så mye tyngre. Han hadde av og til en sjåfør som avløste ham, og på den tiden fantes ikke frostvæske å ha i kjølesystemet. Kjølevannet måtte tømmes hver kveld hvis det var fare for nattefrost, og fylles på igjen om morgenen. Bilen sto jo ikke i noen oppvarmet garasje. Da denne hjelpemannen en kveld hadde "glemt" å tømme radiatoren, og det ble kaldere enn beregnet om natta, ble motorblokka sprengt, og noen ny var det ikke mulig å få. Dermed var det slutt på transportforretningen.

Far fikk jobb i Horten hos en entreprenør som hadde sin base i Lillestrøm. Det meste han drev med var sikkert anlegg for tyskerne, i likhet med de fleste andre virksomheter som var i gang under krigen. Etter et par år flyttet vi til Strømmen, til en leilighet i Strømmens fineste gård, som entreprenøren eide. Fritz arbeidet fortsatt som materialforvalter hos den samme entreprenøren.