Generalconducteur Christoffer Hammer

Min oldemors mormor på farsida, Anna Christine Emilie von Plade Stoltenberg, hadde så fint navn at jeg bare kalte henne Anna Kristine med alle navnene. Jeg fant ganske raskt fram til Stoltenbergslekta, men dette fisefine von Plade hadde jeg derimot større problemer med å finne roten til. Ingen av hennes nærmeste forfedre hadde med dette lille von foran Plade.

På en eller annen måte ble jeg oppmerksom på at det eksisterte en stor dokumentsamling etter Generalconducteur Christopher Hammer som altså var en lidenskaplig samler av dokumenter. Han var ungkar så lenge han levde, og han holdt til på Gran på Hadeland. Den fine tittelen betød at han var ansvarlig for kartverket i Østlandsområdet. Han var svært opptatt av å vise at han hadde adelig herkomst, og gikk ikke av veien for å pynte på dokumenter som skulle bevise hans byrd. På det viset klarte han å "dokumentere" at han stammet fra den pommerske adelsslekten von Plade. Historikeren Vegard Elvestrand, som døde for få år siden, har gjort en grundig gennomgang av Hammers dokumentsamling og avslørt mange av hans slektshistoriske krumspring.

For den som vanker på Polet, er Hammer Ulagret Aquavit et ikke ukjent produkt som er oppkalt etter denne mangsysleren. Vinmonopolet, eller rettere Arcus, har nok overdrevet hans betydning, slik han selv også gjerne gjorde, men han hadde nok en viss betydning for utviklingen av norsk akevitt Han var forresten potetprest, så det forklarer kanskje hans tilbøyelighet til den slags destillater. Han var både teolog, naturviter og topograf, og som sagt glad i dokumenter (og sikkert også akevitt). Den enkleste måten for ham å bli kvitt ubehagelige opplysninger om forfedrene var å klippe bort det som ikke passet.

Vegard Elvestrands bok er en grundig gjennomgang med kildekritikk av mange av Hammers dokumenter. For de som driver med slektsforsking er det ille at mange slektsgranskere ukritisk har lagt Hammers slektshistorier - som sagt med en herlig sammenblanding av fakta og fiksjon - til grunn for sine egne slektsregistre og dermed kommet litt på villspor. Jeg må konstatere at min oldemors bestemor beklageligvis ikke hadde så adelige aner som hennes foreldre tydeligvis hadde antatt. Vi får trøste oss med en akevittskål. Neste gang skal jeg kjøpe en Hammer for å kjenne hvordan den smaker.